Psoriasis er en kronisk hudsykdom som vises som røde, flassende knuter eller flater på huden. I Norge har cirka to prosent av befolkningen psoriasis. Psoriasis er ikke smittsomt.

Behandlingen av psoriasis omfatter en rekke tiltak som grovt kan inndeles i fire kategorier: salvebehandling, lysbehandling, systemisk behandling og behandling med biologiske legemidler. Ofte vil det være aktuelt å kombinere eller veksle mellom flere behandlingsformer.

Årsaken til psoriasis er ukjent, men man må ha et arvelig anlegg for å kunne utvikle sykdommen. Det er ofte flere tilfeller i samme familie. Hos eneggede tvillinger er det 70 prosent konkordans, som betyr at hvis én av tvillingene har psoriasis, så er det 70 prosent risiko for at den andre også har det. Hos toeggede tvillinger er konkordansen cirka 30 prosent.

Det er ikke klarlagt hvilke mekanismer som fører til at sykdommen bryter ut. Det er imidlertid klart at en rekke miljøfaktorer kan utløse og forverre sykdommen. Det gjelder blant annet stress, visse infeksjoner, spesielt streptokokkinfeksjoner, noen legemidler, samt direkte skade av huden. Det er et typisk funn ved psoriasis at utslettet oppstår der det har vært rifter eller sår i huden, såkalt koebnerfenomen.

Den sykelige forandringen i huden består i en kraftig økt celledeling i overhuden, som fører til at overhuden blir fortykket og modningen av overhudscellene forstyrres, slik at overhuden blir skjellende.

Videre er blodsirkulasjonen i de rammede hudområdene økt, noe som medfører at utslettene er røde. I tillegg er det en betennelsesreaksjon i huden der utslettet er aktivt.

Det er fortsatt uavklart hva som er hovedårsaken i sykdomsutviklingen. Det ser ut til at aktiverte T-celler spiller en sentral rolle fra helt tidlig i sykdomsutviklingen. T-cellene produserer ulike signalmolekyler (cytokiner), som kan forklare endringene i overhudscellene. En av disse cytokinene er TNF-α (tumornekrosefaktor-alfa). Betydningen av TNF-α understøttes av at blokkering av dette stoffet ved hjelp av spesifikke antistoffer fører til dramatisk bedring av sykdommen. Det er gjort funn av signalmolekyler utskilt fra overhudsceller i psoriasisutslett som kan fremkalle psoriasislignende utslett og leddbetennelse hos visse rotter. Dette kan tale for at psoriasis er en sykdom som primært er knyttet til overhudscellene.

Sykdommen debuterer vanligvis første gang i ungdomsårene eller i 20-årsalderen, men første utbrudd kan forekomme i alle aldersgrupper fra spedbarn til 80-åringer. Det enkelte utbruddet går gjerne tilbake, men etterfølges ofte av nye utbrudd. Mange har litt utslett hele tiden.

Utslettet består av små knuter (papler) i huden, som kan flyte sammen til større forhøyede og fortykkede flater (plakk). Utslettene er røde med hvitlig skjelling, som lett drysser av når man skraper på dem. Når utslettet går tilbake, blir huden helt normal igjen.

Utslettet oppstår oftest på strekkesider av albuene og knærne, og i hodebunnen. Andre områder som ofte rammes, er forsiden av leggene, øregangene, hendene og føttene.

Negleforandringer er vanlige og vises som små groper i negleplaten (pitting), flekkvis, gulbrun misfarging av neglene («oljeflekker») og avløsning av ytre del av neglen, også kalt distal onykolyse. De fleste pasientene med psoriasis er lite plaget av kløe, men hos noen er kløen plagsom.

Mellom 5 og 8 prosent av pasienter med psoriasis har en leddbetennelse kalt psoriasisartritt.

Alvorlighetsgraden av psoriasis spenner vidt, fra meget begrensede utslett uten vesentlige plager, til store, generaliserte utbrudd som omfatter det meste av hudoverflaten og påvirker allmenntilstanden med feber, frysninger og slapphet.

Det finnes flere kliniske varianter av psoriasis, blant annet psoriasis vulgaris, invers psoriasis og pustuløs psoriasis.

Psoriasis vulgaris er den vanligste formen med det typiske utslettet.

Ved invers psoriasis er utslettet hovedsakelig lokalisert til hudfolder som armhuler og lysker, navle og på bøyesider av albuer og knær, i stedet for på strekkesiden.

Ved pustuløs psoriasis kommer det små gulhvite verkeblemmer i utslettet. Denne formen kan ramme hele kroppen, eller være begrenset til håndflater og fotsåler. Hvis bare håndflatene og fotsålene rammes kalles tilstanden pustulose.

Diagnosen bygger først og fremst på klinisk undersøkelse av utslettet. Dette vil vanligvis være et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå diagnosen. Sykdommen gir ikke utslag på blodprøver.

Det finnes en rekke legemidler som virker direkte på huden.

Ved sterkt skjellende utslett innleder man ofte behandlingen ved å bruke salisylvaselin eller salisylsyre i olje (til hodebunnen) for å fjerne skjellaget.

