Hormonell prevensjon er en gruppe legemidler som skal motvirke uønsket graviditet ved hjelp av tilførsel av hormoner. Det gis enten kombinasjonspreparater som inneholder østrogen og et gestagen, eller preparater som kun inneholder et gestagen. Hormonelle prevensjonsmidler er reseptbelagte.

Kombinasjonspreparater omfatter alle de hormonelle prevensjonsmidlene som både inneholder østrogen og et gestagen. For alle preparatene er det mulig å ta én ukes pause fra hormoner etter tre uker med kontinuerlig bruk.

P-piller er den vanligste formen for hormonell prevensjon i Norge. Kvinnen tar én tablett hver dag i enten 21 eller 28 dager, avhengig av hvilket preparat man velger. Uansett hvilke kombinasjonspiller man bruker, vil 21 tabletter inneholde hormoner og et eventuelt tillegg på syv tabletter være uten hormoner.

P-ringen er en myk vinylring, som føres inn i skjeden av kvinnen selv, og skal sitte i tre uker sammenhengende før den tas ut igjen. Den virker ved å avgi en liten mengde hormoner kontinuerlig via vaginalslimhinnen.

P-plaster er et tynt, mykt plaster som virker ved å avgi hormoner via huden. P-plaster plasseres enten på én av rumpeballene, magen, ytre overarm eller øverst på ryggen. Plasteret skal skiftes på en fast ukedag hver uke i tre påfølgende uker.

Den viktigste effekten av kombinasjonspreparatene er å hemme modningen av egg og eggløsning. I tillegg endres sekretet i livmorhalsen, slik at det blir mindre gjennomtrengelig for spermier. Livmorslimhinnen blir også mindre mottakelig for et eventuelt befruktet egg, som medfølger at egget ikke vil kunne feste seg.

Alle kombinasjonspreparatene inneholder etinyløstradiol som østrogen, men ulike typer gestagen, der levonorgestrel, desogestrel, noretisteron og drospirenon er de vanligste. De ulike gestagentypene har forskjellig evne til å binde seg til diverse reseptorer, der reseptorer for progesteron, androgen og østrogen er de viktigste for effekten, og de kan derfor ikke sammenlignes på vektbasis. 

Fordeler ved bruk av disse prevensjonsmidlene er at sannsynligheten for uønsket graviditet er liten. Dessuten kan disse føre til mer regelmessige blødninger og gjøre det mulig å regulere menstruasjon. For eksempel kan man hoppe over en menstruasjon ved å ikke ta den angitte pausen i én uke. Videre vil blødningsmengden og menstruasjonssmerter kunne reduseres. Det er også vist at risikoen for eggstokk- og livmorkreft reduseres ved langvarig bruk over ti år.

Bivirkninger varierer for de ulike preparatene og blant de ulike brukerne, men vanlige bivirkninger vil kunne være blødningsforstyrrelser, humørendringer, depresjon, hodepinekvalme, oppkast, vektøkning, utslett, akne og ømme bryster. Bruk av kombinasjonsmidlene kan også føre til nedsatt glukosetoleranse

En sjelden, men potensielt alvorlig bivirkning ved bruk av hormonell prevensjon med østrogen er blodpropp (trombose). Blodpropprisikoen er størst i løpet av det første året, og den er lavere for preparater som inneholder levonorgestrel, enn for kombinasjoner med desogestrel og drospirenon. 

Prevensjonsmidler med østrogen og gestagen i kombinasjon, kan brukes av kvinner som ikke har hjerte- og karsykdommer, diabetes, migrene med aura, kreftsykdommer  som er østrogenfølsomme, eller har økt risiko for blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag i nærmeste familie. Dersom noen av disse tilstandene foreligger, skal legen gjennomføre en risikoavveining før resepten før slike prevensjonsmidler forskrives.

Prevensjonsmidler som inneholder kun gestagen og ikke østrogen, er p-piller, hormonspiral, p-stav og p-sprøyte.

Gestagenpillene er p-piller som må tas hver dag uten at man tar en pillefri uke. Disse finnes i lavdose og høydose.

