hypertermi

Hypertermi, forhøyet kroppstemperatur (over 38,2 °C) som en følge av at organismens varmeproduksjon øker mer enn varmetapet.

Fysiologisk hypertermi (38–40 °C) oppstår ved større fysiske anstrengelser. Feber som skyldes infeksjonssykdommer, er også en vanlig årsak. Hypertermi kan dessuten oppstå i varmt, fuktig klima (se heteslag), ved hjerneskade og som komplikasjon til generell anestesi (se malign hypertermi).

Hypertermi øker kroppens oksygenforbruk og karbondioksidproduksjon med ca. 10–13 % per °C, og øker hjerte- og pustefrekvensen. Temperaturer rundt 39 °C eller høyere kan gi kramper (se feberkramper) hos barn. Hypertermi opp til 42 °C kan tolereres uten varige skader. Temperaturer over 43 °C fører sannsynligvis til død.

Patologisk hypertermi behandles ved å gi febernedsettende midler (paracetamol, eventuelt salisylater), ytre kjøling med kald luft eller fuktige kalde omslag. Ved høye temperaturer brukes også isposer. Spesialapparater som sirkulerer avkjølt væske gjennom katetre i blodbanen eller kjøleputer på kroppsoverflaten er spesielt effektive og kan senke temperaturen raskt hos de fleste pasienter. Se også hypertermibehandling.