Hjernehinner. Sentralnervesystemet er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtpute for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.
Hjernehinner, meninger, er hinner som hovedsakelig består av bindevev og som omgir hjernen og ryggmargen.
Vi har tre hjernehinner: den ytterste, harde hjernehinne (dura mater), den midtre spindelvevshinnen (arachnoidea) og den innerste, bløte hjernehinne (pia mater).
Den harde hjernehinnen er en solid hinne som ligger inntil kraniet og er festet til dette der nervene forlater skallehulen og ryggradskanalen. Flere steder danner dura mater dobbelte blad eller folder, som deler hodeskallen inn i forskjellige avdelinger:
Spindelvevshinnen (arachnoidea), den midterste hjernehinnen, er rik på blodkar og består av to deler: en tynn ytre hinne og en del som består av bindevevsdrag. Disse forbinder den ytterste delen med den bløte hjernehinne (årehinnen, pia mater), som ligger under spindelvevshinnen. Via noen få bindevevsdrag er den også forbundet med den harde hjernehinne. Spindelvevshinnen danner en bro mellom hjerneoverflatens store og små fordypninger. Derfor ligger det væskefylte hulrom (cisternae) på forskjellige steder under denne hinnen.
Den bløte hjernehinnen er svært tynn og rik på blodkar. Den ligger helt inntil hjernemassen og følger alle foldene på hjerneoverflaten, også de dypeste. Den inneholder de blodkarene som fører næring til hjernen.
Hjernehinnene deler mellomrommet mellom selve kraniet og hjernen inn i en rekke mindre rom. Regnet utenfra og innover har vi først rommet mellom skjelettet (skallen) og den harde hjernehinnen (ekstraduralt eller epiduralt rom). Deretter kommer rommet mellom den harde hjernehinne og spindelvevshinnen (subduralt rom), og endelig rommet mellom spindelvevshinnen og den bløte hjernehinne (subaraknoidalt rom). Subaraknoidalrommet inneholder cerebrospinalvæske.
De forskjellige rommene står i forbindelse med hverandre og med de fire hjerneventriklene gjennom små åpninger i taket i fjerde hjerneventrikkel. Hvis en av disse forbindelsene blokkeres, vil det hopes opp væske i hjerneventriklene. Det vil da oppstå et forhøyet trykk inne i hodeskallen. En slik blokkering kan være medfødt og fører da til hydrocephalus (vannhode).
Hjernehinnene kan bli betente av ulike grunner, som beskrevet under hjernehinnebetennelse (meningitt). Hjernehinner kan også gi anledning til svulstdannelse, hjernehinnesvulster (meningeomer). Disse kan forårsake hjerneskader ved å trykke på hjernevevet.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.