dyskinesi

Dyskinesi er vansker med å utføre visse bevegelser eller forstyrrede kroppsbevegelser. Dyskinesier sees som symptom ved flere nevrologiske sykdommer, for eksempel Parkinsons sykdom og Huntingtons chorea.

Faktaboks

Uttale
dyskinesˈi
Etymologi
av gresk dys-, ‘dårlig’, og kinesis, ‘bevegelse’

Tardive dyskinesier

Tardive dyskinesier er sent inntredende (tardive) forandringer i musklenes bevegelsesmønstre av mer eller mindre permanent art. Slike dyskinesier sees oftest som bivirkning ved langvarig bruk av antipsykotika.

Årsaken antas blant annet å være øket følsomhet i nervenes synapser for signalstoffet dopamin. Typiske tardive dyskinesier er gjentatte, rytmiske bevegelser i ansikt, tunge og kjevemuskulatur. En viss samtidig muskulær urofølelse kan forekomme (akatisi).

Lettere grader av tardive dyskinesier forekommer hos cirka 30 prosent av personer som får flere års behandling med antipsykotika. Alvorlige former er sjelden (to prosent). Hos noen kommer symptomene når personen slutter med antipsykotika.

Behandling

Behandlingen består vanligvis i å slutte med antipsykotika hvis dette er realistisk, eller bytte til andre typer medikamenter som gir færre slike bivirkninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg