Dyskinesi, vanskelighet med å utføre visse bevegelser, forstyrrede kroppsbevegelser.

Dyskinesier sees som symptom ved flere nevrologiske sykdommer, for eksempel Parkinsons sykdom og Huntingtons chorea

Tardive dyskinesier er sent inntredende (tardive) forandringer i musklenes bevegelsesmønster av mer eller mindre permanent art. Slike dyskinesier sees oftest som bivirkning ved langvarig bruk av nevroleptika. Årsaken antas blant annet å være øket følsomhet i nervenes synapser for signalstoffet dopamin. Typiske tardive dyskinesier er gjentatte, rytmiske bevegelser i ansikt, tunge og kjevemuskulatur. En viss samtidig muskulær urofølelse kan forekomme (akatisi).

Lettere grader av tardive dyskinesier forekommer hos ca. 30 % av personer som får flere års behandling med nevroleptika. Alvorlige former er sjelden (2 %). Hos noen kommer symptomene når personen slutter med nevroleptika. Behandlingen består vanligvis i å slutte med nevroleptika hvis dette er realistisk, eller bytte til andre typer medikamenter som gir færre slike bivirkninger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.