Ventrikkeltakykardi er en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse (arytmi) som innebærer at hovedkamrene (ventriklene) i hjertet trekker seg sammen i en unormalt rask rytme. Takykardi betyr rask hjerterytme. Ved ventrikkeltakykardi vil hovedkamrene trekke seg sammen uavhengig av forkamrene, og raskere enn 100 hjerteslag per minutt i minst tre slag i serie. Ventrikkeltakykardi er nesten alltid uttrykk for en alvorlig underliggende hjertesykdom, og krever rask utredning og behandling.

Faktaboks

Uttale
ventrˈikkeltakykardi
Etymologi
av ventrikkel, gresk takhys, ‘hurtig’, og kardia, ‘hjerte’
Også kjent som

VT

Forekomst

Ventrikkeltakykardi forekommer svært sjelden hos de som har ellers friske hjerter, men er vanligere hos hjertesyke. Mange tilfeller av hjertestans starter som VT, men går over til ventrikkelflimmer (hjertestans). Den som har hatt VT én gang, har stor risiko for å få det igjen.

Årsaker og arytmimekanismer

EKG viser to normale smale sinusslag fulgt av et ekstraslag fra et hovedkammer (den brede VES), som starter et kortvarig løp med raske hovedkammerslag (VT) inntil den normale rytmen overtar.

.
Polymorf ventrikkeltakykardi der EKG-utslagene fra hovedkamrene skifter akse. Arytmimekanismen er trigget automatisme, og skyldes her en arvelig feil i hjertemuskelens ionekanaler (lang QT-tid-syndrom, LQTS).
.

De aller fleste tilbakevendende ventrikkeltakykardiene oppstår i hjerter som er syke eller skadet. Det vanligste er sirkelstrøm rundt arrvev etter tidligere hjerteinfarkt (arytmimekanismen kalles reentry). Slike anfall starter gjerne med ett eller flere ekstraslag fra et hovedkammer (ventrikulære ekstrasystoler – VES), som illustrert, og de er gjerne monomorfe, det vil si at hjerteslagene vist i EKG er like. Enkelte unge mennesker med ellers friske hjerter kan ha mange VES og godartede anfall med ventrikkeltakykardi.

En annen mekanisme er at hjertemuskelceller på egen hånd kan slå raskt. Det skjer hvis cellene er syke på grunn av oksygenmangel, forstyrret salt- eller syrebalanse, eller de er satt på strekk. Dette gir ofte ventrikkeltakykardi ved akutt hjerteinfarkt eller hjertesvikt. Denne mekanismen kalles «trigget automatisme», og skyldes at én celle eller cellegruppe har fått forstyrret elektrisk aktivitet slik at avslutningen av det ene hjerteslaget kan starte det neste.

Det finnes også arvelige feil i hjertecellenes ionepumper og -kanaler, og de kan også føre til hjerterytmeforstyrrelser på grunn av trigget automatisme. Denne arytmimekanismen gir som regel polymorfe ventrikkeltakykardier, som vil si at EKG-kompleksene har skiftende utseende under anfallet.

Symptomer

Ved ventrikkeltakykardi bestemmes symptomene av hvor fort hjertet slår, hvor lenge anfallet varer, og hvor sterkt hjertet er. Ved kortvarige anfall (noen sekunder) merkes som regel ingen ting, eller bare en lett uro i brystet eller kortvarig svimmelhet, men varer de lenger, vil de fleste kjenne at hjertet slår fort, og de kan bli slitne med tung pust.

Slår hjertet riktig fort, kommer blodtrykksfall, svimmelhet og eventuelt besvimelse. En fryktet komplikasjon er ventrikkelflimmer, som gir hjertestans og krever hjerte-lungeredning og defibrillering (bruk av hjertestarter).

Diagnostikk

Ventrikkeltakykardi avdekkes med EKG mens anfallet pågår. Et vanlig EKG-apparat er best, men langtidsregistrering eller håndholdt opptaker kan fange opp kortvarige anfall, og noen anfall registreres av en pacemaker eller andre innopererte hjelpemidler.

Som regel er det lett å skille ventrikkeltakykardi fra forkammerstyrte rytmeforstyrrelser (supraventrikulære arytmier), fordi hjerteslag som oppstår i hovedkamrene (ventriklene) gir bredere QRS-utslag. Det skyldes at impulsene spres langsommere utenom ledningssystemet mellom forkamrene og hovedkamrene. Oftest vil hovedkamrene (QRS-komplekset i EKG) slå raskere enn forkamrene (P-bølgene), og da er ventrikkeltakykardi-diagnosen sikker. Drevne EKG-tolkere ser dessuten etter en rekke andre kjennetegn som kan avsløre diagnosen.

Illustrasjonen viser en normal supraventrikulær rytme (sinusrytme) som overledes gjennom His’ bunt og videre ned høyre og venstre ledningsgrener samtidig. Da blir det smale QRS-komplekser. Så følger et løp med raskere rytme som oppstår i hovedkamrene. Der går impulsutbredelsen saktere, og QRS-kompleksene blir bredere. Vi ser også P-bølger fra forkamrene, og de slår saktere enn hovedkamrene.

Ulike former for ventrikkeltakykardi

Vi skiller mellom ulike former for ventrikkeltakykardi. Det er kortvarige (ikke vedvarende) ventrikkeltakykardier med 3 til 15 VT-slag i serie, og det er vedvarende med 16 eller flere VT-slag.

Et viktig skille fordi både årsak og behandling er forskjellige, er

  1. Monomorfe ventrikkeltakykardier har EKG-komplekser med samme utseende.
  2. Polymorfe ventrikkeltakykardier (poly betyr mange, morf betyr utseende) har skiftende EKG-komplekser.

Utredning

Fordi ventrikkeltakykardi er plagsomt og farlig, må hjertets struktur og funksjon kartlegges. I tillegg til EKG-undersøkelser er det derfor relevant å gjøre ultralydundersøkelse, og ofte MR- og kransåreundersøkelse (koronar CT-røntgen eller invasiv angiografi). Iblant testes hjertets fysiske yteevne, og en vil kartlegge arytmimekanismen hvis en overveier behandling med kateterablasjon og/eller innoperert hjertestarter (ICD).

Behandling

Akuttbehandling

Ved de fleste ventrikkeltakykardiene slår hjertet så raskt at det etter kort tid vil svikte eller slå om til en enda verre rytme, ventrikkelflimmer, som betyr hjertestans. Derfor skal pasienter med pågående anfall innlegges på sykehus for rask behandling.

  1. Ved ikke-vedvarende ventrikkeltakykardi blir utredning og korreksjon av eventuelle utløsende årsaker det viktigste.
  2. Ved vedvarende monomorf ventrikkeltakykardi er den raskeste og sikreste behandlingen en kortvarig narkose og et strømstøt gjennom hjertet (defibrillering, elektrokonvertering). Det gjenoppretter som regel den normale sinusrytmen, men beskytter ikke mot tilbakefall. Hvis rytmen ikke er så rask og pasienten er stabil, kan medikamenter (antiarytmika) forsøkes, og hvis pasienten har en innoperert pacemaker eller hjertestarter (ICD), kan de iblant programmeres til å stimulere hjertet slik at anfallet brytes.
  3. Polymorf ventrikkeltakykardi skyldes, som nevnt, forstyrrelser i hjertecellenes ionekanaler på grunn av hjertesvikt, skjev salt- eller syrebalanse i kroppen, oksygenmangel til hjertemuskelcellene eller forgiftninger. Den kan også skyldes uheldig virkning av legemidler, urter eller narkotika, og iblant en arvelig disposisjon (for eksempel lang QT-tid-syndrom, Brugadas syndrom eller den såkalte CPVT). Behandlingen velges etter hva man tror er utløsende årsak.

Det er viktig at et hjerte med problemer behandles så godt som mulig, for eksempel for høyt blodtrykk, hjertesvikt, trange kransårer og klaffefeil.

