Fobi er angst for og unngåelse av situasjoner, naturfenomener, gjenstander eller dyr. Det er en form for frykt som er overdreven i forhold til situasjonen, ikke minsker ved fornuftige forklaringer og overtalelser, er utenfor viljemessig kontroll og som fører til unngåelse av den fryktede situasjonen. Mildere tilfeller der frykten ikke hemmer livsutfoldelsen kalles fobisk frykt. Alvorligere tilfeller der livsutfoldelsen blir hemmet, kalles fobiske forstyrrelser og klassifiseres som angstlidelse.

Faktaboks

Uttale
fobˈi
Etymologi
av gresk ‘skrekk, angst’

Inndeling

Fobier inndeles i tre grupper:

  1. spesifikk eller enkel fobi,
  2. sosial fobi, angst for å snakke i forsamlinger og angst for å spise eller drikke sammen med andre og
  3. agorafobi, angst for åpne plasser og samlingssteder.

Spesifikke fobier er svært utbredt i befolkningen og er den vanligste formen for angst. Imidlertid fører spesifikke fobier sjelden til omfattende livsproblemer, så folk med disse plagene søker sjelden profesjonell hjelp slik folk med agorafobi og sosial fobi ofte gjør. Mens man ved agorafobi og sosial fobi frykter et helt spekter av situasjoner, er frykten ved spesifikk fobi avgrenset til én situasjon, eller ett objekt, slik navnet sier.

Spesifikke fobier deles i fire undergrupper:

  1. fobi for dyr og insekter, for eksempel edderkopper, veps, slanger, katter og hunder,
  2. fobi for naturfenomener, for eksempel tordenvær, vannskrekk og mørkeredsel,
  3. fobi for skade og sykdom, for eksempel redsel for sprøytestikk, blod og tannlegeskrekk, og
  4. fobi for bestemte situasjoner, for eksempel klaustrofobi, høydeskrekk og flyskrekk.

Disse undergruppene skiller seg fra hverandre på flere områder enn bare temaet for fobien. Fobi for dyr og insekter oppstår oftest i tidlig barndom, mens for eksempel høydeskrekk oftest oppstår i voksen alder.

Symptomene

Symptomene er angst, uro, hjertebank, skjelving, ubehag i brystet, pustevanskeligheter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og følelse av uvirkelighet når personen utsettes for det fobiske stimulus. Frykt for å dø er vanlig.

Årsaken

Årsaken til fobier er oftest sammensatt. Både agorafobi og sosial fobi kan begynne med en panikklidelse. Personen utvikler frykt for den situasjonen hvor han fikk det første anfallet av panikk.

Tvillingundersøkelser har vist at det foreligger en arvelig sårbarhet for å utvikle fobier. Denne sårbarheten samvirker med ytre hendelser og miljøforhold og kan gi fobi uten at det har forekommet et panikkanfall. I noen tilfelle kan frykten for et objekt eller en situasjon være resultatet av en fortrengning og forskyvning av en indre konflikt med tilhørende angst over på noe som kan unngås (psykodynamisk forståelse). I andre situasjoner kan fobi skyldes en innlært unnvikelsesreaksjon av en situasjon eller et objekt som opprinnelig var forbundet med frykt (læringsteoretisk forståelse).

Fobier antas av psykoanalytikerne å være et nevrotisk forsvar mot forbudte tanker og impulser, der det fobiske objektet symboliserer det forbudte innholdet. Kognitiv teori anser fobisk angst for å være uttrykk for et engstelig tenkesett karakterisert ved at man overdriver mulige farer og trusler i tilværelsen.

Behandlingen

Behandlingen tar sikte på å dempe de subjektive symptomer og motvirke unngåelsesatferden og forventningsangsten som alltid vil forsterke frykten. Ved enkle fobier er opptrening i å mestre den fryktede situasjon eller objekt (eksponeringsbehandling) oftest tilstrekkelig. Ved agorafobier og sosiale fobier som begynte med panikkanfall, kan behandling av panikkanfall (panikklidelse) være tilstrekkelig.

Hvis fobien er ledd i en annen psykisk lidelse (for eksempel depresjon eller schizofreni) vil behandling av grunnlidelsen oftest være tilstrekkelig til å fjerne fobien. For øvrig vil en kombinasjon av eksponeringstrening, samtalebehandling (psykoterapi) og i noen tilfeller medikamenter (for eksempel antidepressiver) og fysioterapi (avspenning, øvelser) være effektivt ved behandling av fobier. Kognitive teknikker, der man prøver ut sine fantasier og forestillinger om den fryktede situasjonen mot virkeligheten har også gitt lovende resultater, mens psykoanalyse ikke har vist nevneverdig effekt på spesifikke fobier.

Konsekvensene av fobier kan variere fra et ubehag som personen har lært å leve med (går trappen i stedet for å ta heisen) til svære sosiale handicap og uførhet som følge (tør ikke gå ut). Fobier er meget vanlig i befolkningen og sannsynligheten for å utvikle en fobi i løpet av levetiden, livstidsprevalensen, har vært anslått å ligge i området 10–25 prosent.

Medisinske navn på noen fobier

Betegnelse Definisjon
Sykelig frykt for:
acarofobi lus, skabb, midd, insekter o.l.
acerofobi å bli kritisert av andre eller at andre skal være sure, tverre
achluofobi mørke
acrofobi høyder
acusticofobi lyder
aerofobi luft, som regel i betydningen frykt for å bli påført smitte gjennom innånding av luft, men også om frykt for å være i luften, flyskrekk
agorafobi å være blant andre (forsamlinger, kino, kjøpesentre og så videre)
aichmofobi spisse gjenstander som for eksempel kniver
ailurofobi (galeofobi) katter
anginofobi (pnigofobi) ikke å kunne bevege brystkassen fritt, det vil si å bli kvalt
arachnofobi edderkopper
astrafobi lyn og torden
atefobi å bli ruinert, særlig i tilknytning til angst for egne impulser
aulofobi å håndtere instrumenter som i sitt utseende minner om en fallos (for eksempel fløyter)
aurorafobi nordlys
automysofobi å være skitten eller utsondre vond lukt
cynofobi hunder
erytrofobi tvangspreget frykt for å rødme, særlig når personlige forhold berøres
fobofobi å utvikle en fobi
haphefobi (haptefobi) å bli berørt
hemofobi blod
hydrofobi vann
hylofobi skog
ichtyofobi fisk
keraunofobi lyn
klaustrofobi lukkede rom
lalofobi å snakke
megalofobi store gjenstander
mikrofobi små gjenstander
mysofobi smuss, å bli smittet (ved berøring)
nekrofobi lik
nyctofobi mørke
odynofobi smerte
ophidiofobi slanger
ornitofobi fugler
panfobi alt
pyrofobi ild
spectrofobi å bli speilet, å se seg selv i speil, speil
thanatofobi døden
zoofobi dyr

Fobi brukes også i enkelte ikke-medisinske begreper, som i xenofobi (frykt for fremmede), homofobi (frykt for homofile) og islamofobi (frykt for islam/muslimer). Dette er ikke fagbegreper innenfor psykisk helsevern.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg