hjerterytmeforstyrrelser

Hjerterytmeforstyrrelser vil si forandringer i hjerterytmen, altså i antallet hjerteslag per minutt. Forandringen kan ligge innenfor normale grenser eller være sykelig. Også ved normal hjertefunksjon finnes ganske store variasjoner i antall hjerteslag, for eksempel ved fysiske og psykiske påkjenninger. Hos barn og unge mennesker svinger hjertevirksomheten normalt med åndedrettet (respiratorisk arytmi). Hjerterytmeforstyrrelser skyldes oftest ekstrasystoli, hvor et hjerteslag kommer for tidlig og etterfølges av en pause. Dette kan føles ubehagelig, men er som regel ufarlig.

Sinusrytme

Normalt utgår impulsene til hjertets sammentrekning fra sinusknuten, som er lokalisert øverst i høyre forkammer. Normal hjerterytme kalles sinusrytme. En hurtig hjerteaksjon utløst fra sinusknuten kalles sinustakykardi. Dette opptrer ved anstrengelse, engstelse, feber og anemi og etter inntak av legemidler som stimulerer det sympatiske nervesystemet.

Langsom hjerteaksjon (under 50 slag per minutt) som utgår fra sinusknuten, kalles bradykardi. Idrettsfolk har ofte lav hvilepuls. Bradykardi opptrer normalt under søvn og ved avkjøling, men kan også forekomme etter inntak av legemidler som stimulerer det parasympatiske nervesystemet. Hos barn og hos eldre med iskemisk hjertesykdom kan sinusknuten sende ut sine impulser uregelmessig, såkalt sinusarytmi.

Under forskjellige omstendigheter kan hjertet bli aktivert fra et annet område enn sinusknuten. Årsaken kan for eksempel være iskemi i et lite område av hjertemuskelen. I noen tilfeller er det bare tale om enkeltkontraksjoner som inntrer abnormt tidlig i forhold til den vanlige hjerterytmen, såkalte ekstrasystoler (ekstraslag). Dette forekommer hos helt hjertefriske mennesker opptil flere hundre ganger per døgn. Tendensen kan øke som følge av overdreven bruk av alkohol, kaffe eller tobakk. Noen føler det påfølgende og ofte sterke hjerteslaget etter en pause som en ubehagelig dunking eller banking i halsen eller brystet. Hvis tilstanden er skremmende eller plagsom, bør lege oppsøkes. Vanligvis vil det ikke bli påvist noe galt med hjertet.

Supraventrikulære takykardier

I andre tilfeller gir impulser som er oppstått utenfor sinusknuten en anfallsvis, langvarig, hurtig hjerteaksjon (paroksysmal takykardi). Anfallet kommer plutselig, og pasienten blir engstelig på grunn av den hurtige pulsen, som ofte overstiger 200 slag per minutt. Som regel gir anfallet seg i løpet av få minutter, men det kan vare lenger. Paroksysmal takykardi er vanligvis ufarlig. Impulsene utgår nesten alltid fra forkamrene. Tilstanden kan ofte oppheves ved trykk mot halsarterien (carotismassasje), idet et nervesenter som virker hemmende på impulsaktiviteten i hjertet derved stimuleres. Tilbøyeligheten til anfall kan være spesielt stor og plagsom hos individer med medfødt ekstra impulsledningsvei fra forkamre til hjertekamre (for eksempel Kents bunt). Slike pasienter kan diagnostiseres ved elektrofysiologisk undersøkelse og eventuelt helbredes ved såkalt ablasjon. For øvrig kan tilbøyeligheten til slike anfall behandles med legemidler.

Flimmer

Flimmer er en form for hjerterytmeforstyrrelse hvor hjertets sammentrekning er rask og helt uregelmessig. Flimmer i hjertets forkamre kalles på fagspråket atrieflimmer. Atrieflimmer gir rask og helt uregelmessig puls.

Flimmer i hjertekamrene kalles ventrikkelflimmer. Ventrikkelflimmer gir ingen effektiv pulsbølge. Hjertet klarer da ikke å pumpe blod ut i arteriene på en effektiv måte. Denne tilstanden ytrer seg dermed som hjertestans og må behandles umiddelbart med brystkompresjon og defibrillering. Se hjerte-lunge-redning.

Med hjerteflimmer menes som regel atrieflimmer.

Hjerteblokk

Forstyrrelser i impulsoverføringen kalles hjerteblokk eller blokk. Den vanligste formen for blokk er atrioventrikulært blokk (AV-blokk), hvor passasjen av impulser mellom forkamre og hjertekamre er hemmet eller helt avbrutt.

Grenblokk

Overledningsforstyrrelser (forsinkelser) forekommer i mange tilfeller i deler av impulsledningssystemene i hjertekamrene. Disse forstyrrelsene er vanligvis godartede og kalles grenblokk. Grenblokk gir ikke forandring av hjerterytmen eller pulsen.

Medisiner ved hjerterytmeforstyrrelser

Ved behandlingen av de forskjellige hjerterytmeforstyrrelsene med legemidler bruker man såkalte antiarytmika, som kan undertrykke de unormale impulsene og bremse passasjen gjennom systemet. De vanligste antiarytmika er kalsiumblokkere og betablokkere. De fleste har bivirkninger, og kan ofte selv føre til nye rytmeforstyrrelser. Slik behandling bør derfor ledes av hjertespesialister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg