hjernehinnene

Hjernehinner. Sentralnervesystemet er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtpute for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Hjernehinner, meninger, er hinner som hovedsakelig består av bindevev og som omgir hjernen og ryggmargen.

Faktaboks

Også kjent som
meninger

Vi har tre hjernehinner: den ytterste, harde hjernehinne (dura mater), den midtre spindelvevshinnen (arachnoidea) og den innerste, bløte hjernehinne (pia mater).

Tre ulike hjernehinner

den harde hjernehinnen – dura mater

Den harde hjernehinnen er en solid hinne som ligger inntil kraniet og er festet til dette der nervene forlater skallehulen og ryggradskanalen. Flere steder danner dura mater dobbelte blad eller folder, som deler hodeskallen inn i forskjellige avdelinger:

  • En dobbelt fold (falx cerebri) mellom venstre og høyre halvdel (hemisfære) av storhjernen. På under- og overkanten er det kanaler for veneblodet (sinus sagittalis inferior og sinus sagittalis superior).
  • En teltaktig hinne (tentorium cerebelli) som skiller storhjernen fra lillehjernen.
  • En trekantet hinne (falx cerebelli) som skiller de to halvdelene av lillehjernen fra hverandre. På undersiden går den over i bakhodehullets harde hjernehinne.

Spindelvevshinnen – arachnoidea

Spindelvevshinnen (arachnoidea), den midterste hjernehinnen, er rik på blodkar og består av to deler: en tynn ytre hinne og en del som består av bindevevsdrag. Disse forbinder den ytterste delen med den bløte hjernehinne (årehinnen, pia mater), som ligger under spindelvevshinnen. Via noen få bindevevsdrag er den også forbundet med den harde hjernehinne. Spindelvevshinnen danner en bro mellom hjerneoverflatens store og små fordypninger. Derfor ligger det væskefylte hulrom (cisternae) på forskjellige steder under denne hinnen.

Den bløte hjernehinnen – pia mater

Den bløte hjernehinnen er svært tynn og rik på blodkar. Den ligger helt inntil hjernemassen og følger alle foldene på hjerneoverflaten, også de dypeste. Den inneholder de blodkarene som fører næring til hjernen.

Ekstraduralt, subduralt og subaraknoidalt rom

Hjernehinnene deler mellomrommet mellom selve kraniet og hjernen inn i en rekke mindre rom. Regnet utenfra og innover har vi først rommet mellom skjelettet (skallen) og den harde hjernehinnen (ekstraduralt eller epiduralt rom). Deretter kommer rommet mellom den harde hjernehinne og spindelvevshinnen (subduralt rom), og endelig rommet mellom spindelvevshinnen og den bløte hjernehinne (subaraknoidalt rom). Subaraknoidalrommet inneholder cerebrospinalvæske.

De forskjellige rommene står i forbindelse med hverandre og med de fire hjerneventriklene gjennom små åpninger i taket i fjerde hjerneventrikkel. Hvis en av disse forbindelsene blokkeres, vil det hopes opp væske i hjerneventriklene. Det vil da oppstå et forhøyet trykk inne i hodeskallen. En slik blokkering kan være medfødt og fører da til hydrocephalus (vannhode).

Sykdom i hjernehinnene

Hjernehinnene kan bli betente av ulike grunner, som beskrevet under hjernehinnebetennelse (meningitt). Hjernehinner kan også gi anledning til svulstdannelse, hjernehinnesvulster (meningeomer). Disse kan forårsake hjerneskader ved å trykke på hjernevevet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg