Pleurapunksjon, innstikk med nål i pleurahulen, dvs. rommet mellom den delen av pleura (brysthinnen) som kler brystkassens innside og den delen som kler lungenes overflate.

Normalt er det kun en tynn film av væske mellom disse to delene av pleura, men i forbindelse med enkelte sykdommer kan det hope seg opp væske i pleurahulen, pleuraeffusjon. Denne pleuravæsken vil skyve lungen bort fra brystveggen. Pleurapunksjon gjøres når man ønsker å ta ut væske til nærmere undersøkelse for å kunne påvise årsaken til væskeansamlingen. Man kan undersøke om det er bakterier, også tuberkulosebakterier, eller kreftceller i pleuravæsken, og man kan også undersøke proteininnhold, sukkerinnhold og innholdet av enkelte enzymer. Pleurapunksjon er også aktuelt hvis det er dannet så mye pleuravæske at pasienten blir tungpustet. I slike tilfeller kan det dreie seg om flere liter væske som må tappes ut ved gjentatte pleurapunksjoner.

Punksjonen gjøres i lokalbedøvelse, vanligvis på brystkassens rygg- eller sideflate. Etter at punksjonen er utført, skal det tas røntgenbilde av lungene, i og med at det er en viss fare for å punktere lungen i forbindelse med prosedyren.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.