Ebola er et RNA-virus i gruppen Filoviridae. Ebolavirus forekommer i Sentral- og Øst-Afrika. Det har fått sitt navn etter en liten elv i Den demokratiske republikken Kongo. Viruset ble første gang isolert fra personer bosatt i dette området i 1976.

Virussykdommen er en zoonose som opprinnelig ble overført fra dyr, trolig flaggermus, til mennesker. Viruset smitter mellom mennesker via direkte eller indirekte kontakt med blod og andre kroppsvæsker. Det smitter ikke gjennom luften. Inkubasjonstiden er mellom 2 og 21 dager. Pasientene er ikke smittsomme i denne perioden, men kan smitte andre så snart de har begynt å få symptomer.

Sykdommen ebolaviruset forårsaker, ebola-virussykdom (EVD), starter som en ukarakteristisk febersykdom. Noen dager senere opptrer oppkast og diaré. Deretter følger blødninger fra ulike steder av kroppen.

Under en ebolavirusinfeksjon foregår det vekst av virus i de fleste av kroppens organer, bortsett fra sentralnervesystemet. Dette fører til en multiorgansvikt. Leveren er det organet hvor celleskaden er størst. Den celleformidlede motstandskraften (immuniteten) er avgjørende for å få utryddet virus i kroppen.

Dødeligheten ved klinisk sykdom er høy. Ved epidemier i DR Kongo har den vært oppe i 90 prosent. Epidemiologiske undersøkelser av blodprøver fra aktuelle befolkningsgrupper kan imidlertid tyde på at de fleste ebolavirusinfeksjoner forløper uten at man merker det.

Pasienter og prøvematerialet må behandles med største forsiktighet, da infeksjon av pleiepersonell og laboratoriepersonell lett kan forekomme. Viruset påvises elektronmikroskopisk eller ved påvisning av spesifikke antistoffer i en blodprøve.

I desember 2013 oppsto et sykdomsutbrudd i Guéckédou sør i Guinea. Utbruddet skyldtes det som kalles Zaïre-typen av ebolaviruset (etter det tidligere navnet på Den demokratiske republikken Kongo), og var det største siden viruset ble oppdaget.

Sykdommen spredte seg videre fra Guinea til Liberia og Sierra Leone. Videre ble det rapportert et begrenset antall tilfeller i Nigeria, Senegal, Spania og USA.

I tillegg til de alvorlige medisinske aspektene hadde utbruddet store humanitære og økonomiske konsekvenser. I august 2014 erklærte derfor WHO dette utbruddet som en internasjonal krise, en såkalt «public health emergency of international concern». Da WHO opphevet dette den 29. mars 2016, hadde det vært totalt 28 616 rapporterte tilfeller i Guinea, Liberia og Sierra Leone. 11 310 av disse pasientene døde.

Det finnes i dag ingen etablert spesifikk behandling mot ebolavirusinfeksjon. Det har imidlertid blitt forsket mye på å utvikle vaksiner mot sykdommen. Etter at utbruddet i 2013-2016 var et faktum, skjøt dette arbeidet fart.

Det har tidligere blitt vist at en vaksine (rVSV-ZEBOV) effektivt kan forebygge ebolasykdom hos makak-aper. Denne vaksinen inneholder et ufarlig virus (VSV; vesikulært stomatitt-virus) hvor det er satt inn et glykoprotein fra ebolaviruset. Vaksinen utløser en immunreaksjon mot ebola-glykoproteinet, som også beskytter mot ebolainfeksjon.

I forbindelse med utbruddet i 2013-2016 samarbeidet WHO med blant annet helsedepartementet i Guinea, Folkehelseinstituttet og Leger uten grenser om å teste ut denne vaksinen i en stor klinisk studie. Denne var basert på prinsippet om ringvaksinering. Når en ny person smittes av sykdommen, identifiseres personene rundt den smittede, for eksempel de som bor i samme landsby eller nabolaget. Disse utgjør da en "ring". Når en slik ring var identifisert, ble den randomisert til å få vaksine enten umiddelbart eller etter 21 dager. I studien inngikk totalt 117 slike ringer, med i snitt 80 personer per ring.

Deretter sammenlignet man antall syke blant de som fikk umiddelbar vaksine med antallet blant de som fikk forsinket vaksinering. Foreløpige resultater etter fire måneder viste at vaksinen beskyttet mot ebola. Etter dette gikk man over til at alle nye deltakere fikk tilbud om vaksine umiddelbart.

Totalt 11 841 personer ble fulgt i studien, og av disse ble 5837 personer vaksinert. Ingen av de som fikk umiddelbar vaksinering ble syke når det hadde gått ti dager eller mer etter vaksineringstidspunktet. I de andre gruppene (forsinket vaksinering eller ingen vaksinering) var det 23 som ble syke.

Det pågår nå studier for å undersøke nærmere eventuelle bivirkninger av vaksinen, og om vaksinen også kan brukes hos for eksempel små barn og hivsmittede.

Et medikament bestående av antistoffer som binder seg til ebolaviruset (ZMapp) har også vist lovende resultater i forsøk på ebolasmittede aper. Dette medikamentet har i forbindelse med 2014-utbruddet også blitt forsøkt på ebolapasienter. Pasientgruppen som fikk Zmapp i tillegg til standard behandling hadde lavere dødelighet, men man kunne imidlertid ikke konkludere sikkert hvorvidt medikamentet hadde reell effekt eller ikke. Inntil videre behandles sykdommen derfor kun symptomatisk. Man fokuserer da på å opprettholde væske- og elektrolyttbalansen, sikre tilstrekkelig oksygentilførsel til blodet og sikre tilstrekkelig blodsirkulasjon i kroppen.

  • Briand et al: The international ebola emergency. New England Journal of Medicine, 2014. DOI: 10.1056/NEJMp1409858 (Lesetilgang for norske brukere via Helsebiblioteket).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.