Lavdosepreparatet, som tradisjonelt omtales som minipillen (handelsnavn Conludag), inneholder noriesteron. Dette fører til en endring av slimet i livmorhalsen, som resulterer i at sædceller ikke trenger gjennom. 

Høydosepreparatene, som ofte omtales som gestagen p-piller (handelsnavn Cerazette, Desogestrel), inneholder desogestrel. Disse hemmer i tillegg eggløsning og veksten av livmorslimhinnen, slik at eventuelle egg ikke kan feste seg. Sannsynlighet for uønsket graviditet er derfor større ved bruk av lavdosepreparater som noriesteron, enn ved bruk av høydosepreparater som desogestrel. 

Hormonspiralen er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel, som settes inn i livmorhulen og her frigjør små mengder av gestagenet levonogestrel (handelsnavn Kyleena, Levosert, Mirena).

Den beskytter mot uønsket graviditet i tre til fem år, avhengig av hvilket preparat man velger. Hormonet vil både gjøre slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller og gjøre miljøet ugunstig for befruktning. Hos noen kvinner hemmes eggløsningen. Hormonspiral er et av de sikreste prevensjonsmidlene på markedet.

P-stav er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel, og er en vinylstav som settes inn i underhuden på armen og her frigjør gestagenet etonogestrel (handelsnavn Nexplanon) til blodbanen. Den virker både ved å gjøre slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller, men hemmer også eggløsning. P-staven er, i likhet med hormonspiral, blant de sikreste prevensjonsmidlene vi har.

P-sprøyten er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel som inneholder gestagenet medroksyprogesteronacetat (handelsnavn Depo-Provera). Det administreres hver tredje måned i form av injeksjoner, og virker ved å hemme eggløsningen, i tillegg til å gjøre slimet i livmorhalsen seigere.

Fordeler med rene gestagenpreparater, er at risikoen for blodpropp ikke er økt, og de kan også brukes av ammende, røykere, diabetikere, pasienter med migrene og høyt blodtrykk. Dessuten kan menstruasjonen utebli helt, noe som mange brukere synes er positivt.

En ulempe ved bruk av gestagenpiller er at det kreves nøyaktighet, som vil si at tabletten må tas til cirka samme tid hver dag, for å opprettholde virkningen som beskytter mot uønsket graviditet. For hormonspiral, p-stav og -sprøyte reduseres risikoen for brukerfeil ettersom de ikke må tas daglig.

Bivirkninger av disse preparatene kan være hyppige og uregelmessige blødninger, kvalme, akne, brystspenning, hodepine, humørendringer og nedsatt lyst til samleie, men disse vil ofte være forbigående. 

Et prevensjonsmiddels sikkerhet angis i Pearl indeks. Tallet angir antall graviditeter per 100 brukere i løpet av ett år. Pearl Indeks for disse prevensjonsmidlene varierer mellom 0,05 og 9, der det laveste tallet er risikoen for graviditet ved perfekt bruk av prevensjonsmidlet.

Pearl indeks for de ulike hormonelle prevensjonsmidlene:

  • P-stav = 0,05
  • Hormonspiral = 0,2
  • P-sprøyte = 0,2 – 6
  • P-piller (kombinasjonspreparater)
    • Monofasepreparater = 0,3 - 9
    • Sekvenspreparater = 0,3 - 9
  • P-plaster = 0,3 - 9 
  • P-ring = 0,3 - 9
  • Gestagen p-piller
    • Lavdosepreparater = 0,3 - 9
    • Høydosepreparater = 0,3 - 9

Hormonell prevensjon omfatter også angrepillen (handelsnavn EllaOne, Norlevo), som er en type nødprevensjon. Den skal kun brukes unntaksvis og ikke erstatte vanlig prevensjon. Nødprevensjon benyttes inntil tre til fem døgn etter et ubeskyttet samleie for å utsette eggløsningen i rundt fem dager, og slik hindre uønsket graviditet. Denne typen prevensjon er reseptfri og fås kjøpt på apotek.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.