Ekinokokkose, også kalt hydatid sykdom, kan inndeles i cystisk ekinokokkose og alveolær ekinokokkose. Cystisk ekinokokkose skyldes infeksjon med larvestadiet av bendelormen Echinococcus granulosus. Ormen kalles stundom i Norge hundens dvergbendelorm. Alveolær ekinokkoose skyldes infeksjon med larver av revens deverbendelorm, Echinocoocus multilokularis.

Sykdommen er utbredt i store deler av verden. I Norge forekommer sykdommen hos innvandrere fra Nord-Afrika, Midtøsten, Pakistan og Balkan. Ved f.eks Oslo universitetssykehus, diagnostiseres og behandles flere tilfeller hvert år. Smitten kommer fra hund, som er hovedvert og har den voksne bendelormen i tarmen. I tillegg til mennesket kan forskjellige planteetende og altetende dyr (kuer, sauer, griser) tjene som mellomverter. Egg som mennesker får i seg, utvikles til larver i tarmen, og fra tarmen går larvene over i blodbanen og transporteres til forskjellige organer, først og fremst til leveren, men også lunger og hjerne kan infiseres. I disse organene gir larvene opphav til blærelignende svulster (såkalte hydatidcyster). Disse kan bli meget store (som et menneskehode). Ved at de erstatter normalt vev, kan de forårsake vevsødeleggelser og trykk på det omkringliggende vev.

Symptomene er avhengig av hvilke organer som rammes av cystedannelsen, og cystenes størrelse, og skyldes vanligvis trykket som cysten volder mot vevet omkring. Cystene vokser langsomt, og det tar ofte 5 til 20 år før symptomer opptrer. Dersom en cyste sprekker, kan akutte livstruende symptomer forekomme.

Diagnosen krever klinisk erfaring kombinert med røntgenundersøkelser og blodprøver (serologiske tester). I noen tilfeller må man mikroskopere cysteinnhold for å få diagnosen.

Det er tre behandlingsalternativer. Hvilket man skal velge må vurderes nøye ofte i samarbeid mellom kirurger, radiologer og infeksjonsmedisinere.

I mange tilfeller kan cysten(e) behandles kirurgisk. Fjerner man alt cystisk vev, er pasienten helbredet. Behandling kan være svært komplisert, og i et land som Norge er det naturlig at den kirurgiske behandlingen sentraliseres.

Dersom cystene ikke kan opereres vekk pga. sin størrelse, beliggenhet eller andre forhold, kan langvarig medikamentell behandling være aktuelt, men slik behandling er effektiv bare hos en del pasienter. De aktuelle medikamentene er albendazol og praziqualtel. Medikamentell behandling brukes også som innledning til og som supplement til de andre to alternativene.

Et tredje behandlingsalternativ er å tømme cysten for innhold og deretter installere alkohol eller hypertont saltvann i cysten for å drepe parasittene. Den installerte væsken suges til slutt ut. Behandlingen betegnes ofte som PAIR (punksjon-aspirasjon- injeksjon-reaspirasjon).

E. multilocularis er langt mindre utbredt enn E. granulosus. De fleste tilfeller forkommer i Kina. Cystene vokser om lang som en malign tumor og invaderer omkringliggende vev. Mennesker får infeksjon vanligvis ved å svelge egg fra avføring til rever. Ofte er det ville bær som er kontaminert med avføring.

er i stor grad nokså lik klinikken og diagnostikken ved den cystiske formen. Men fordi sykdommen hos de fleste er lokalisert til leveren, vil leverassosierte symptomer dominere, ofte med smerter og ikterus.

Den invasive veksten gjør kirurgiske behandling vanskelig, men radikal kirurgi er ofte vellykket i tidlige stadier av sykdommen. Ofte kombineres kirurgi med langvarig medikamentell behandling, som er behandlingen for flertallet pasienter Levertransplantasjon er utført på en del pasienter med langtkommen sykdom, men reinfestasjon skjer ofte. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.