Store medisinske leksikon
Meckels divertikkel er en utposning på nedre del av tynntarmen som kan sammenlignes med blindtarmvedhenget.
Faktaboks
- uttale:
-
meckels divertˈikkel
- etymologi:
-
av latin diverticulum, ‘blindsekk, blindt-endende tilheng til en av innvollene’
Meckels divertikkel er den mest vanlige medfødte misdannelsen i fordøyelseskanalen og sees hos 2–3 prosent av befolkningen. Den representerer en rest av gangen (ductus vitellinus) som i fosterlivet forbinder den primitive tarmen med fostersekken. Vanligvis tilbakedannes den helt, men en liten rest kan bli stående igjen som en utposning av tynntarmen, om lag én meter fra nedre ende.
Hos de fleste gir det ingen symptomer, men man kan få plager tilsvarende blindtarmbetennelse. En sjelden gang inneholder Meckels divertikkel slimhinne fra magesekken. Disse slimhinnerestene kan da forårsake blødning på grunn av syreproduksjonen som skader den vanlige tynntarmslimhinnen omkring. Hvis Meckels divertikkel gir symptomer, vil den som regel bli fjernet kirurgisk.
Meckels divertikkel har navn etter den tyske anatomen Johann Friedrich Meckel den yngre (1781–1833).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.