lysbehandling

Lysbehandling, kontrollert bruk av lys, vanligvis ultrafiolette stråler, eventuelt kombinert med fotoaktive medikamenter, i behandling av sykdommer. Fotoaktive medikamenter er stoffer som har spesielle virkninger når de utsettes for lys.

Lysbehandling er særlig brukt i behandling av hudsykdommer (se ultrafiolett lysbehandling), fordi man har erfart at solens ultrafiolette stråler har gunstig effekt på mange hudsykdommer. Behandling av sykdom med sollys kalles også helioterapi.

Det er også andre indikasjoner for lysbehandling:

Hyperbilirubinemi (gulsott) sees hos en del nyfødte, særlig hos for tidlig fødte. Synlig lys med bølgelengde 400–520 nm øker nedbrytningen av bilirubin. Dette utnyttes derfor i behandlingen av gulsott ved at barnet blir belyst med en spesiell lampe noen timer i løpet av dagen.

Man kan tilsette cytotoksiske medikamenter i kreftsvulster og deretter aktivere medikamentene ved hjelp av sterkt lys mot svulstene. Dette benyttes ved blant annet hudkreft. Se fotodynamisk terapi.

Hvitt lys brukes også en del til behandling av lettere psykiske lidelser (depresjoner, spesielt vinterdepresjoner). Personen eksponeres for vanlig hvitt lys gjennom øynene. Det finnes kommersielt tilgjengelige lysbokser, men vanlige hvite lysrør har samme virkning og er dessuten billigere.

Eksponeringstid og varighet av behandlingen er blant annet avhengig av lysstyrken, som kan variere fra 2500 lux to timer hver morgen i to uker eller for eksempel 10 000 lux (krever lyskasse) i en halv time. Den eksakte virkningsmekanismen for lys i behandling av depresjoner er ukjent, men korrigering av forstyrret døgnrytme antas å være av betydning.

Interessen for lysbehandling som en billig og effektiv behandling er økende, men om lysbehandling er like effektivt som andre behandlingsmetoder ved andre depresjonsformer enn vinterdepresjoner, er foreløpig uavklart. Det forskes også på effekten av lysbehandling ved andre former for lettere psykiske lidelser.