Hypertermi, forhøyet kroppstemperatur (over 38,2 °C) som en følge av at organismens varmeproduksjon øker mer enn varmetapet.

Fysiologisk hypertermi (38–40 °C) oppstår ved større fysiske anstrengelser. Feber som skyldes infeksjonssykdommer, er også en vanlig årsak. Hypertermi kan dessuten oppstå i varmt, fuktig klima (se heteslag), ved hjerneskade og som komplikasjon til generell anestesi (se malign hypertermi).

Hypertermi øker kroppens oksygenforbruk og karbondioksidproduksjon med ca. 10–13 % per °C, og øker hjerte- og pustefrekvensen. Temperaturer rundt 39 °C eller høyere kan gi kramper (se feberkramper) hos barn. Hypertermi opp til 42 °C kan tolereres uten varige skader. Temperaturer over 43 °C fører sannsynligvis til død.

Patologisk hypertermi behandles ved å gi febernedsettende midler (paracetamol, eventuelt salisylater), ytre kjøling med kald luft eller fuktige kalde omslag. Ved høye temperaturer brukes også isposer. Spesialapparater som sirkulerer avkjølt væske gjennom katetre i blodbanen eller kjøleputer på kroppsoverflaten er spesielt effektive og kan senke temperaturen raskt hos de fleste pasienter. Se også hypertermibehandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.