Pleura er en tynn, serøs hinne som danner et dobbelt lag i brysthulen. Det ene (ytre) laget kler innsiden av brystveggen og kalles brysthinnen (pleura parietalis). Det andre (indre) laget kler lungeoverflaten – også mellom lungelappene – og kalles lungehinnen (pleura visceralis).

Ved lungeroten går de to hinnene over i hverandre og danner på den måten en sammenhengende, dobbel flate. Toppen, som omsluttes av første ribben, kalles pleurakuppelen. Lateralt i bunnen danner pleura en fold mellom brystveggen og mellomgulvet, kalt sinus pleurae (av radiologer ofte bare kalt "sinus").

Pleura produserer en væske som fyller den smale spalten mellom de to lagene (som omtales som pleurahulen). Selv om lungenes rytmiske bevegelser medfører at de forskyves i forhold til den stivere brystveggen, gjør væskelaget at friksjonen mellom dem blir ubetydelig. Vedhengskraften får den innerste hinnen, og dermed lungene, til å følge brysthulens og den ytterste hinnens bevegelser.

Pleurahinnen avgrenser lungene mot mediastinum, som vil si det midtre rommet i brysthulen, hvor vi blant annet finner hjertet, spiserøret og luftrøret. Mikroskopisk er pleura bygget av et enlaget plateepitel av mesodermalt opphav. Det kalles derfor mesotel.

Ved pleuritt (brysthinnebetennelse) blir hinnens overflate ujevn og gir økt friksjon og smerter.

Dersom brysthinnen og/eller lungehinnen skades eller punkteres (ved stikk, lungesykdom, kompliserte ribbensbrudd eller lignende), vil undertrykket i pleuraspalten opphøre ved at luft suges inn. Lungen faller da sammen helt eller delvis (pneumothorax). Dersom lekkasjen tettes raskt, vil lungen ved beskjedent sammenfall vanligvis restiueres av seg selv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.