Adams-Stokes' anfall

Adams-Stokes' syndrom kjennetegnes av anfall med bevisstløshet, ofte også kramper, som skyldes elektrisk ledningsforstyrrelse i hjertet (hjerteblokk) eller flimmer med sirkulasjonsstans og oksygenmangel i hjernen.

Årsaken er enten brudd i hjertets ledningssystem, oftest mellom forkamrene og hjertekamrene (hjerteblokk) eller ventrikkelflimmer, hvor hjertekamrene trekker seg sammen meget raskt og uregelmessig uten effektiv pulsbølge.

Under anfallet er pasienten blek, uten følbar puls eller hørbar hjertevirksomhet. Etter hvert blir pupillene utvidet og det opptrer kramper. Etter noen sekunder, opptil vel et minutt, begynner hjertet igjen å slå og samtidig pleier bevisstheten å komme tilbake. En plutselig rødme brer seg over hele kroppen og pasienten våkner. Varer hjertestansen mer enn tre til fem minutter, vil døden oftest inntre.

Adams–Stokes' anfall er en alvorlig tilstand som i alminnelighet krever øyeblikkelig elektrisk stimulering av hjertevirksomheten (pacemaker).

Oppkalt etter de irske legene Robert Adams (1791–1875) og William Stokes (1804–1878).