Psoriasis
Albuen er et typisk sted der man finner psoriasisutslett.
Av .
Psoriasis
Utslett i hår.
Av .

Psoriasis er en kronisk hudsykdom som vises som røde, flassende knuter eller flater på huden. I Norge har cirka to prosent av befolkningen psoriasis. Sykdommen er ikke smittsom.

Faktaboks

Uttale
psorˈiasis
Etymologi
av gresk psora, ‘utslett’, og -iasis, ‘sykdom’

Det er ukjent hvorfor noen får psoriasis, men det er en arvelig komponent til grunn. Sykdommen bryter imidlertid ikke ut hos alle med denne arvelige komponenten. Hudforandringene skyldes i økt celledeling i overhuden og betennelse.

Diagnosen stilles basert på sykehistorie og undersøkelse av huden.

Behandlingen av psoriasis omfatter en rekke tiltak som grovt kan inndeles i fire kategorier:

Ofte vil det være aktuelt å kombinere eller veksle mellom flere behandlingsformer.

Årsaker

Årsaken til psoriasis er ukjent, men man må ha et arvelig anlegg for å kunne utvikle sykdommen. Det er ofte flere tilfeller i samme familie. Hos eneggede tvillinger er det 70 prosent konkordans, som betyr at hvis én av tvillingene har psoriasis, er det 70 prosent risiko for at den andre også har det. Hos toeggede tvillinger er konkordansen cirka 30 prosent.

Det er ikke klarlagt hvilke mekanismer som fører til at sykdommen bryter ut. Det er imidlertid klart at en rekke miljøfaktorer kan utløse og forverre sykdommen. Det gjelder blant annet stress, visse infeksjoner, spesielt streptokokkinfeksjoner, noen legemidler, samt direkte skade av huden. Det er et typisk funn ved psoriasis at utslettet oppstår der det har vært rifter eller sår i huden, såkalt koebnerfenomen.

Sykdomsmekanisme

Den sykelige forandringen i huden består i en kraftig økt celledeling i overhuden, som fører til at overhuden blir fortykket og modningen av overhudscellene forstyrres, slik at overhuden skjeller.

Videre er blodsirkulasjonen i de rammede hudområdene økt, noe som gjør utslettene røde. I tillegg er det en betennelsesreaksjon i huden der utslettet er aktivt.

Det er fortsatt uavklart hva som er hovedårsaken i sykdomsutviklingen. Det ser ut til at aktiverte T-celler spiller en sentral rolle fra helt tidlig i sykdomsutviklingen. T-cellene produserer ulike signalmolekyler (cytokiner), som kan forklare endringene i overhudscellene. En av disse cytokinene er TNF-α (tumornekrosefaktor-alfa). Betydningen av TNF-α understøttes av at blokkering av dette stoffet ved hjelp av spesifikke antistoffer fører til dramatisk bedring av sykdommen. Det finnes også legemidler som hemmer andre signalmolekyler som er aktive ved psoriasis, spesielt interleukin 17 og 23. Forskere har funnet ut at signalmolekyler utskilt fra overhudsceller i psoriasisutslett kan fremkalle psoriasislignende utslett og leddbetennelse hos visse rotter.

Psoriasis regnes som en immunmediert betennelsessykdom som først og fremst er knyttet til overhudscellene.

Symptomer

Psoriasisplakk
Psoriasis kjennetegnes av røde, flassende flater eller knuter. Disse kan være velavgrensede som her. De er røde fordi det er økt blodtilstrømning og en viss betennelse i utslettene.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Første utbrudd kan forekomme i alle aldersgrupper fra spedbarn til 80-åringer, men sykdommen debuterer vanligvis i ungdomsårene eller i 20-årsalderen. Det enkelte utbruddet går gjerne tilbake, men etterfølges ofte av nye utbrudd. Mange har litt utslett hele tiden.

Utslett

Utslettet består av små knuter (papler) i huden, som kan flyte sammen til større forhøyede og fortykkede flater (plakk). Utslettene er røde med hvitlig skjelling, som lett drysser av når man skraper på dem. Når utslettet går tilbake, blir huden helt normal igjen.

Utslettet oppstår oftest på strekkesider av albuene og knærne, og i hodebunnen. Andre områder som ofte rammes, er forsiden av leggene, øregangene, hendene og føttene.

De fleste pasientene med psoriasis er lite plaget av kløe, men hos noen er kløen plagsom.

Negleforandringer

Negler rammet av psoriasis
Ved psoriasis kan neglene bli rammet med små groper (pitting) og gule flekker. Dessuten kan ytterste del gå noe i oppløsning, såkalt onykolyse.
Av /Dermnet.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Negleforandringer er vanlige og vises som små groper i negleplaten (pitting), flekkvis, gulbrun misfarging av neglene («oljeflekker») og avløsning av ytre del av neglen, også kalt distal onykolyse.

Leddpåvirkning

Mellom fem og åtte prosent av pasienter med psoriasis har en leddbetennelse kalt psoriasisartritt.

Alvorlighetsgrad

Alvorlighetsgraden av psoriasis spenner vidt, fra meget begrensede utslett uten vesentlige plager, til store, generaliserte utbrudd som omfatter det meste av hudoverflaten og påvirker allmenntilstanden med feber, frysninger og slapphet.

Varianter av psoriasis

Det finnes flere varianter av psoriasis, blant annet psoriasis vulgaris, invers psoriasis og pustuløs psoriasis.

Psoriasis vulgaris er den mest vanlige formen med det typiske utslettet.

Ved invers psoriasis er utslettet hovedsakelig lokalisert til hudfolder som armhuler og lysker, navle og på bøyesider av albuer og knær, i stedet for på strekkesiden.

Ved pustuløs psoriasis kommer det små gulhvite verkeblemmer i utslettet. Denne formen kan ramme hele kroppen, eller være begrenset til håndflater og fotsåler. Hvis bare håndflatene og fotsålene rammes kalles tilstanden pustulose.

Diagnose

Diagnosen bygger på sykehistorie og på klinisk undersøkelse av utslettet. Dette vil vanligvis være et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå diagnosen. Sykdommen gir ikke utslag på blodprøver.

Behandling

De fleste pasienter med psoriasis behandles i dag poliklinisk, det vil si at pasientene ikke legges inn på sykehus. Pasientene kan følges opp av fastlege og/eller hudlege.

Behandlingen tar gjerne utgangspunkt i én eller flere av følgende: salvebehandling, lysbehandling, systemisk behandling og behandling med biologiske legemidler.

Salvebehandling

Det finnes en rekke legemidler som virker direkte på huden.

Salisylsyre

Ved sterkt skjellende utslett innleder man ofte behandlingen ved å bruke salisylvaselin eller salisylsyre i olje (til hodebunnen) for å fjerne skjellaget.

Kortikosteroider

Kortikosteroider har god effekt og er den gruppen av preparater som er mest brukt i behandlingen av psoriasis. Ofte brukes ulike styrkegrader av kortisonkrem. Problemet med kortikosteroider er at de kan uttynne huden ved langvarig bruk og at virkningen gjerne avtar etter en tids bruk fordi huden utvikler toleranse for preparatene (takyfylaksi). Dessuten har utslettet lett for å komme tilbake etter avsluttet behandling, av og til i sterkere grad enn før behandlingen startet, såkalt «reboundfenomen».

Kalsipotriol

Kalsipotriol er et legemiddel som ligner på D-vitamin og som har effekt på psoriasis. Kalsipotriol er et aktuelt alternativ til kortikosteroider. Det kan brukes avvekslende med kortisonpreparater eller i kombinasjon med disse. Kalsipotriol brukt alene har en senere innsettende virkning enn kortikosteroidene.

Ditranol

Ditranol er et kunstig fremstilt stoff som hemmer celledelingen i huden. Dette er effektivt, men misfarger klær og hud. Stoffet har dessuten lett for å irritere huden. Ditranol var det viktigste legemiddel til lokalbehandling av psoriasis, særlig i sykehus, frem til rundt 1990. Etter det er ditranol blitt fortrengt av andre midler og brukes i dag i liten grad.

Steinkulltjære

Steinkulltjære har lang tradisjon i behandlingen av psoriasis. Det brukes i dag i liten grad fordi vi har fått mer effektive midler. Behandling med tjære har dessuten ulemper med sjenerende lukt og misfarging av hud og tøy.

Lysbehandling

Mange pasienter med psoriasis blir bedre når de er i solen. Dette utnytter man i behandlingen.

UV-B-stråler

Utslettet blir som regel bedre når det bestråles med UV-B-stråler, og man får best effekt ved bølgelengder rundt 313 nanometer (nm). Denne strålekvaliteten gir lett solbrenthet og kan også fremkalle hudkreft. I vanlige solarier skal det brukes rør som ikke gir vesentlig stråling i UV-B-spekteret (under 320 nm). Vanlige solarier vil derfor ikke ha vesentlig effekt på psoriasis. I behandling av psoriasis brukes fortrinnsvis lysrør som avgir det meste av energien rundt 313 nm, såkalte TL01-rør.

Lysbehandlingen foregår ved at pasienten blir utsatt for gradvis økende doser med UV-B-stråler, så store at det nesten fremkommer hudrødme på grunn av forbrenningen. Man gir denne behandlingen 3–5 ganger i uken de første ukene, senere 2–3 ganger i uken. Behandlingen varer gjerne i 8–12 uker. 30 behandlinger i en sekvens er vanlig.

PUVA-behandling

PUVA
PUVA-behandling av hendene. Det finnes også større kabinetter hvor større områder av huden kan behandles.
PUVA
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0

PUVA-behandling er i de fleste tilfeller meget effektiv ved psoriasis, og er en alternativ behandling i tilfeller der UV-B-stråler ikke gir ønsket resultat. Etter introduksjonen av biologisk behandling av psoriasis, brukes PUVA-behandling nå sjelden for psoriasis.

Klimabehandling

De fleste pasienter med psoriasis blir mye bedre av sol og bad. Som alternativ til behandling i sykehus, er det etablert et offentlig tilbud om behandlingsreiser til sydligere strøk. Miljøskiftet og samvær med andre pasienter har i dette opplegget også en positiv effekt, og målet er at pasientene skal øke sin mestringsevne i forbindelse med det å leve med psoriasis.

Systemisk behandling

Systemisk behandling er behandling med legemidler som tas gjennom munnen eller som gis som sprøyte. På grunn av mulige bivirkninger er slik behandling forbeholdt pasienter med uttalte plager, der det ikke er oppnådd tilfredsstillende effekt ved de andre behandlingsformene.

Retinoider

Retinoider er derivater av A-vitaminsyre, og har effekt på hudsykdommer der forhorningsprosessen er forstyrret, noe som blant annet er karakteristisk for psoriasis. Stoffet kan ha god effekt ved psoriasis og kan kombineres med lysbehandling. Retinoider er skadelig for fosterutviklingen, det vil si at de er teratogene. Det tar dessuten lang tid før kroppen klarer å skille ut retinoidene og egner seg derfor dårlig for kvinner i fruktbar alder. Stoffet har også andre bivirkninger, først og fremst at huden blir tørr under behandlingen.

Metotreksat

Metotreksat hemmer celledelingen i overhuden, virker hemmende på aktiviteten i immunsystemet og kan ha svært god effekt på psoriasis. Metotreksat kan skade levercellene og hemme blodproduksjonen i beinmargen, men under nøyaktig kontroll er det et trygt legemiddel som kan være meget nyttig ved uttalt psoriasis. Metotreksat tas som tabletter én gang i uken. Hvis medisinen tolereres, kan dette være en forholdsvis enkel måte å kontrollere sykdommen på.

Ciklosporin

Ciklosporin hemmer immunsystemet og har i de fleste tilfeller meget god og raskt innsettende effekt ved psoriasis. Ciklosporin kan være skadelig for nyrene, kan føre til høyt blodtrykk og bør derfor bare brukes periodevis.

Biologiske legemidler

Biologiske legemidler er spesialdesignede proteiner som produseres i levende celler, som sopp og bakteriekulturer, ved hjelp av rekombinant-DNA-teknologi. Teknikken gjør det mulig å fremstille antistoffer som helt spesifikt blokkerer ett eller flere signalmolekyler som er involvert i sykdomsutviklingen ved psoriasis.

Allerede på 1990-tallet fikk de første pasientene med psoriasis biologisk behandling i Norge. Dette var et paradigmeskifte i behandlingen av pasienter med alvorlig og moderat psoriasis. Både effekt og bivirkningsprofil var betydelig bedre enn alternativene som tidligere var brukt på denne pasientgruppen, nemlig metotreksat og ciklosporin. Til å begynne med ble bruken av biologiske legemidler begrenset av svært høye kostnader (cirka 150 000 kroner per år for én pasient), og av at det var en viss usikkerhet når det gjaldt bivirkninger ved langtidsbruk. Senere er det kommet mange nye alternativer, enda bedre effekt, sikkerheten er bedre dokumentert og ikke minst, kostnadene har falt dramatisk, blant annet fordi patentperioden på flere av medikamentene er utløpt.

Anbefalt førstevalg (november 2023) er et antistoff som blokkerer interleukin 23. Flere av de biologiske medikamentene som har god effekt på psoriasis, har også god effekt på psoriasisartritt.

Biologiske legemidler er proteiner. Proteiner blir ødelagt hvis de kommer i fordøyelsessystemet. Disse medikamentene må derfor tas som injeksjoner. De fleste pasientene gjør dette selv. Introduksjonen av behandling med biologiske legemidler har ført til vesentlig bedret livskvalitet for flertallet av pasientene med alvorlig og moderat psoriasis. I tillegg har behovet for sykehussenger til denne pasientgruppen blitt betydelig redusert.

Pasientforbund

Pasienter med psoriasis har sin egen interesseorganisasjon i Norge, Psoriasis- og eksemforbundet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg