Amfetamin, rusmiddel med en viss medisinsk anvendelse; et syntetisk fremstilt stoff som har kjemisk likhet med blant annet adrenalin og efedrin.
Begrepet amfetaminer brukes ofte om amfetamin og metamfetamin samlet, særlig i Norge, der metamfetamin forekommer i pulverform, og ikke er mulig å skille fra amfetamin uten hjelp av kjemisk analyse. Begge er salter, gjerne av sulfater.
I USA og Sørøst-Asia forekommer metamfetamin oftest i krystallinsk form med større renhet og lavere smeltepunkt, slik at det inntas ved oppvarming og inhalasjon. I en slik form omtales metamfetamin gjerne som crystal meth. Inntak av amfetamin og metamfetamin i pulverform skjer oralt, ved sniffing eller injeksjon.
Virkningsmessig er amfetamin beslektet med legemiddelet metylfenidat (Ritalin), som blant annet brukes til behandling av narkolepsi og ADHD. Amfetamin virker ved å øke nivået av såkalte katekolaminer (adrenalin, noradrenalin, dopamin) i synapser innenfor og utenfor sentralnervesystemet. Dette skjer gjennom økt frisetting og nedsatt reopptak av katekolaminene.
Økningene i særlig dopaminnivå kan forklare amfetaminens virkninger, som omfatter sentralnervøs stimulering (med økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt), rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet), sammentrekning av blodkar, høynet puls, blodtrykkstigning og utvidelse av små luftrørsgrener. Den økte forekomsten av de frie katekolaminene kan forårsake skader i nervesystemet.
Amfetaminer er også nært beslektet med ecstasy-stoffer som MDMA, MDA, PMMA, MDEA.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.