Store medisinske leksikon
Artikkelstart
Øyehulen er hulen på siden av hodeskallens neseåpning hvor øyeeplet ligger. Øyehulen ligner en avrundet pyramide eller butt kjegle med basis fremover og spissen innoveri hodeskallen. Størrelsen og formen er svært individuelt forskjellig; dybden kan variere mellom omtrent 40 og 50 millimeter.
Faktaboks
- Også kjent som
-
latin orbita
Øyehulens øvre rand (margo supraorbitalis) dannes av pannebenet (os frontale), nedre rand (margo infraorbitalis) dannes av overkjevebenet (maxilla) og kinnbenet (os zygomaticum). I øvre rand er det som oftest et lite hakk (incisura supraorbitalis) eller hull for gjennomgang av den sensoriske nerven nervus supraorbitalis (første gren av nervus trigeminus) til pannehuden.
Bakveggen i øyehulen dannes hovedsakelig av kilebenet (os sphenoidale) med dens store «vinge» (ala major). Her er det medialt en åpning (canalis opticus) for gjennomgang av synsnerven (nervus opticus), samt noen av øyeeplets blodkar. Til siden for denne danner kilebenet en avlang spalte (fissura orbitalis superior) som er gjennomgang for hjernenervene III, IV og VI, som alle innerverer øyemuskulaturen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.