Kortikosteroider har god effekt og er den gruppen av preparater som er mest brukt i behandlingen av psoriasis. Ofte brukes ulike styrkegrader av kortisonkrem. Problemet med kortikosteroider er at de kan uttynne huden ved langvarig bruk og at virkningen gjerne avtar etter en tids bruk fordi huden utvikler toleranse for preparatene (takyfylaksi). Dessuten har utslettet lett for å komme tilbake etter avsluttet behandling, av og til i sterkere grad enn før behandlingen startet, såkalt «reboundfenomen».

Kalsipotriol er et legemiddel som ligner på D-vitamin og som har effekt på psoriasis. Kalsipotriol er et aktuelt alternativ til kortikosteroider. Det kan brukes avvekslende med kortisonpreparater eller i kombinasjon med disse. Kalsipotriol brukt alene, har en senere innsettende virkning enn kortikosteroidene.

Ditranol er et syntetisk stoff som hemmer celledelingen i huden. Dette er effektivt, men misfarger klær og hud. Stoffet har dessuten lett for å irritere huden.

Steinkulltjære har lang tradisjon i behandlingen av psoriasis. Det brukes fortsatt i noen grad, men er stort sett fortrengt av mer moderne behandlingsformer.

Mange pasienter med psoriasis blir bedre når de er i solen. Dette utnytter man i behandlingen.

Utslettet blir som regel bedre når det bestråles med UV-B-stråler, og man får best effekt ved bølgelengder rundt 313 nm. Denne strålekvaliteten gir lett solbrenthet og kan også fremkalle hudkreft. I vanlige solarier skal det brukes rør som ikke gir vesentlig stråling i UV-B-spekteret (under 320 nm). Derfor vil vanlige solarier ikke ha vesentlig effekt på psoriasis. I behandling av psoriasis brukes fortrinnsvis lysrør som avgir det meste av energien rundt 313 nm, såkalte TL01-rør. Lysbehandlingen foregår ved at pasienten blir utsatt for gradvis økende doser med UV-B-stråler, så store at det nesten fremkommer hudrødme på grunn av forbrenningen. Man gir denne behandlingen 3–5 ganger i uken de første ukene, senere 2–3 ganger i uken. Behandlingen varer gjerne i 8–12 uker. 30 behandlinger i en sekvens er vanlig.

PUVA-behandling er i de fleste tilfeller meget effektiv ved psoriasis, og er en alternativ behandling i tilfeller der UV-B-stråler ikke gir ønsket resultat.

De fleste pasienter med psoriasis blir mye bedre av sol og bad. Som alternativ til behandling i sykehus, er det etablert et offentlig tilbud om behandlingsreiser til sydligere strøk. Miljøskiftet og samvær med andre pasienter har i dette opplegget også en positiv effekt, og målet er at pasientene skal øke sin mestringsevne i forbindelse med det å leve med psoriasis.

Systemisk behandling er på grunn av mulige bivirkninger forbeholdt pasienter med uttalte plager, der det ikke er oppnådd tilfredsstillende effekt ved de andre behandlingsformene.

Retinoider er derivater av A-vitaminsyre, og har effekt på hudsykdommer der forhorningsprosessen er forstyrret, noe som blant annet er karakteristisk for psoriasis. Stoffet kan ha god effekt ved psoriasis og kan kombineres med lysbehandling. Retinoider er skadelige for fosterutviklingen, det vil si at de er teratogene. Det tar dessuen lang tid før kroppen klarer å skille ut retinoidene og egner seg derfor dårlig for kvinner i forplantningsdyktig alder. Stoffet har også andre bivirkninger, først og fremst at huden blir tørr under behandlingen.

Metotreksat hemmer celledelingen i overhuden, virker hemmende på aktiviteten i immunsystemet og kan ha svært god effekt på psoriasis. Metotreksat kan skade levercellene og hemme blodproduksjonen i benmargen, men under nøyaktig kontroll er det et trygt legemiddel som kan være meget nyttig ved uttalt psoriasis. Metotreksat tas som tabletter en gang i uken. Hvis medisinen tolereres, kan dette være en forholdsvis enkel måte å kontrollere sykdommen på.

Ciklosporin har hemmer immunsystemet og har i de fleste tilfellene meget god og raskt innsettende effekt ved psoriasis. Ciklosporin kan være skadelig for nyrene, kan føre til høyt blodtrykk og bør derfor bare brukes periodevis.

Biologiske legemidler er spesialdesignede proteiner som stammer fra dyrevev eller produseres ved rekombinant-DNA-teknologi. Flere alternativer er i bruk, de fleste med hemmende effekt på TNF-α. Medisinene må settes med sprøyte, for eksempel to ganger i uken. De fleste pasientene gjør dette selv. Bruken begrenses av svært høye kostnader (cirka 150 000 kroner per år for én pasient), og av at det er en viss usikkerhet når det gjelder bivirkninger ved langtidsbruk.

De fleste pasienter med psoriasis behandles poliklinisk, men i vanskelige tilfeller kan sykehusinnleggelse være aktuelt. Psoriasispasienter står for cirka halvparten av innleggelsene i landets hudavdelinger.

Pasienter med psoriasis har sin egen interesseorganisasjon i Norge, Norsk Psoriasisforbund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.