Fotosensibilisering er det å fremkalle overømfintlighet for lys. Fotosensibilisering av huden innebærer at soleksponering fører til at solbestrålte områder av huden reagerer med kløende, rødt utslett og eventuelt økt pigmentering. Fotosensibilisering kan være toksisk eller allergisk. En del legemidler har fotosensitivitet som bivirkning.
Fototoksiske reaksjoner forårsakes av stoffer som skader huden hvis de, når de er i kontakt med huden, bestråles med ultrafiolett stråling. Det er vanligvis den langbølgede delen av det ultrafiolette sollyset (UV-A) som utløser reaksjonen. Stoffer som forårsaker slike reaksjoner, har en kjemisk oppbygning som inneholder en di- eller trisyklisk struktur og har vanligvis en molekylvekt mellom 300 og 500 g/mol. Molekylene kan absorbere energi fra den ultrafiolette strålingen, slik at de eksiteres. Når molekylene avgir energien, kan det oppstå celleskade i huden.
Eksempler på stoffer som gir slike reaksjoner, er visse legemidler, steinkulltjære, parfymer og planter som inneholder psoralener, for eksempel kjempebjørnekjeks. Den fototoksiske effekten av psoralener utnyttes i behandlingen av noen hudsykdommer, blant annet psoriasis.
Fotoallergiske reaksjoner oppstår ikke like hyppig som fototoksiske reaksjoner, men kan for eksempel utløses ved lavere doser av legemiddel. Fotoallergiske reaksjoner skyldes at et stoff forandrer struktur når det eksponeres for ultrafiolett stråling, vanligvis UV-A, og at det stoffet som da oppstår utløser en allergisk reaksjon hos pasienten. Immunologisk og klinisk er reaksjonen i huden den samme som ved allergisk kontakteksem, med den forskjell at utslettet er lokalisert til soleksponerte områder av huden, som ansikt, hals, øvre del av bryst og håndrygger. Denne typen reaksjon opptrer bare hos et fåtall av de personene som er i kontakt med det aktuelle stoffet. Aktuelle stoffer er enkelte legemidler, plantestoffer og tilsetninger i kosmetikk.
Forskjellige legemidler, både de som virker lokalt på huden (topikalt) og i kroppen (systemisk) kan føre til fotosensitivitet, både fototoksisk og fotoallergisk, eller via begge mekanismer.
Hvor ofte reaksjonene oppstår er avhengig av type legemiddel, mengden legemiddel som befinner seg i huden eller kroppen, og hvor mye sollys huden blir utsatt for. I de fleste tilfeller vil hudreaksjonen opphøre etter kort tid dersom legemiddelbehandlingen stoppes.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.