Haemophilus influenzae

Haemophilus influenzae er en kravfull, gramnegativ bakterie som ofte er årsak til luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og hjernehinnebetennelse, særlig hos barn. Bakterien blir også kalt Pfeiffers bakterie.

Den mest kjente arten er H. influenzae som har fått sitt navn fordi man tidligere antok at den var årsaken til influensa. Influensa er imidlertid forårsaket av virus.

H. influezae er årsaken til flere vanlige sykdommer som hjernehinnebetennelse og øreverk hos barn, mens strupelokkbetennelse (epiglottitt), lungebetennelse og bronkitt er vanlig hos voksne. I noen tilfeller kan den infisere øynene.

H. influenzae er omgitt av en kapsel av polysakkarid som beskytter den mot angrep fra vertens immunsystem. Kapselen gjør også at den fester seg lett til overflatene i ulike slimhinner og er en viktig faktor når det gjelder bakteriens evne til å skape infeksjon.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av H. Influenzae, oftest gruppe b, var et stort problem hos barn før vaksinasjon ble mulig i 1988. Nå omfatter barnevaksinasjonsprogrammet vaksine mot H. Influenzae.

Forekomsten av hjernehinnebetennelse og andre infeksjoner som skyldes Haemophilus influenzae gruppe b, er nå svært lav i Norge i 1992. Vaksinen virker imidlertid kun mot gruppe b og ikke mot andre grupper av Haemophilus influenzae (såkalte ikke-typbare isolater), som også kan gi sykdom. Tidligere var dødeligheten ved slike infeksjoner meget stor, men kan nå effektivt behandles med antibiotika som ampicillin eller erytromycin. Likevel regnes slike infeksjoner fortsatt som alvorlige sykdommer, og det er viktig at man kommer tidlig i gang med behandlingen.

H. influenzae har et relativt lite genom og derfor ble dette valgt ut som det første genomet fra en cellulær mikroorganisme til å bli sekvensert. Resultatet ble kjent i i 1995, og genomet viste seg å inneholde omkring 1,8 millioner basepar som koder for 1.777 gener. Arbeidet med dette store prosjektet førte til en dramatisk utvikling av nye metoder og ny teknologi innenfor molekylærbiologi og bioinformatikk. Dette gjorde det mulig blant annet å sekvensere det humane genom, en jobb som ble ble ferdig i år 2000.