Illustrasjon av dopaminerge nevroner. iStock. Begrenset gjenbruk

Parkinsons sykdom

Motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom som blant annet påvirker hjernens evne til å styre bevegelser. Sykdommen er kronisk og utvikler seg gradvis. De første symptomene kommer ofte snikende. Sykdommer i hjernen der nerveceller gradvis dør over tid, kalles nevrodegenerative sykdommer. Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom er de to vanligste nevrodegenerative sykdommene.

Faktaboks

Etymologi

Navn etter den britiske legen James Parkinson (1755–1824), som beskrev sykdommen i 1817.

Også kjent som

paralysis agitans

Sykdommen er karakterisert ved tilstedeværelse av minst to av disse tre kjernesymptomene:

  • redusert evne til å starte og gjennomføre viljestyrte bevegelser (hypokinesi),
  • en spesiell form for muskelstivhet (rigiditet) og
  • skjelving (tremor) som er mest uttalt når kroppen er i hvile.

Disse fenomenene skyldes først og fremst nedsatt mengde dopamin i et bestemt område av hjernen som kalles basalganglier. Tap av nerveceller i dette området fører til dopaminmangel. Symptomene bedres blant annet ved at man gir legemidler som øker dopamininnholdet i hjernen.

Parkinsons sykdom kan inndeles i ulike varianter, og utgjør rundt 80 prosent av tilfellene av parkinsonisme, som er en fellesbetegnelse på symptombildet med kjernesymptomene. Dette symptombildet kan også utvikles av andre årsaker enn Parkinsons sykdom, for eksempel som bivirkning av legemidler.

Forekomst

Om lag 8000 personer i Norge har Parkinsons sykdom, med 100–150 nye tilfeller per 100 000 innbyggere per år. Sykdommen starter ofte i 50–70-årsalderen, og forekomsten øker med økende alder. Menn rammes oftere enn kvinner.

Årsaker

Parkinsons sykdom. Figuren viser skjematisk noen av hjerneområdene og nervebanene som, direkte eller indirekte, vil være affisert ved Parkinsons sykdom. Nederst et tverrsnitt gjennom mellomhjernen. Øverst et snitt gjennom storhjernen med thalamus, basalganglier og hjernebarken. Den primære defekten hos pasienter med Parkinsons sykdom er tap av de dopaminerge cellene i substantia nigra.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Ved Parkinsons sykdom skjer det et bortfall av nerveceller i hjernestammen, spesielt i området substantia nigra. Disse nervecellene inneholder dopamin som frigjøres ved nervecellenes terminaler i basalgangliene (tre store nervekjerner i hver hjernehalvdel), spesielt i putamen. Bortfallet av dopamin er antakelig hovedårsaken til symptomene, men det er også forandringer i andre nerveceller og andre signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen.

Årsaken til at nervecellene dør ved Parkinsons sykdom er i de aller fleste tilfeller ikke kjent. Mest sannsynlig har det sammenheng med unormal avleiring av proteinet alfa-synuklein, som på grunn av nedsatt nedbrytning hoper seg opp inne i nervecellene og danner såkalte lewylegemer.

Både aldring, miljøpåvirkninger og arvelige faktorer kan bidra til utviklingen av sykdommen. Det er påvist ulike genetiske former av Parkinsons sykdom, men under fem prosent av personer med Parkinsons sykdom har en ren arvelig variant, som vanligvis starter svært tidlig eller hvor mange i samme familie blir syke.

Parkinsonisme

Parkinsonisme kan forekomme etter infeksjonssykdommer i hjernen (postencefalitisk parkinsonisme), som etter spanskesyken. Nevroleptika og andre legemidler som har en dopaminblokkerende virkning i hjernen er også kjent for å kunne forårsake parkinsonisme. Narkotika forurenset med MPTP (1-methyl-4-phenyl-1,2,3,6-tetrahydropyridine) kan også gi parkinsonisme. MPTP ødelegger nerveceller med dopamin, og stoffet er senere brukt for å lage dyremodeller av sykdommen.

Symptomer og tegn

Symptomene og tegnene ved Parkinsons sykdom begynner gjerne snikende, og det hender at pårørende legger merke til sykdommen før pasienten selv. Pasientene utvikler ofte subbende gange med korte skritt, fremoverlutende stilling og manglende medsving av én arm. Bevegelsene blir sene. Ansiktsmimikken kan bli redusert, ofte omtalt som et maskeansikt. Stemmen kan bli monoton og utydelig, og mange pasienter får liten håndskrift (mikrografi). Disse symptomene kan gi et feilaktig inntrykk av at både den sykes intellektuelle og følelsesmessige liv er sterkt redusert.

