Store medisinske leksikon
Artikkelstart
Meckels divertikkel er en utposning på nedre del av tynntarmen (ileum) som kan sammenlignes med blindtarmvedhenget (appendix vermiformis).
Faktaboks
- Uttale
- m'ekkels divertˈikkel
- Etymologi
- av latin diverticulum, ‘blindsekk, blindt-endende tilheng til en av innvollene’
Meckels divertikkel er den mest vanlige medfødte misdannelsen i fordøyelseskanalen og sees hos 2–3 prosent av befolkningen. Den representerer en rest av kanalen (ductus vitellinus) som i fosterlivet forbinder den primitive tarmen med plommesekken hos fosteret. Vanligvis tilbakedannes den helt, men en liten rest kan bli stående igjen som en utposning av tynntarmen, om lag én meter fra nedre ende, eller som en bindevevsstreng forbundet med navlen (umbilicus).
Hos de fleste gir det ingen symptomer, men noen kan få plager tilsvarende blindtarmbetennelse. En sjelden gang inneholder Meckels divertikkel slimhinne fra magesekken. Disse slimhinnerestene kan da forårsake blødning på grunn av syreproduksjonen som skader den vanlige tynntarmslimhinnen omkring. Hvis Meckels divertikkel gir symptomer, vil den som regel bli fjernet kirurgisk.
Meckels divertikkel har navn etter den tyske anatomen Johann Friedrich Meckel den yngre (1781–1833).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.