puls

Pulsen kan blant annet kjennes på tommelfingersiden av underarmen, ned mot håndleddet.
Pulstelling
Av /Shutterstock.

Puls er en trykkstigning som forplanter seg gjennom blodet i arteriene hver gang hjertet trekker seg sammen. Trykkstigningen utvider de elastiske arteriene, som straks etter trekker seg sammen igjen. Det er denne svingningen i arterieveggene som kan føles som et pulsslag der en større arterie ligger like under huden. De vanligste stedene å kjenne etter pulsen er på underarmen (arteria radialis) og på halsen (arteria carotis communis).

Faktaboks

etymologi:
av latin pulsus, ‘slag’

Pulsbølgen beveger seg langt hurtigere enn blodstrømmen, og har en hastighet på om lag fem meter i sekundet hos unge (20 år) og omtrent ti meter i sekundet hos eldre (70 år). Hastigheten stiger med alderen fordi arteriene etter hvert blir stivere og mindre elastiske. At blodårene blir stivere skyldes aterosklerose (åreforkalkning).

Pulsfrekvensen

Pulsfrekvensen er antall pulsslag per minutt, og svarer normalt til hjertefrekvensen. Hjerteslagenes hyppighet og regelmessighet kan derfor bedømmes ved at man teller pulsen, unntatt i de tilfellene hvor hjertevirksomheten er meget uregelmessig.

Pulsfrekvensen i hvile (hvilepulsen) er hos friske voksne 50–80 slag per minutt, hos barn 90–100 slag per minutt og hos spedbarn 130–150 slag per minutt. Individer med god kondisjon har en lav pulsfrekvens (50–65 slag per minutt) i hvile, men kan prestere en maksimalfrekvens på omkring 200 slag per minutt under store anstrengelser, avhengig av alder. Maksimalfrekvensen avtar med omtrent ti slag per minutt hvert tiende leveår, fra om lag 200 hos 20-åringer.

Pulsfrekvensen endres ved en rekke sykdommer. For eksempel blir den høyere ved forhøyet stoffskifte og feber, og lavere ved økt hjernetrykk. Anstrengelser og psykiske stress øker pulsfrekvensen.

Pulstelling

Pulsen føles best på tommelfingersiden av håndleddets bøyeflate, hvor radialarterien (arteria radialis) ligger like under huden mellom bøyesenene og kan trykkes inn mot spolebenet. Hvis man skal telle pulsen hos en annen person, bruker man spissen av peke- og langfinger. Bruker man tommelfingeren, risikerer man å telle sin egen puls i tommelfingerens store arterie. Se armen.

Andre steder der pulsen vanligvis er lett å kjenne er over halsarterien og lyskearterien.

For en nærmere analyse av pulsen kan man tegne opp en pulskurve som viser hvert pulsslag som en hurtig (bratt) stigende og langsomt fallende bølge. Bølgens høyde (pulsamplituden) avhenger av blodfyllingen i kretsløpet og av blodtrykket.

Pulsen kan på denne måten gi opplysning om hjertets funksjon, om blodfylling og blodtrykk, og også om pulsårenes tilstand, fordi forkalkede, stive arterier gir mindre etter for trykkvariasjonen. Er årene dessuten blitt forsnevret, kan den passerende blodmengden bli så liten at pulsen nesten blir umerkelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Ingrid Kittelsen

Hei, Det står skrevet: "Pulsfrekvensen i hvile (hvilepulsen) er hos menn normalt 65–75, hos kvinner ofte noe høyere," Jeg synes det blir veldig upresist å skrive: "hos kvinner ofte noe høyere". Når hvilepulsen er forskjellig hos kvinner og menn, burde verdiene til kvinner også tydelig komme frem i teksten, med tall. Håper dette blir satt inn. På forhånd takk. Mvh. Ingrid Kittelsen

svarte Marianne L. Smebye

Hei, og takk for innspill! Du har rett, det var en upresis formulering. Siden det er stor variasjon, både innad i gruppen "menn" og i gruppen "kvinner", oppgis hvilepuls gjerne uten å dele inn etter kjønn. Dette er nå rettet i artikkelen. Du kan lese mer om hvilepuls her: http://tidsskriftet.no/2012/06/oversiktsartikkel/hva-sier-hvilepulsen-om-helse-og-sykdom Vennlig hilsen Marianne Lislerud Smebye, lege og redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg