ribbeina

Brystkassen med underliggende organer sett fra høyre side.

Av /KF-arkiv ※.

Brystkassen med underliggende organer, forfra.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Ribbeina er de tynne, buede knoklene som er symmetrisk leddet med brystvirvlene (vertebrae thoracales) og som til sammen danner brystkassen (thorax) til en bevegelig beskyttelse for hjertet og lungene. De regnes likevel som plane/flate knokler. Det er 12 par ribbein.

Faktaboks

Også kjent som
costa

Oppbygning

De syv øverste parene har fortil en forlengelse av glassaktig (hyalin) brusk som danner leddforbindelse med brystbeinet (sternum). De kalles derfor ekte ribbein (costae verae). Det 8.–10. paret når ikke helt frem til brystbeinet og kalles derfor falske ribbein (costae spuriae). De er innbyrdes forbundet med en bruskplate til det syvende ribbeinsparet, og danner på hver side ribbeinsbuen (arcus costalis). De største (midtre) ribbeina er ikke helt jevnt buet, men danner en liten «knekk» baktil, den såkalte ribbeinsvinkelen (angulus costae), som danner det laterale feste for den lange ryggstrekkemuskelen (musculus erector spinae). Det 11. og 12. ribbeinsparet har frie ender fortil og kalles derfor «flytende ribbein» (costae fluctuantes). Det øverste, 1. ribbeinsparet er bredere og mer krummet enn de andre, og har en overflate som vender mer oppover enn fremover. Det er forbundet til brystbeinets øvre hjørner ved et uekte ledd, mens de øvrige seks ribbeinsparene har en ekte leddforbindelse med brystbeinet (sternocostalledd). Brusken og de fremre leddene muliggjør en viss bevegelse og formforandring av brystkassen under respirasjonen.

Anatomisk består hvert ribbein av et ribbeinslegeme (corpus) og et hode (caput) baktil. Her har ribbeina to ekte leddforbindelser: både med brystvirvlenes tverrtagger og med selve virvellegemene. Bevegelsen er en rotasjon rundt en skrå akse trukket gjennom disse to leddene. Leddforbindelsen med tverrtaggene danner en liten fortykkelse (tuberculum). Leddforbindelsen med virvellegemene er er dobbeltledd, idet hvert ribbein artikulerer med to og to nabovirvler og støter an mot mellomvirvelskiven, med unntak av de to nederste ribbeina som bare danner ledd med brystvirvlene T11 og T12 direkte. Ribbeina regnes som flate knokler. På innsiden av nedre kant har de en fure (sulcus costae) som rommer mellomribbeinerver (intercostalnerver) og blodkar.

Funksjon

Ribbeina danner sammen med brystbeinet og ryggsøylen et forholdsvis sterkt og lett «bur» som beskyttelse omkring de livsviktige organene hjertet og lungene. Dessuten bidrar de til å opprettholde undertrykket i brysthulen, som er en betingelse for innåndingen. Ribbeinas bevegelser skjer dels ved muskellag som ligger mellom dem, såkalte mellomribbeinmusklene (interkostalmusklene, musculi intercostales), dels ved bryst-, buk-, rygg- og skuldermuskulaturen.

Skade

På grunn av sin spinkle struktur er ribbeina lett utsatt for skader ved støt og slag mot brystkassen, særlig hos eldre kvinner. Se osteoporose, ribbeinsbrudd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg