fontaneller

Skalle av et nyfødt barn, sett ovenfra.
Fontanell
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fontaneller er de myke og litt forsenkete områdene i midtlinjen på spedbarnets skalleoverflate hvor forbeningen ikke er avsluttet.

Faktaboks

Uttale
fontanˈell
Etymologi
italiensk ‘liten kilde’

Hodeskallen er sammensatt av flere flate knokler. Der hvor disse støter sammen og forbindes til hverandre, finner vi hos større barn og voksne skallesømmene eller suturene. Hos spedbarn ligger skallebena ikke så tett sammen. De har runde hjørner, og de forbindes bare ved en bindevevsmembran. Herfra skjer veksten av skallen ved at det dannes nytt ben. Der hvor tre eller flere skalleben støter sammen, danner denne membranen et større parti, som kalles fontanellen.

På spedbarn er særlig to fontaneller følbare på skalleoverflaten. Den fremre, store fontanellen (fonticulus anterior) er firkantet og dannes mellom de to pannebena og de to issebena, hvor senere krans- og pilsømmen møtes. Den forbener («lukker seg») som regel i 2–3-årsalderen, samtidig med at de to pannebena vokser sammen til ett ben.

Den bakre, lille fontanellen (fonticulus posterior) er trekantet og dannes mellom bakhodebenet og de to issebena, hvor senere lambda- og pilsømmen møtes. Den er gjerne det første som kan føles på barnets hode ved normal bakhodefødsel, og den forbener gjerne allerede i løpet av første leveår. Også på sidene av skallen finnes det et par små fontaneller, men disse er det vanskelig å føle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg