Blindtarmbetennelse, akutt bakterieinfeksjon i blindtarmvedhenget (appendix). Akutt blindtarmbetennelse er en vanlig tilstand som hyppigst oppstår i alderen 10–30 år, men den forekommer i alle aldre og i alle verdensdeler.

Man kjenner ikke den presise årsaken til at det plutselig utvikler seg en betennelsestilstand. Blindtarmsvedhenget er en blindt endende tarmdel der tarminnhold og bakterier kan bli sittende fast og lage en lokal infeksjon med betennelse. Først lukkes antagelig vedhengets åpning til resten av tarmen med en "propp". Denne lukkingen kan skyldes fremmedlegemer, tarminnhold eller hevelse av vevet omkring den trange åpningen. Deretter vil bakterier kunne få spesielt gunstige formeringsmuligheter i matrester, døde celler og slim som er innestengt i blindtarmsvedhenget.

Symptomene på blindtarmbetennelse er vanligvis uvelhetsfølelse, manglende matlyst, kvalme og moderate smerter i navleområdet. Etter noen timer flytter smertene seg gjerne ned til høyre side av magen (se McBurneys punkt) og pasienten får litt feber. Pasienten får økende problem med å bevege seg, hoste og le. Magesmertene forverres.

Noen ganger går tilstanden over av seg selv, andre ganger kan det oppstå en større lokal reaksjon med bylldannelse (abscess) i området rundt og innkapsling av større mengder bakterier. Hvis det går hull på disse dannelsene kan det oppstå diffus bukhinnebetennelse, som er en alvorlig tilstand.

Ved mistanke om blindtarmbetennelse bør man kontakte lege. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi blindtarmbetennelse kan forveksles med sykdommer i andre organer i bukhulen (galleblæren, nyrene, eggstokkene). Blant de karakteristiske tegn legen kan observere, er: stram bukvegg på høyre side (på grunn av en reflektorisk muskelspenning som beskytter den ømme blindtarmen), smerter når trykk mot bukveggen i høyre side plutselig opphører, indirekte ømhet (smerter i høyre side ved trykk i venstre), smerter oppe til høyre når legen kjenner i endetarmen, smerter når pasienten i liggende stilling løfter eller strekker høyre ben. Videre vil ofte de tarmlydene legen normalt kan høre i stetoskopet, være nedsatt.

En blodprøve vil oftest vise at CRP og antall hvite blodceller i blodet er forhøyet. En urinundersøkelse gjøres for å utelukke sykdom i nyrer og urinveier. Røntgenbilde av magen gir sjelden noen hjelp til diagnosen, men ultralyd kan være nyttig.

Blindtarmbetennelse behandles med operasjon. Man kan enten lage et lite snitt gjennom bukveggen over der blindtarmen antas å være beliggende (laparotomi), eller fjerne blindtarmen laparoskopisk.

Hos 10–20 % av de som opereres på mistanke om appendicitt, finner man ikke denne tilstanden ved operasjonen. Årsaken kan da være betennelse i lymfeknutene i området (mesenteriell lymfadenitt) som kan gi symptomer som ligner på blindtarmbetennelse.

Blindtarmen kan sprekke dersom man kommer sent til behandling. Det kan da oppstå lokal eller diffust utbredt bukhinnebetennelse (peritonitt). Dette behandles med antibiotika etter at blindtarmen er fjernet.

Foreslå endring

Kommentarer

10. juli 2011 skrev Per Arne Fond

Jeg synes det er besynderlig at Ellen Schichtling vil fjerne coecum (blindtarmen), når det er appendix vermiformis(blindtarmens vedheng) som er betent. Det blir vel som å fjerne fingeren når man har neglerotbetennelse. Det holder vel at man fjerner neglen.

Jeg synes at hun skal forandre hovedoverskriften. Kanskje "Blindtarmvedhengsbetennelse" passer bedre.

Hun skriver også at blindtarmen kan sprekke. Har betennelsen da spredd seg fra vedhenget til blindtarmen?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.