legemiddelutslett

Eksantematøse reaksjoner er den vanligste formen for legemiddelutslett. Det typiske utslettet utvikler seg i løpet av ett til noen få døgn. Utslettet består av tallrike, noen millimeter store, røde til rødfiolette punkter og flekker som kan flyte sammen til å danne store, sammenhengende utslett, spesielt i armhuler og oppad på lårene. Utslettet er bare lett hevet over hudens normale overflate og vil etter noen dager bli tørt og litt skjellende. Utslettet kan ligne meslinger (morbilli), og kalles derfor også morbilliformt legemiddelutslett. Kløen kan variere fra lett til meget uttalt, og allmenntilstanden kan være påvirket med feber og litt slapphet. Etter at det utløsende legemiddelet er fjernet, vil reaksjonen gå tilbake i løpet av et par uker. I noen tilfeller kan det ta lengre tid.

Urticaria (elveblest) er en akutt reaksjon i huden som kan ha mange forskjellige årsaker, hvorav legemidler er én mulighet. Typisk for dette utslettet er at det kommer fort og forandrer seg stadig. Huden er rød og vablete, men glatt, og er helt normal igjen når reaksjonen glir over, ofte i løpet av timer eller et par døgn. Urtikarielle legemiddelreaksjoner kan være allergiske eller ikke-allergiske. Ved allergisk type har pasienten dannet IgE-antistoffer mot legemiddelet eller nedbrytningsprodukter av dette. Denne formen for legemiddelreaksjon kan gi livstruende reaksjoner av typen anafylaktisk sjokk (allergisk sjokk) og akutt pustebesvær. Penicillin er oftest årsaken til slike reaksjoner.

Purpura er en misfarging av huden som skyldes at blodet kommer ut i huden. Årsaken kan være at antallet trombocytter er for lavt som følge av en legemiddelreaksjon som har skadet eller ødelagt trombocyttene, eller at det er oppstått en betennelsesreaksjon i karveggen (vaskulitt) som fører til at karet ødelegges og blod siver ut i huden.

AGEP (akutt generalisert eksantematøs pustulose) er en karakteristisk legemiddelreaksjon med feber og et utslett som består av erytem og tallrike, små, sterile pustler. Reaksjonen kommer gjerne bare 1–2 dager etter at pasienten har startet med medikamentet, noe som tyder på at pasienten er blitt sensibilisert tidligere. AGEP sees hyppigst ved bruk av antibiotika.

Fotosensibilisering, overfølsomhet for lys, kan være forårsaket av medisiner, for eksempel medisiner som brukes til behandling av psykiske lidelser. Dette kan eksempelvis være fentiaziner, som klorpromazin og levomepromazin. Tetrasykliner kan også forårsake fotosensibilisering.

Fiksert legemiddelutslett er en sjelden, men karakteristisk form for legemiddelutslett. Den arter seg ved én eller noen få røde flekker som opptrer på samme sted hver gang det aktuelle medikamentet inntas. Den røde flekken vil etter noen gangers oppblussing etterlate seg en permanent, brun flekk. Ofte utløses reaksjonen av hodepinetabletter som inneholder fenazon eller salisylater.

DRESS (drug reaction with eosinophilia and systemic symptoms) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon som sees hyppigst ved bruk av antiepileptika og sulfonamider. Forekomsten er anslått til mellom 1/1000 og 1/10 000 av pasienter som bruker disse medisinene. En mulig forklaring på reaksjonen er at de som reagerer, har nedsatt evne til å bryte ned visse toksiske metabolitter av disse legemidlene. Reaksjonen starter gjerne to til fire uker etter at pasienten startet med medikamentet, med feber og utslett. Typisk er rødhet og hevelse i ansiktet. Lymfeknutene vil ofte være forstørret, og det kan være affeksjon av indre organer, hyppigst lever, men også nyrer, hjerte og lunger.