Eksudat, betennelsesvæske. Man skiller mellom serøst eksudat (hovedsakelig blodserum), fibrinøst eksudat (hovedsakelig fibrinogen, som aktiveres til fibrin) og hemoragisk eksudat (serum som også inneholder røde blodceller). Den utsivede væsken kan også inneholde store mengder hvite blodceller (puss) og kalles da purulent eksudat. Se også empyem.
Ved en betennelse utvider kapillarene seg, og det blir spalter mellom cellene som kler blodårenes innside (endotel). Blodgjennomstrømmingen øker på stedet, men på grunn av spaltene mellom cellene lekker væske fra blodårene ut i det omgivende vevet eller området. Det er denne væsken som kalles eksudat. Eksudatets sammensetning avhenger av hvilken type betennelsesprosess det dreier seg om, og relaterer seg delvis til grad av utvidelse og derved størrelse på spaltene mellom cellene i karveggen.
Eksudat kan forekomme overalt i kroppen, men kan spesielt få alvorlige følger dersom det oppstår i lungeposen (pleurahulen), hvor det kan vanskeliggjøre åndedrettet, eller i hjerteposen (perikardiet), hvor det kan vanskeliggjøre hjertets aktivitet.
Eksudat i brysthulen (pleuraeksudat) vil på grunn av tyngdekraften fordele seg nedover til de laveste områdene, som er mot ryggsiden. Pleuraeksudat gir lyddempning når man banker over lungen (perkusjon). Man kan følge utviklingen av et slikt eksudat ved å merke seg området med (lyd)dempning. Eksudat kan også sees ved røntgenundersøkelse. Man kan tømme eksudatet ut ved å stikke en hul nål gjennom brystveggen mellom to ribben. Eventuelt kan det undersøkes nærmere visuelt eller med forskjellige laboratorieanalyser.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.