Motoriske symptomer

For å stille diagnosen er det vanlig å kreve at to av tre kjernesymptomer er til stede: hviletremor (skjelving når for eksempel hånden ikke brukes), hypokinesi (nedsatt evne til å starte bevegelser, og at bevegelsene blir langsommere) og rigiditet (økt muskelspenning, ofte karakterisert ved en rykkvis motstand). Disse symptomene kalles motoriske symptomer, i og med at de fører til nedsatt evne til å gjennomføre viljestyrte (motoriske) bevegelser.

I tillegg til de tre kjernesymptomene kan pasientene merke postural instabilitet (ustabil kroppsholdning), som noen ganger inkluderes som et fjerde kjernesymptom. De motoriske symptomene fører til at pasientene opplever nedsatt funksjon og praktiske problemer i hverdagen, som å skrive, kneppe knapper, pusse tenner og knytte skolisser.

Forandringene starter ofte i den ene kroppshalvdelen, men etter hvert som sykdommen utvikles blir stadig større deler av kroppen påvirket. Det er viktig å understreke at skjelving kan være fraværende hos enkelte med Parkinsons sykdom.

Ved parkinsonisme er et av tegnene skjelvinger i hvile (hviletremor). Den vanligste årsaken til parkinsonisme er Parkinsons sykdom.
Tremor

Ikke-motoriske symptomer

I tillegg til de motoriske symptomene kan pasientene få mange ikke-motoriske symptomer. Smerter kan forekomme i de områdene av kroppen som blir påvirket. Forstyrrelser av det autonome nervesystemet kan medføre ulike symptomer som økt svette, sikling, svelgvansker, ortostatisk hypotensjon, forstoppelse og vannlatingsproblemer.

Noen pasienter opplever ulike former for søvnvansker som insomni, hypersomni og parasomni, som gir redusert søvnkvalitet om natten med økt søvnighet på dagtid. Depresjon, angst, hallusinasjoner, vrangforestillinger og demens forekommer, men ofte sent i sykdomsforløpet. Dessuten opplever mange en følelse utmattelse eller redusert energi (fatigue) og vekttap.

Noen pasienter opplever også økt slimdannelse i luftveiene, med risiko for utvikling av luftveisinfeksjoner.

Diagnose

De karakteristiske symptomene og funnene ved en nevrologisk undersøkelse er vanligvis nok til å stille diagnosen, men det kan i visse tilfeller være vanskelig å skille Parkinsons sykdom fra andre tilfeller av parkinsonisme og andre bevegelsesforstyrrelser.

MR-undersøkelse av hjernen gjøres først og fremst for å utelukke andre årsaker. Nyere metoder for undersøkelser av dopamin i hjernen ved hjelp av positronemisjonstomografi (PET) og SPECT kan i enkelte tilfeller brukes til å påvise sykdomsforandringer på et tidlig tidspunkt. Hjerne-SPECT kan brukes til å skille mellom parkinsonisme og essensiell tremor. En normal undersøkelse nærmest utelukker Parkinsons sykdom.

Ved ytterligere usikkerhet rundt diagnosen kan man gjennomføre en legemiddeltest. God levodopa-respons (se under om levodopa) angis når tilførsel av legemiddelet medfører bedring av symptomene.

Behandling

Figuren viser hvordan legemidler mot parkinson påvirker dopamin.

Av /Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

Fysioterapi og selvtrening er av stor betydning, både for å sikre best mulig motorisk funksjon, og for å forebygge fall hos pasienter med langtkommet sykdom.

Det finnes ingen legemidler som kan stoppe eller effektivt bremse sykdomsutviklingen, men en rekke ulike legemidler brukes til å bedre symptomene.

Levodopa

Tilførsel av dopamin ville være en logisk behandling, men dopamin kan ikke passere fra kroppen og inn i hjernen. Derfor gis stoffet levodopa som kan gå gjennom blod-hjernebarrieren og som omdannes til dopamin i hjernen. Dette kan gi en effektiv symptomlindring. Samtidig kan den økte dopaminmengden i hjernen medføre bivirkninger, blant annet hallusinasjoner. Det er derfor nødvendig med god oppfølging. Langvarig behandling med levodopa er også blitt satt i sammenheng med økt forekomst av svingninger i symptomene der pasienten flere ganger om dagen varierer fra å være stiv og ubevegelig (motorisk «off») til godt bevegelig («on»), ofte også overbevegelig med opptreden av ufrivillige bevegelser (dyskinesier).

Dopaminagonister

En annen gruppe legemidler som benyttes er dopaminagonister. De aktiverer dopaminreseptorene i basalgangliene. Disse er ikke like effektive som levodopa, men har lengre virketid og gir derfor ikke samme tendens til motoriske svingninger («on-off»). Men dopaminagonistene kan gi mer bivirkninger enn levodopa, og et spesielt problem er at en del pasienter kan få redusert impulskontroll, for eksempel i form av hyperseksualitet, økt pengebruk ved gambling og kjøpemani, eller spiseforstyrrelser. Derfor bør de brukes med en viss forsiktighet og med tett oppfølging.

Andre legemidler

Et annet behandlingsprinsipp er å øke mengden av dopamin og levodopa ved å hemme nedbrytingen av disse stoffene via enzymene MAO-B (monoaminoksidase-B) eller COMT (katekol-O-metyltransferase). Det har også kommet til flere andre legemidler som virker via andre mekanismer i hjernen, og som kan brukes som tilleggsbehandling.

Tidligere ble sykdommen ofte behandlet med stoffer som hemmer acetylkolin (antikolinerge midler), men dette benyttes nå sjelden bortsett fra hos pasienter som har fått parkinsonisme på grunn av bruk av nevroleptika.

Behandlingen av de ikke-motoriske symptomene er avhengig av hvilke symptomer pasienten har. Det kan dreie seg om behandling av hallusinasjoner, depresjon, ortostatisk hypotensjon, søvnvansker, vannlatingsproblemer, sikling og svelgvansker og smerter.

Avansert behandling av Parkinsons sykdom

Pasienter med langtkommet Parkinsons sykdom som har alvorlige svingninger i behandlingseffekt og andre symptomer som ikke lar seg regulere ved vanlig medikamentell behandling, kan ha behov for avansert parkinsonbehandling med pumpe eller nevrokirurgi.

Pumpebehandling

Pumpebehandling går ut på å tilføre medisinene kontinuerlig gjennom hele dagen for å unngå motoriske svingninger. Dette kan gjøres med flytende levodopa (Duodopa) som pumpes rett inn i tarmen gjennom en PEG-sonde som er operert gjennom bukveggen, inn i magesekken og videre ned i tynntarmen. Pumpebehandling er spesielt nyttig for pasienter som opplever store svingninger. Et annet alternativ er å injisere dopaminagonisten apomorfin inn i underhuden, for eksempel på buken.

Nevrokirurgi

Nevrokirurgisk behandling ble tidligere utført ved at man lagde små lesjoner i den fremre delen av thalamus ved hjelp av stereotaktisk kirurgi. Denne teknikken er nå erstattet av implantasjon av elektroder som stimulerer bestemte deler av basalgangliene, såkalt dyp hjernestimulering (DBS). Det vanligste er da å sette inn elektroder i nucleus subthalamicus, noe som har svært god effekt på motoriske symptomer. Stimuleringselektroder legges i begge hjernehalvdeler, og disse kobles til en pacemaker som ligger under huden på brystet. Stimuleringen kan justeres for å oppnå best mulig effekt. Noen pasienter opplever fatigue og apati etter behandlingen.

Transplantasjon av nerveceller

Transplantasjon av nerveceller som produserer dopamin har blitt forsøkt i andre land, men metoden er beheftet med en rekke problemer – også etisk siden det ble brukt celler fra aborterte fostre – og har ikke kommet i alminnelig bruk i noen deler av verden.

Oppfølging

Pasienter med Parkinsons sykdom bør følges opp regelmessig av nevrolog i samarbeid med sin fastlege. Sent i forløpet, når legemidlene ikke har god nok effekt, kan det være aktuelt med en planlagt innleggelse (ofte kalt vurderingsopphold). Et slikt opphold kan være nyttig for å kartlegge symptomer og svingninger, og vurdere eventuelle endringer i behandlingsopplegget og riktig omsorgsnivå.

Pasientorganisasjonen Norges Parkinsonforbund er et viktig forum for formidling av praktisk informasjon om det å leve med sykdommen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Bente Nising

Pr dagens dato:Jeg har et spm vedrørende:"implantasjon av elektroder som stimulerer bestemte deler av basalgangliene, såkalt dyp hjernestimulering. Det vanligste er å sette inn elektroder i nukleus subthalamicus, noe som har svært god effekt hos mange pasienter"- hvor i Norge har man kompetanse innen denne type implantasjon ? og hvor kan man få vurdering om dette er aktuelt ?

svarte Thale Kristin Olsen

Hei Bente,beklager at dette svaret kommer i overkant sent, men for å svare på spørsmålet ditt: Slik behandling gjøres etter tverrfaglig vurdering av nevrologer og nevrokirurger. Mellom 1999 og 2007 ble totalt 243 pasienter med bevegelsesforstyrrelser (blant annet Parkinsons sykdom) behandlet med dyp hjernestimulering ved Rikshospitalet.Det står mer om denne behandlingen i denne artikkelen i Tidsskrift for den Norske Legeforening: http://tidsskriftet.no/article/1730706 (jeg har dessverre ikke funnet nyere informasjon fra Norge om denne behandlingen).Vennlig hilsen Thale

skrev Daniel Rosåsen

Er det sant at marihuana kan redusere symptomene på Parkinsons?

svarte Marianne L. Smebye

Hei! Det er ikke vist sikkert i større, vitenskapelige studier at marihuana har effekt på Parkinson-symptomer. Videre forskning trengs for å avgjøre dette. Vennlig hilsen Marianne L. Smebye, lege og redaktør, Store medisinske leksikon

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg