Meckels divertikkel

Meckels divertikkel. Tegningen viser to former for Meckels divertikkel. Meckels divertikkel er en rest av en gang som tidlig i fosterlivet forbinder plommesekken med fosterets fordøyelseskanal. Misdannelsen ytrer seg som en ca. 10 cm lang divertikkel på tynntarmen på høyde med navlen. Divertikkelen kan også stå i forbindelse med navlen ved en tynn bindevevsstreng (tegningen til venstre) eller danne en fistel mellom navlen og tarmen (tegningen til høyre). Meckels divertikkel kan forårsake betennelsestilstander.

Meckels divertikkel. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Meckels divertikkel er en utposning på nedre del av tynntarmen som kan sammenlignes med blindtarmvedhenget.

Faktaboks

Uttale
meckels divertˈikkel
Etymologi
av latin diverticulum, ‘blindsekk, blindt-endende tilheng til en av innvollene’

Meckels divertikkel er den mest vanlige medfødte misdannelsen i fordøyelseskanalen og sees hos 2–3 prosent av befolkningen. Den representerer en rest av gangen (ductus vitellinus) som i fosterlivet forbinder den primitive tarmen med fostersekken. Vanligvis tilbakedannes den helt, men en liten rest kan bli stående igjen som en utposning av tynntarmen, om lag én meter fra nedre ende.

Hos de fleste gir det ingen symptomer, men man kan få plager tilsvarende blindtarmbetennelse. En sjelden gang inneholder Meckels divertikkel slimhinne fra magesekken. Disse slimhinnerestene kan da forårsake blødning på grunn av syreproduksjonen som skader den vanlige tynntarmslimhinnen omkring. Hvis Meckels divertikkel gir symptomer, vil den som regel bli fjernet kirurgisk.

Meckels divertikkel har navn etter den tyske anatomen Johann Friedrich Meckel den yngre (1781–1833).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg