Gulsott, ikterus, gulfarging av hud og/eller slimhinner. Gulsott er et symptom på sykdom og ikke en sykdom i seg selv. Symptomene skyldes at gallefargestoffer, som normalt utskilles med avføringen og urinen, hoper seg opp i blod og vev. Dette medfører at hud og slimhinner (og også de indre organer) farges gule.

Begynnende gulsott sees først i det hvite i øynene (i sene- og bindehinne), senere i huden og munnhulens slimhinne. Fargen varierer fra sitrongul ved lett gulsott til mørkt grønngul ved de alvorligste formene.

Det er tre hovedårsaker til gulsott, som alle har det til felles at utskillelsen av gallefargestoffet bilirubin er forstyrret.

  1. ødeleggelse av røde blodceller (hemolytisk gulsott)
  2. sykdom i leveren (parenkymatøs gulsott)
  3. sykdom i galleveiene (mekanisk gulsott)

Bilirubin er et rødgult stoff som dannes ved nedbrytingen av gamle røde blodceller. Ved nedbrytingen, som særlig finner sted i milten, spaltes hemoglobinet i de røde blodcellene til jern, globin (et protein) og bilirubin.

Fritt bilirubin er giftig og uoppløselig, men i blodet bindes det straks til et blodprotein, albumin, som siden avgir bilirubin i leveren. I levercellene kobles hvert bilirubinmolekyl sammen med et karbohydratmolekyl. Dermed dannes det ugiftige, oppløselige forbindelser som kalles konjugert bilirubin. Konjugert bilirubin går deretter ut i gallen, som utskilles fra leveren og ut i tolvfingertarmen (duodenum). I tarmen omdannes bilirubinet til sterkobilin, som gir avføringen dens brune farge.

Normalt balanseres produksjonen og utskillelsen av bilirubin opp mot hverandre, slik at bilirubinkonsentrasjonen i blodet holdes innenfor normalverdiene. Hvis denne likevekten forstyrres, slik at bilirubin hoper seg opp i blodet, vil det opptre gulsott når bilirubinkonsentrasjonen i blodet når ca. 30 mmol/l.

Hemolyse vil si en økt nedbrytning av røde blodceller. Dersom denne nedbrytningen øker så mye at leveren ikke klarer å ta seg av det bilirubinet som tilføres med blodet, utvikles hemolytisk gulsott.

Ved hemolytisk gulsott blir avføringen mørkere fordi leveren skiller ut store mengder konjugert bilirubin. Bilirubin som leveren ikke kan omsette, hoper seg opp i blodet. Bilirubinet er bundet til albumin, som ikke kan passere nyrene. Derfor forandrer ikke urinen farge ved hemolytisk gulsott. Dette har praktisk betydning fordi man bare ved å inspisere urinen kan skille mellom hemolytisk gulsott og andre former for gulsott.

Hemolytisk gulsott forekommer ved forskjellige blodsykdommer hvor de røde blodcellenes levetid er nedsatt, og ved infeksjoner som malaria og gul feber

Videre sees hemolytisk gulsott ved den nå mer sjeldne tilstanden icterus neonatorum, hvor fosterets (og den nyfødtes) røde blodceller ødelegges av antistoffer fra moren. Dette kan skje hvis fosteret har en Rhesus-positiv blodtype, mens moren har en Rhesus-negativ blodtype.

Lett gulsott, som opptrer hos mange spedbarn et par dager etter fødselen, skyldes også hemolyse. Dette er imidlertid normalt og går over av seg selv.

Ved parenkymatøs gulsott er levercellenes (leverparenkymets) evne til å skille ut konjugert bilirubin i gallen nedsatt. Blant mange mulige årsaker kan nevnes smittsomme leverbetennelser (forskjellige former for hepatitt, Weils sykdom), forgiftninger, cirrhose (skrumplever) og leverkreft.

Nedsatt eller opphørt utskillelse av bilirubin i tarmen medfører at avføringen blir lys eller helt avfarget (acholisk). Det konjugerte bilirubinet tvinges tilbake i blodet. Der bindes det til et lite globin, som kan passere nyrene. Utskilt bilirubin farger urinen mørk.

Mekanisk gulsott (som også kalles okklusjonsicterus eller staseicterus) skyldes at galleavløpet fra leveren til tarmen er hemmet. Avløpshindringen kan finnes i leverens små galleganger eller de større gallegangene utenfor leveren, som munner ut i tolvfingertarmen.

Årsaken er som oftest gallestein, betennelse eller kreft. Noen få barn rammes også av en medfødt blokkering av gallegangene. Dette kalles gallegangsatresi og rammer 3–5 barn per år. Disse barna må ofte gjennom en levertransplantasjon.

På grunn av manglende utskillelse av bilirubin i tarmen blir avføringen lys. Urinen blir mørk fordi bilirubinet i stedet utskilles gjennom nyrene. Fordi de gallesure saltene heller ikke skilles ut i tarmen, blir fettopptaket redusert, og denne formen for gulsott er derfor ledsaget av grøtete fettdiaré. Pasienten får også underskudd på fettløselige A-, D-, E- og K-vitaminer.

Ved alle former for gulsott opptrer det som regel allmenne symptomer som sløvhet, tretthet, depresjon, manglende matlyst og avmagring. Mange pasienter plages av kløe, som antakelig skyldes avleiringer av gallestoffer i huden.

Gulsott er et symptom som alltid krever grundig undersøkelse og som regel innleggelse på sykehus. Det er helt avgjørende å finne årsaken for at pasienten skal kunne få riktig behandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.