Blodbank er en sykehusavdeling som tapper blodgivere, bearbeider og lagrer det tappede blodet og utleverer tilpassede eller forlikelige blod- og plasmaprodukter til transfusjon til pasienter.
Hvert helseforetak har blodbank eller et samarbeidende system av blodbanker ved sine enkelte sykehus. Noen steder, som i Oslo, betjener én blodbank alle sykehusene i et geografisk område.
Hvert helseforetak har eget blodgiverkorps. Blodgiverne gir blod, vanligvis 450 ml, med minimum tre måneders mellomrom. All blodgivning er frivillig og ubetalt, og giverens identitet forblir ukjent for mottakeren. Blodgiverne kan også gi bare plasma gjennom plasmaferese, eller bare blodplater gjennom trombaferese.
Blodbanken deler opp og bearbeider blodet til blodkomponenter. Delen som består av røde blodceller, erytrocyttsuspensjonen, oppbevares som SAGMAN-erytrocytter og kan lagres i kjøleskap ved 4° i inntil 5 uker. Blodplatene, også kalt trombocyttsuspensjonen, kan derimot oppbevares ved romtemperatur i bare 6–7 døgn.
Plasma dypfryses og kan oppbevares i lengre tid. Plasma kan gis videre uten videre bearbeiding med blodtypetilpassing og så videre. Men for det meste blir plasma sendt videre til industrielle selskaper, som enten gjør det fritt for smitte før transfusjon eller deler det opp (fraksjonerer) plasmaet til konsentrater av særlig viktige plasmaproteiner, så som koagulasjonsfaktorer, immunglobuliner og albumin.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.