psoriasis

Årsaken til psoriasis er ukjent, men man må ha et arvelig anlegg for å kunne utvikle sykdommen. Det er ofte flere tilfeller i samme familie. Hos eneggede tvillinger er det 70 prosent konkordans, som betyr at hvis én av tvillingene har psoriasis, er det 70 prosent risiko for at den andre også har det. Hos toeggede tvillinger er konkordansen cirka 30 prosent.

Det er ikke klarlagt hvilke mekanismer som fører til at sykdommen bryter ut. Det er imidlertid klart at en rekke miljøfaktorer kan utløse og forverre sykdommen. Det gjelder blant annet stress, visse infeksjoner, spesielt streptokokkinfeksjoner, noen legemidler, samt direkte skade av huden. Det er et typisk funn ved psoriasis at utslettet oppstår der det har vært rifter eller sår i huden, såkalt koebnerfenomen.

Den sykelige forandringen i huden består i en kraftig økt celledeling i overhuden, som fører til at overhuden blir fortykket og modningen av overhudscellene forstyrres, slik at overhuden blir skjellende.

Videre er blodsirkulasjonen i de rammede hudområdene økt, noe som medfører at utslettene er røde. I tillegg er det en betennelsesreaksjon i huden der utslettet er aktivt.

Det er fortsatt uavklart hva som er hovedårsaken i sykdomsutviklingen. Det ser ut til at aktiverte T-celler spiller en sentral rolle fra helt tidlig i sykdomsutviklingen. T-cellene produserer ulike signalmolekyler (cytokiner), som kan forklare endringene i overhudscellene. En av disse cytokinene er TNF-α (tumornekrosefaktor-alfa). Betydningen av TNF-α understøttes av at blokkering av dette stoffet ved hjelp av spesifikke antistoffer fører til dramatisk bedring av sykdommen. Det er gjort funn av signalmolekyler utskilt fra overhudsceller i psoriasisutslett som kan fremkalle psoriasislignende utslett og leddbetennelse hos visse rotter. Dette kan tale for at psoriasis er en sykdom som primært er knyttet til overhudscellene.

Utslettet består av små knuter (papler) i huden, som kan flyte sammen til større forhøyede og fortykkede flater (plakk). Utslettene er røde med hvitlig skjelling, som lett drysser av når man skraper på dem. Når utslettet går tilbake, blir huden helt normal igjen.

Utslettet oppstår oftest på strekkesider av albuene og knærne, og i hodebunnen. Andre områder som ofte rammes, er forsiden av leggene, øregangene, hendene og føttene.

Negleforandringer er vanlige og vises som små groper i negleplaten (pitting), flekkvis, gulbrun misfarging av neglene («oljeflekker») og avløsning av ytre del av neglen, også kalt distal onykolyse. De fleste pasientene med psoriasis er lite plaget av kløe, men hos noen er kløen plagsom.

Mellom fem og åtte prosent av pasienter med psoriasis har en leddbetennelse kalt psoriasisartritt.

Alvorlighetsgraden av psoriasis spenner vidt, fra meget begrensede utslett uten vesentlige plager, til store, generaliserte utbrudd som omfatter det meste av hudoverflaten og påvirker allmenntilstanden med feber, frysninger og slapphet.

Ved sterkt skjellende utslett innleder man ofte behandlingen ved å bruke salisylvaselin eller salisylsyre i olje (til hodebunnen) for å fjerne skjellaget.

Kortikosteroider har god effekt og er den gruppen av preparater som er mest brukt i behandlingen av psoriasis. Ofte brukes ulike styrkegrader av kortisonkrem. Problemet med kortikosteroider er at de kan uttynne huden ved langvarig bruk og at virkningen gjerne avtar etter en tids bruk fordi huden utvikler toleranse for preparatene (takyfylaksi). Dessuten har utslettet lett for å komme tilbake etter avsluttet behandling, av og til i sterkere grad enn før behandlingen startet, såkalt «reboundfenomen».

Kalsipotriol er et legemiddel som ligner på D-vitamin og som har effekt på psoriasis. Kalsipotriol er et aktuelt alternativ til kortikosteroider. Det kan brukes avvekslende med kortisonpreparater eller i kombinasjon med disse. Kalsipotriol brukt alene har en senere innsettende virkning enn kortikosteroidene.

Ditranol er et syntetisk stoff som hemmer celledelingen i huden. Dette er effektivt, men misfarger klær og hud. Stoffet har dessuten lett for å irritere huden.

Steinkulltjære har lang tradisjon i behandlingen av psoriasis. Det brukes fortsatt i noen grad, men er stort sett fortrengt av mer moderne behandlingsformer.

• Se også tjærebehandling.

Utslettet blir som regel bedre når det bestråles med UV-B-stråler, og man får best effekt ved bølgelengder rundt 313 nanometer (nm). Denne strålekvaliteten gir lett solbrenthet og kan også fremkalle hudkreft. I vanlige solarier skal det brukes rør som ikke gir vesentlig stråling i UV-B-spekteret (under 320 nm). Vanlige solarier vil derfor ikke ha vesentlig effekt på psoriasis. I behandling av psoriasis brukes fortrinnsvis lysrør som avgir det meste av energien rundt 313 nm, såkalte TL01-rør. Lysbehandlingen foregår ved at pasienten blir utsatt for gradvis økende doser med UV-B-stråler, så store at det nesten fremkommer hudrødme på grunn av forbrenningen. Man gir denne behandlingen 3–5 ganger i uken de første ukene, senere 2–3 ganger i uken. Behandlingen varer gjerne i 8–12 uker. 30 behandlinger i en sekvens er vanlig.

• Les mer om UV-behandling

PUVA-behandling er i de fleste tilfeller meget effektiv ved psoriasis, og er en alternativ behandling i tilfeller der UV-B-stråler ikke gir ønsket resultat.

• Les mer om PUVA-behandling

De fleste pasienter med psoriasis blir mye bedre av sol og bad. Som alternativ til behandling i sykehus, er det etablert et offentlig tilbud om behandlingsreiser til sydligere strøk. Miljøskiftet og samvær med andre pasienter har i dette opplegget også en positiv effekt, og målet er at pasientene skal øke sin mestringsevne i forbindelse med det å leve med psoriasis.

• Les mer om helsereiser

Retinoider er derivater av A-vitaminsyre, og har effekt på hudsykdommer der forhorningsprosessen er forstyrret, noe som blant annet er karakteristisk for psoriasis. Stoffet kan ha god effekt ved psoriasis og kan kombineres med lysbehandling. Retinoider er skadelig for fosterutviklingen, det vil si at de er teratogene. Det tar dessuten lang tid før kroppen klarer å skille ut retinoidene og egner seg derfor dårlig for kvinner i forplantningsdyktig alder. Stoffet har også andre bivirkninger, først og fremst at huden blir tørr under behandlingen.

Metotreksat hemmer celledelingen i overhuden, virker hemmende på aktiviteten i immunsystemet og kan ha svært god effekt på psoriasis. Metotreksat kan skade levercellene og hemme blodproduksjonen i beinmargen, men under nøyaktig kontroll er det et trygt legemiddel som kan være meget nyttig ved uttalt psoriasis. Metotreksat tas som tabletter én gang i uken. Hvis medisinen tolereres, kan dette være en forholdsvis enkel måte å kontrollere sykdommen på.

Ciklosporin hemmer immunsystemet og har i de fleste tilfeller meget god og raskt innsettende effekt ved psoriasis. Ciklosporin kan være skadelig for nyrene, kan føre til høyt blodtrykk og bør derfor bare brukes periodevis.