Beskyttelse ved eventuelle tilbakefall

Hvis man ikke kan fjerne utløsende årsak, eller pasienten har så svekket hjerte at risikoen for alvorlig arytmi er stor, vurderes implantasjon av en hjertestarter (ICD). Den kan programmeres til å stimulere hjertet til en serie ekstraslag som ofte kan stoppe anfall som skyldes sirkelstrøm (reentrytakykardi). Det gir ikke ubehag. Skulle rytmen være så rask at pasienten besvimer, gir ICD strømstøt (elektrosjokk) som vanligvis vil normalisere hjerterytmen.

Helbredelse

Tendensen til å få ventrikkeltakykardi kan i noen tilfeller fjernes med kateterablasjon. Det gjelder særlig ventrikkeltakykardi som kommer høyt oppefra i hjertet, fra utløpsdelen i hovedkamrene. Men også ventrikkeltakykardi etter hjerteinfarkt kan i noen tilfeller helbredes ved kateterablasjon der sirkelstrømmer brytes. Denne operasjonen er teknisk svært krevende.

Det ble utført 278 slike inngrep i Norge i 2022, og 78 % var vellykkede (kilde: Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiologi i Norge (AblaNor)). Det er godt i internasjonal sammenheng. Ved polymorfe ventrikkeltakykardier må man fjerne utløsende årsak hvis den kan finnes.

Komplikasjoner

Den monomorfe VT er som regel stabil, og gir rask puls. Den kan imidlertid degenere til ventrikkelflimmer, der det er elektrisk kaos i hovedkamrene og ingen puls. Her er defibrillering nødvendig.

.

En ventrikkeltakykardi kan være så rask at hvilepausen mellom hvert hjerteslag blir for kort til at hjertemuskelen selv får nok blod. I tillegg samarbeider ikke forkamrene med hovedkamrene under anfallet, så hjertet arbeider tyngre. Det gir hjertesvikt med anstrengt pust, ofte blodtrykksfall og stor fare for hjertestans på grunn av ventrikkelflimmer.

Prognose

Leveutsiktene bestemmes i hovedsak av den underliggende hjertesykdommen, men opptreden av ventrikkeltakykardi er ofte en markør for at den er alvorlig.

Historikk

Tidligere var ventrikkeltakykardier regnet som livsfarlige eller sikkert dødelige. Hein Wellens og medarbeidere i Nederland startet tidlig på 1970-tallet med innvendige hjerteundersøkelser med elektrodekatetre. De kunne starte og stoppe ventrikkeltakykardi-anfallene med programmert elektrisk stimulering, og viste at mekanismen for vedvarende monomorf ventrikkeltakykardi var sirkelstrøm, til forskjell fra mekanismen for ventrikkeltakykardi ved akutt hjerteinfarkt (1972). Fra slutten av 1970-tallet viste amerikaneren Mark Josephson at reentrykretsen, særlig rundt arr etter hjerteinfarkt, kunne lokaliseres, så hjertekirurgen kunne fjerne et lite område i randsonen mellom dødt vev og friskt vev, og slik hindre nye anfall.

Fra midten av 1980-tallet startet forsøk med kateterablasjon, og også store kontrollerte kliniske forsøk med medisiner mot arytmien (antiarytmika). Resultatene var imidlertid skuffende: ablasjonene var krevende og ga ikke gode resultater, og en rekke medikamenter mot arytmier viste seg, tvert imot forventningen, å øke faren for plutselig arytmidød. Men nå hadde de implanterbare hjertestarterne (ICD) kommet, og ble i økende grad tatt i bruk.

Fra 2000-tallet har forbedringer i utstyr og teknikker for gitt et oppsving for kateterablasjon av egnede ventrikkeltakykardier: bedre kartleggingsteknikk, bedre katetre, og i tillegg kan en i dag kartlegge hjertets overflate (epikard) elektrisk med et kateter i rommet mellom hjertemuskelen og hjerteposen (perikard), først beskrevet av brasilianske leger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg