PMMA

Inntak av PMMA medfører kraftig økning av serotonin i sentralnervesystemet. Dette øker faren for seretonergt syndrom, en tilstand som kan gi alvorlige komplikasjoner i hjertet og blodomløpet, som i verste fall kan være dødelig uten behandling.

Rusvirkningen av PMMA ligner både amfetamin, metamfetamin og ecstasy (MDMA), men er mindre kraftig. Det tar også lenger tid å få rusvirkning av PMMA enn av de andre amfetaminstoffene. Ved store doser inntrer ubehagelige effekter, som uro, rastløshet, forvirring, synsforstyrrelser og kramper. Økt blodtrykk og puls, samt stigende kroppstemperatur er urovekkende symptomer på PMMA-forgiftning.

PMMA er ofte påvist i tabletter solgt som ecstasy eller amfetamin. Brukere er sannsynligvis sjelden klar over at det er PMMA i de illegale rusmidlene de inntar.

Rusvirknignen av PMMA er mindre kraftig og tar lengre tid å oppnå enn for de andre amfetaminstoffene. En bruker som har kjøpt PMMA i den tro at det er et annet amfetaminstoff står derfor i fare for å innta flere doser for å oppnå ønsket effekt. Dette kan føre til store inntak av PMMA, med stor fare for overdosering og dødsfall.

Overoppheting (hypertermi) er en svært alvorlig komplikasjon etter overdose av PMMA. Kroppstemperaturen kan komme opp i mer enn 42 grader celsius, med livstruende konsekvenser for pasienten. Forgiftning med PMMA kan videre føre til en rekke hjerterytmeforstyrrelser.

Det finnes lite informasjon om hvor store doser PMMA som er tatt i forbindelse med overdosedødsfall. Det anses likevel å være klart at PMMA er langt mer giftig enn MDMA og amfetamin.

Ved mistanke om PMMA-forgiftning skal pasienten innlegges. Det finnes ingen motgift og behandlingen retter seg mot å behandle symptomene til pasienten. Varighet og grad av overoppheting er avgjørende for pasientens mulighet til å overleve. Nedkjøling av hyperterme pasienter er derfor en viktig del av sykehusbehandlingen etter overdose av PMMA.

PMMA ble først solgt som ecstasy i Nord-Amerika i 1973. Stoffet fikk raskt gatenavnet "death", etter mange dødsfall knyttet til inntak. Det første dødsfallet i Norge ble rapportert i 2003. Mellom juli 2010 og august 2012 fant Folkehelseinstituttet PMMA i blodet fra 27 omkomne. Hos mange var det høye konsentrasjoner av PMMA i blodet. I samme periode var det få dødsfall knyttet til PMMA i resten av Norden. Det kan derfor ikke utelukkes at PMMA har blitt eller blir produsert i Norge, men det er ingen sikre holdepunkter for dette.

I 2018 og 2019 er det på nytt påvist PMMA i blod fra norske pasienter, blant annet i Nord-Norge. Stoffet er sannsynligvis solgt som amfetamin eller ecstasy og brukerne er dermed ikke klar over at de inntar et langt farligere stoff.

• MDMA

• Tidsskrift for Den norske legeforening: Forgiftning med parametoksymetamfetamin