Adams-Stokes' anfall er en type anfall med bevisstløshet, ofte også kramper, som skyldes forbigående hjertestans på grunn av en elektrisk ledningsforstyrrelse i hjertet.

Faktaboks

Uttale

ˈædəmz stouks

Etymologi

oppkalt etter de irske legene Robert Adams (1791–1875) og William Stokes (1804–1878)

Også kjent som

Adams-Stokes' syndrom

Den vanligste årsaken er totalt hjerteblokk uten erstatningsrytme, som regel i ledningsknuten mellom forkamre og hovedkamre (AV-blokk grad III). Andre ganger er det sinusknuten som svikter (SA-blokk). Et liknende bilde kan sees hvis det kommer en forbigående ultrarask hovedkammerrytme (ventrikkeltakykardi) som ikke klarer å forsyne hjernen med nok blod.

Under anfallet er pasienten blek, uten følbar puls eller hørbar hjertevirksomhet. Etter hvert blir pupillene utvidet og det opptrer kramper. Etter noen sekunder, opptil vel et minutt, begynner hjertet igjen å slå, og samtidig pleier bevisstheten å komme tilbake. En plutselig rødme brer seg over hele kroppen og pasienten våkner. Varer hjertestansen mer enn tre til fem minutter, vil døden oftest inntre.

Adams–Stokes' anfall er en alvorlig tilstand som i alminnelighet krever at pasienten får en innoperert pacemaker, som stimulerer hjertet nedenfor ledningsblokket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg