Puls, trykkstigning som forplanter seg gjennom blodet i arteriesystemet (pulsårene) hver gang hjertet trekker seg sammen. Trykkstigningen utvider de elastiske arteriene, som straks etter trekker seg sammen igjen. Det er denne svingningen i arterieveggene som kan føles som et pulsslag der en større arterie ligger like under huden. Pulsbølgen beveger seg langt hurtigere enn blodstrømmen og har en hastighet på ca. 5 meter i sekundet hos unge (20 år) og ca. 10 meter i sekundet hos eldre (70 år). Når hastigheten stiger med alderen, skyldes dette at arteriene etter hvert blir stivere og mindre elastiske.

Pulsfrekvensen (antall pulsslag per minutt) svarer normalt til hjertefrekvensen, og hjerteslagenes hyppighet og regelmessighet kan derfor bedømmes ved at man teller pulsen, unntatt i de tilfellene hvor hjertevirksomheten er meget uregelmessig.

Pulsfrekvensen i hvile (hvilepulsen) er hos friske voksne 50 - 80, hos barn 90–100 og hos spedbarn 130–150. Individer med god kondisjon har en lav pulsfrekvens (50–65) i hvile, men kan prestere en maksimalfrekvens på omkring 200 under store anstrengelser, avhengig av alder. Maksimalfrekvensen avtar med ca. 10 hvert tiende leveår, fra ca. 200 hos 20-åringer.

Pulsfrekvensen endres ved en rekke sykdommer. Eksempelvis blir den høyere ved forhøyet stoffskifte og feber og lavere ved økt hjernetrykk. Anstrengelser og psykiske påkjenninger øker pulsfrekvensen.

Pulsen føles best på tommelfingersiden av håndleddets bøyeflate, hvor radialarterien (arteria radialis)ligger like under huden mellom bøyesenene og kan trykkes inn mot spolebenet. Hvis man skal telle pulsen hos en annen person, bruker man spissen av peke- og langfinger. Bruker man tommelfingeren, risikerer man å telle sin egen puls i tommelfingerens store arterie.

Andre steder der pulsen vanligvis er lett å kjenne er over halsarterien og lyskearterien.

For en nærmere analyse av pulsen kan man tegne opp en pulskurve som viser hvert pulsslag som en hurtig (bratt) stigende og langsomt fallende bølge. Bølgens høyde (pulsamplituden) avhenger av blodfyllingen i kretsløpet og av blodtrykket.

Pulsen kan på denne måten gi opplysning om hjertets funksjon, om blodfylling og blodtrykk, og også om pulsårenes tilstand, fordi forkalkede, stive pulsårer gir mindre etter for trykkvariasjonen. Er årene dessuten blitt forsnevret, kan den passerende blodmengden bli så liten at pulsen nesten blir umerkelig.

Foreslå endring

Kommentarer

9. september skrev Ingrid Kittelsen

Hei,
Det står skrevet:
"Pulsfrekvensen i hvile (hvilepulsen) er hos menn normalt 65–75, hos kvinner ofte noe høyere,"
Jeg synes det blir veldig upresist å skrive: "hos kvinner ofte noe høyere". Når hvilepulsen er forskjellig hos kvinner og menn, burde verdiene til kvinner også tydelig komme frem i teksten, med tall. Håper dette blir satt inn. På forhånd takk.
Mvh.
Ingrid Kittelsen

13. september svarte Marianne L. Smebye

Hei, og takk for innspill! Du har rett, det var en upresis formulering. Siden det er stor variasjon, både innad i gruppen "menn" og i gruppen "kvinner", oppgis hvilepuls gjerne uten å dele inn etter kjønn. Dette er nå rettet i artikkelen. Du kan lese mer om hvilepuls her:
http://tidsskriftet.no/2012/06/oversiktsartikkel/hva-sier-hvilepulsen-om-helse-og-sykdom
Vennlig hilsen Marianne Lislerud Smebye, lege og redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.