Battered child-syndrom er en samling symptomer som ofte sees hos barn som er utsatt for aktiv, fysisk vold, ofte påført av omsorgspersoner. Volden kan resultere i blant annet benskader, kranieskader, brannsår, etsinger eller skader på bløtvev. Skadene skyldes slag, risting, slenging, sviing med sigarettstumper og liknende. Ved røntgenundersøkelse kan diagnosen stilles ved at det foreligger tallrike brudd i skjelettet, ofte av varierende alder.

En spesiell form er shaken baby-syndrom ('filleristingssyndrom' på norsk). Filleristingssyndromet er noe omstridt, og man bør heller bruke betegnelsen «mishandlingsbetinget hodeskade» («abusive head trauma» eller «shaking-impact-syndrom»).

Tilstanden er karakterisert ved

  1. blødning inne i hodeskallen, under senehinnen
  2. utbredte blødninger i øynenes netthinner
  3. hjerneskade (diffus aksonal skade)

Ofte foreligger det dessuten brudd av ribben og/eller arm- og benbrudd.

Skademekanismen er at en voksen griper rundt barnets bryst eller skuldrer, og rister det frem og tilbake, og gjerne støter hodet mot en stump gjenstand. Under dette utsettes hjernen for kraftig akselerasjon og deselerasjon, og brovenene som forløper mellom hjernen og skalletaket kommer i strekk og kan briste. Dette fører til blodansamling under senehinnen.

Også nervetrådene (aksonene) som forbinder nervecellene i hjernebarken med ryggmargen skades ved overstrekking, noe som kan forårsake pusteproblemer og derved oksygenmangelsskade i hjernen. Prognosen er alvorlig: 1/3 dør, 1/3 får blivende skader og 1/3 overlever uten blivende men. Før diagnosen «filleristing» kan stilles, må benskjørhet, økt blødningstendens, stoffskiftesykdom og alvorlig infeksjon utelukkes.

I 2016 reiste en svensk utredning (Skakvoldutredningen) tvil om hvorvidt de tre nødvendige symptomene på Shaken baby-syndrom kan fremkalles ved risting av barnet alene. Utrederne mener det mangler tilstrekkelig bevis i form av direkte observasjoner.

Det er et vitenskapelig metodeproblem at eneste vitne til eventuell skadepåførsel er gjerningspersonen.

Ettersom slik tvil har store konsekvenser for diagnose og rettsprosess pågår det forskning om spørsmålet, også i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.