Kondom er et prevensjonsmiddel som består av en tynn gummihylse som trekkes over penis slik at sædvæsken og sædcellene ikke tømmes i skjeden under ejakulasjonen, men samles opp i hylsen. Brukt riktig er kondom et meget sikkert prevensjonsmiddel.
Kondom er den eneste prevensjonsmetoden som beskytter mot seksuelt overførte infeksjoner, og anbefales derfor alltid ved mer tilfeldige partnerforhold.
Kondom finnes i mange utforminger og kvaliteter.
Kondomet ble opprinnelig laget av dyretarmer. På slutten av 1800-tallet begynte man å lage kondomer av vulkanisert gummi. De siste årene er det også kommet kondomer laget av tynn plast for dem som er allergiske mot gummi. Dagens kondomer fins i ulike farger og utforminger, også med tilsatt lukt og smak for å gjøre dem mere attraktive.
Kvaliteten ble sterkt forbedret ved innføring av lateks, og kondomer lages nå helt automatisert, på former som dyppes i flere lateksbad og gjennomgår tørke- og vulkaniseringsprosesser. Tykkelsen av gummien er 0,05 millimeter. Hvert kondom kontrolleres med henblikk på tetthet og styrke. De fleste kondomer selges nå med innsatt smøremiddel.
Kondomene rulles sammen før de pakkes ved at den øverste kanten rulles nedover formen. De pakkes enkeltvis i lufttette pakninger.
Gummien ødelegges ved langvarig lagring. I mange land er det innført standardiserte kvalitetskontroller av kondomer (EU-sertifisering).
Kondom er et meget enkelt prevensjonsmiddel å bruke. Det skal rulles på den erigerte penis. Det er viktig at det blir plass for sæden i tuppen av kondomet når en ruller det på. Visse kondomtyper har en slik liten beholder. Ved bruk av kondom som ikke har dette, må man skaffe plass ved å holde av litt på tuppen. Det er videre viktig at man klemmer sammen tuppen av kondomet før man tar det på slik at det ikke er luft i det. Etter sæduttømmingen er det viktig å passe på at kondomet ikke glir av mens penis er i vagina.
Et problem med tilfeldig kondombruk er at det bare gir 90 prosent beskyttelse og ofte forsømmes i situasjoner hvor det er mest påkrevet. Kondomet har ingen spesielle bivirkninger, bortsett fra at enkelte kan reagere allergisk på gummien, eller på pulveret eller smøremiddelet som kondomet er innsatt med. Blant ulemper kan nevnes nødvendigheten av å ha motivasjon for prevensjonsbruk ved hvert samleie. Videre nedsetter det følsomheten på penis noe, og enkelte kvinner synes at gummien virker irriterende.
Fordelen med kondomet er at det også gir beskyttelse mot de vanligste kjønnssykdommene og mot hiv. I tillegg er det lett å skaffe seg kondomer, og det krever ikke legekonsultasjon.
Par som bruker kondom samvittighetsfullt ved hvert samleie, kan regne med en høy grad av sikkerhet. Det sier seg selv at bruksfeil, eller kanskje heller unnlatelse av bruk, kan bli stor for et prevensjonsmiddel som er så avhengig av brukeren. Hvis det er viktig å unngå svangerskap, kan kondomet kombineres med andre prevensjonsmetoder som sæddrepende krem, «sikre perioder» og eggløsningstester. Sikkerheten blir da høyere. Det finnes også kondom for kvinner, se femidom.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.