Prevensjon, kontrasepsjon eller antikonsepsjon er en fellesbetegnelse for metoder til å hindre svangerskap, til tross for samleie. 

Prevensjon har vært praktisert meget langt tilbake i historien, sannsynligvis siden mennesket ble klar over sammenhengen mellom samleie og befruktning. De midler og metoder som i tidens løp er anvendt i preventivt øyemed, har vekslet betydelig, både hva angår teknisk utforming, pålitelighet og frihet for farlige bivirkninger. Det var  først på 1900-tallet at det ble utviklet pålitelige og stort sett ufarlige prevensjonsmidler. Det helt ideelle prevensjonsmiddel, dvs. som er hundre prosent sikkert, uten bivirkninger, billig i anskaffelse og enkelt i bruk, finnes ikke, men det arbeides atskillig med å utvikle stadig bedre midler og metoder.

Adgangen til å bruke prevensjon har gjennom tidene støtt på mange hindringer. Religiøse oppfatninger, normer og holdninger har ligget hindrende i veien for en rasjonell bruk av prevensjon. Det har til og med vært forbundet med strafferettslig ansvar så vel å annonsere for som å selge preventive midler også i vårt land. Tanken om at det er ethvert individs grunnleggende rett selv å bestemme hvor mange barn det skal sette til verden, er relativt ny. Det samme gjelder myndighetenes medvirkning til veiledning og rådgivning hva angår personlig bruk av prevensjon.

Moderne prevensjon har, sammen med svangerskapsavbrudd ved prevensjonssvikt, muliggjort full styring av vår fruktbarhetsevne.

I alle kulturer til alle tider er det truffet tiltak for å begrense barnetallet, f.eks. langvarig amming, avbrutt samleie, skylling av skjeden etter samleie, ulike remedier som har vært lagt inn i skjeden, og kondomer laget av dyretarmer.

De prevensjonsmidlene som brukes i dag, er alle relativt nye. Kondom og pessar kom med moderne gummiteknologi på 1900-tallet. Sikre perioder kom med oppdagelsen av eggløsningen omtrent på samme tid. Spiraler ble laget av sølv og silke i 1920-årene. Metoden ble gjenoppdaget i slutten av 1950-årene, men spiralen ble da laget av plast. I 1970-årene kom kobberspiralen og i 1990-årene hormonspiralen. P-pillen ble utprøvd i stor skala første gang 1956, ble registrert i Norge 1963, men tillatt som prevensjonsmiddel først 1967.

Prevensjonsmetodene kan deles inn i tre kategorier, hormonelle, mekaniske og naturlige.

Hormonelle metoder omfatter p-pille, minipille, hormoner i form av plaster, vaginalring, implantat (p-stav) og i sprøyteform (p-sprøyte). Alle metoder inneholder (2014) enten en kombinasjon av østrogen og gestagen, eller gestagen alene. I grenseområdet mellom hormonelle og mekaniske metoder står hormonspiralen.

Mekaniske metoder omfatter ellers kobberspiralen (se spiral) og midler som skal brukes i forbindelse med samleie: kondom, pessar og sæddrepende midler. Pessar og sæddrepende midler er ikke i salg i Norge lenger. Sterilisering, der egglederen hos kvinnen eller sædlederen hos mannen blir kuttet over, må også regnes med her.

Naturlige metoder er sikre perioder og avbrutt samleie.

Alle prevensjonsmidler har sine fordeler og ulemper. Det ideelle middel finnes ikke.

inneholder østrogen og gestagen, og passer kanskje best for unge kvinner, men kan også brukes av eldre kvinner hvis de ikke røyker. Metoden har både medisinske fordeler og ulemper, se p-pille.

inneholder bare gestagen. P-staven varer i tre år, p-sprøyte må fornyes hver tredje måned.

Kopperspiral beskytter ikke mot infeksjon og passer best for kvinner som lever i stabile parforhold. Det er flere bivirkninger av spiral (smerter, blødninger, utstøtning) hos kvinner som ikke har født. Hormonspiralen gir betydelig reduksjon av menstruasjonsblødninger og brukes også i behandling av store blødninger.

betyr Long Acting Reversible Contraception. Gruppen omfatter kobberspiral, hormonspiral og p-stav. Sikkerheten for disse midlene er høy, fordi muligheten for brukersvikt er eliminert. De anbefales av helsemyndighetene spesielt til ungdom, som er en utsatt gruppe for uønskede svangerskap.

Kondom passer for alle, men krever motivasjon og påpasselighet. Kondom er det eneste prevensjonsmiddel som hindrer overføring av infeksjoner, og bør brukes av alle som har tilfeldig sex eller har seksuelt overførbare sykdommer.

Naturlige prevensjonsmetoder er lite sikre og krever mye av brukeren.

Avholdenhet trenger ingen nærmere beskrivelse, den ligger i ordet. Metoden har sikkert spilt en ganske stor rolle som ledd i prevensjonen, særlig før man fikk de moderne midlene.

Avbrutt samleie betyr at mannen trekker penis ut av skjeden umiddelbart før sædavgang. Det krever atskillig oppmerksomhet og evne til å reagere nettopp i det riktige øyeblikket. Metoden har vært mye brukt og er fremdeles bedre enn ingenting i en ikke-planlagt situasjon.

Sikre perioder bygger på at man kan ha samleie uten befruktning i visse deler av menstruasjonssyklus. Befruktning kan finne sted ved samleie fra fem dager før til en dag etter eggløsning. Eggløsningen finner vanligvis sted 14 dager før neste menstruasjon, mens tiden mellom en menstruasjon og neste eggløsning kan variere (se menstruasjon). Metoden er usikker.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.