Tuberkulose
Tuberkulose forårsakes av bakterien Mycobacterium tuberculosis. Her er bakteriene avbildet elektronmikroskopisk.
Av /NIH.
Lisens: CC BY 2.0

Tuberkulose er en infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene.

Faktaboks

Uttale

tuberkul'ose

Etymologi
av tuberkel og gresk -osis ‘tilstand, sykdom’
Også kjent som

tæring; tuberkulose forkortes ofte tb, tbc eller tub

Forekomst

Verden

Tuberkulose er et stort helseproblemer i verden, til tross for at det finnes effektiv behandling. I 2023 ble 7,5 millioner diagnostisert med tuberkulose og 1,3 millioner mennesker døde av tuberkulose ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Frem til 1985 falt forekomsten i mange land, men i løpet av 1980- og 1990-tallet økte forekomsten igjen i mange land, særlig i Afrika. Hiv-epidemien var en viktig årsak til denne utviklingen. Hiv-infeksjonen reduserer kroppens immunforsvar, noe som gjør at tuberkelbakterier som ligger «i dvale», våkner til live, begynner å formere seg og gi sykdom.

Norge

I 2021 ble meldt 154 tilfeller av tuberkulose i Norge. 128 av disse var utenlandskfødte, ifølge Folkehelseinstituttet.

Sykdomsforløp

Tuberkulose kan ramme flere forskjellige organer, men angriper oftest lungene. Sykdommen overføres hovedsakelig ved dråpesmitte fra en pasient med lungetuberkulose. Bakteriene kommer da inn gjennom luftveiene, helt ned til lungenes alveoler. Der formerer bakteriene seg i en type hvit blodcelle som kalles makrofag. Det oppstår da en liten betennelsesknute som gjerne kalles primærfokus.

I løpet av noen dager sprer bakteriene seg til lymfeknuter ved lungeroten (hilus pulmonis). Dette området blir betent og lymfeknutene blir forstørrete (hilusadenitt).

Primærkompleks

Et primærfokus med tilhørende lymfeknuter kalles ofte et primærkompleks. Vanligvis klarer immunforsvaret å fjerne bakteriene fra primærkomplekset. Dette tilheler og etterlater seg et slags arr med bindevev. Her kan det gjerne komme kalk, noe man kan se på røntgenbilde av lungene.

Selv om sykdommen stanser opp i dette tidlige stadiet, betyr ikke det nødvendigvis at alle bakteriene er drept. Bakteriene kan gå inn i en slags dvaletilstand. Dersom personen senere i livet får svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av høy alder eller hiv-infeksjon, kan bakteriene så å si våkne til live, formere seg og gi sykdom.

Tuberkulose utenfor lungene

Tuberkelbakteriene kan slå seg ned utenfor lungene. De vanligste stedene er:

Hos pasienter med sterkt nedsatt immunforsvar kan bakterien spres med blodet til mange organer. Dette kalles miliær tuberkulose, og er sjelden i Norge i dag.

Symptomer og funn

Primærinfeksjonen forløper ofte uten at man merker det. Også ved aktiv lungetuberkulose kan det være få symptomer til å begynne med. Etter hvert vil de fleste pasienter få hoste med oppspytt, oppleve slapphet, avmagring, feber og nattesvette.

Ved tuberkulose utenfor lungene avhenger symptomene og funnene av hvilket eller hvilke organer som er rammet. For eksempel vil pasienter med tuberkulose i hjernehinnene ha symptomer som ved hjernehinnebetennelse, for eksempel hodepine, feber, nakkestivhet og uklarhet. Sykdomsforløpet er likevel langsommere og har en mer kronisk karakter enn ved andre bakterielle hjernehinnebetennelser.

Pasienter med miliær tuberkulose får høy feber og blir alvorlig syke. Uten behandling er sykdommen alltid dødelig.

Diagnostikk

Mistanke om aktiv tuberkulose får man ofte ut fra sykehistorie og funn ved legeundersøkelse. Ved lungetuberkulose kan man ofte se forandringer på røntgenbilde av lungene.

Om en person er smittet med Mycobacterium tuberculosis kan i en viss grad påvises ved tuberkulinprøve (se tuberkulin). Tuberkulintesten kan suppleres med en immunologisk in vitro test, som man håper vil gi mer nøyaktig informasjon enn hudtesten.

Påvisning av tuberkelbakterier ved mikroskopering av ekspektorat eller annet egnet materiale vil i de fleste tilfeller være diagnostisk for tuberkulose, men definitivt bevis for diagnosen får man først etter dyrking og biokjemisk identifikasjon av bakteriene. Fordi tuberkelbakteriene vokser langsomt, tar denne identifikasjonsprosedyren vanligvis minst fire uker. Innføring av PCR-teknikk har imidlertid ført til betydelig raskere diagnostikk.

Forebygging

Forebygging av tuberkulose involverer flere grupper helsepersonell og institusjoner. Kommunelege og helsesøster spiller sentrale roller og samarbeider med de regionale helseforetakene, Folkehelseinstituttet, Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet.

Arbeidet utføres i henhold til bestemmelser i smittevernloven og veiledninger utarbeidet av Statens helsetilsyn og Folkehelseinstituttet. Særskilte regler gjelder for kontroll av spesielle grupper som blant annet helsepersonell, lærere og skoleelever.

Det er uklart hvilken rolle BCG-vaksinasjon har spilt og spiller i kampen mot tuberkulose. Best effekt har vaksinen mot tuberkuloseinfeksjon hos barn i første leveår. I Norge i dag tilbys vaksinen til barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Behandling

Tuberkulose behandles med legemidler. Vanligvis kombinerer man rifampicin, isoniazid og pyrazinamid de første månedene. Deretter går man over til behandling med bare rifampicin og isoniazid i minst fire måneder. Ved tuberkulose i spesielle organer som for eksempel i hjernehinnene, finnes det andre behandlingsopplegg. Det finnes også tuberkelbakterier som er resistente. Disse er vanskelig å behandle.

Kirurgi er nødvendig i sjeldne tilfeller.

Resistensproblemer

Mange stammer av tuberkelbakterien er resistente mot ett eller flere av de vanlig brukte legemidlene. Dette er et stort problem på verdensbasis. Resistensutvikling skyldes i stor grad et dårlig opplegg for kontroll og behandling av pasientene. Når bakteriene er motstandsdyktige mot begge de to viktigste legemidlene, altså isoniazid og rifampicin, kalles bakteriene multiresistente.

Resistens er spesielt stort i de land som Latvia, Estland og Russland, men også i mange land Asia, Afrika og Amerika. I Norge har vi også isolert stammer som ikke påvirkes av våre rutinemidler, og stammer som ikke er følsomme for isoniazid er ingen sjeldenhet, men heldigvis er det lenge mellom hver gang man finner multiresistente stammer.

I 2006 kom det rapporter om tuberkulosebakterier som var resistente mot alle de vanlige legemidlene mot tuberkulose. Slike bakterier kalles extensively drug-resistant Mycobacterium tuberculosis (XDR-TB). Sykdom forårsaket av slike bakterier har rask progresjon og svært høy dødelighet.

Tuberkulose i historien

Opp igjennom historien har tuberkulose vært kjent under navnet «tæring». Dette var en vag betegnelse på en sykelighet som de aller fleste medisinske forfattere mente var konstitusjonell, altså at den syke hadde en medfødt disposisjon til sykdommen eller førte en bestemt livsstil. Mange så på tæring som en sekundær effekt som fulgte etter andre foregående sykdommer.

Først ved inngangen til 1800-tallet ble det en medisinsk konsensus om at tuberkulose var én sykdom. Noen leger kom også til den oppfatning at den var smittsom. På det tidspunktet økte forekomsten av sykdommen dramatisk i takt med urbanisering og økt fattigdom. Sykdomsnavnet «tuberkulose» ble innført i 1832 av den tyske patologen Johann Lukas Schönlein (1793–1864).

På 1800-tallet rammet tuberkulose særlig de fattige. Den ble likevel forbundet med borgerskapet og med kunstnere. Denne oppfatningen ble styrket av at mange kjente kunstnere døde av sykdommen, som for eksempel komponisten Frederic Chopin og de engelske forfattersøstrene Brontë.

Før man kjente til årsaken til tuberkulose, ble det bygget et stort antall sanatorier. Her ble de syke forsøkt behandlet ved å gi dem hvile og tilgang på frisk luft.

Årsaken til tuberkulose ble avdekket av den tyske legen og mikrobiologien Robert Koch i 1882. Han beskrev tuberkelbasillen og beviste at den kan smitte mellom mennesker. På dette tidspunktet var tuberkulose kanskje den sykdommen som tok flest liv i Europa. Kochs oppdagelse skapte store forventninger om at den snart skulle kunne kureres med medisiner eller vaksiner.

I 1921 lanserte Albert Calmette og Camille Guérin BCG-vaksinen. I løpet av første halvdel av 1900-tallet falt antall dødsfall som følge av tuberkulose i Europa og Nord-Amerika dramatisk. Den kraftige nedgangen startet før vaksinene ble tatt i bruk, og det antas at medisinsk behandling ikke spilte en vesentlig rolle for tilbakegangen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg