Antipsykotika, midler mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika. Dette er en gruppe legemidler med karakteristiske farmakologiske egenskaper. Hos friske personer fremkaller disse midlene en tilstand preget av psykomotorisk hemning, følelsesmessig likegyldighet og dysfori (uvelbefinnende). Denne tilstanden betegnes nevroleptisk eller psykoleptisk. Hos psykotiske pasienter hemmes såkalte positive symptomer (f.eks. uro, hallusinasjoner, oppspilt og forstyrret atferd). De tradisjonelle antipsykotiske midlene har ingen direkte virkning på såkalte negative symptomer (f.eks. passivitet, likegyldighet, kontaktvansker, manglende evne til å glede seg (anhedoni)). Alle tradisjonelle antipsykotika hemmer dopamin-reseptorer, spesielt subtypene D2 og D4.

Man skiller mellom høydose-antipsykotika, som har relativt lav affinitet til disse reseptorene (er «svake» dopamin-hemmere) og lavdose-antipsykotika, som har høy affinitet til dopamin-reseptorer (er «sterke» dopamin-hemmere). Høydose-stoffene (f.eks. klorpromazin) har en kraftig beroligende og uspesifikt hemmende virkning, mens lavdose-stoffene (f.eks. haloperidol) virker mer selektivt på de psykotiske symptomene. Hemningen av dopaminreseptorer er også ansvarlig for de motoriske bivirkningene (se Parkinsons sykdom) som særlig forekommer ved bruk av lavdose-antipsykotika.

For de fleste antipsykotika er det en positiv korrelasjon mellom antipsykotisk og dopamin-hemmende virkning. Enkelte stoffer, f.eks. klozapin, som ikke føyer seg inn i dette mønsteret, kalles atypiske antipsykotika.

Innføringen av antipsykotika i 1950- og 1960-årene førte til at behandlingen med fysisk tvang i lukkede anstalter ble erstattet med medikamentell behandling i åpne psykiatriske avdelinger. Sammenhengen mellom antipsykotisk virkning og hemning av dopamin-reseptorene tas til inntekt for dopamin-hypotesen som går ut på at psykoser er relatert til overaktivitet i dopaminerge nervebaner. Stoffer som stimulerer dopaminsystemet (f.eks. amfetamin) kan utløse positive psykotiske symptomer. Stoffer som utløser psykotiske symptomer kalles psykotomimetika (motsatt til antipsykotika). De mest effektive psykotomimetika har imidlertid sin hovedvirkning i helt andre transmittersystemer (spesielt i glutamat- og serotonin-systemene), noe som illustrerer dopaminhypotesens begrensning.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.