frontallappdemens

I 30 til 40 prosent av tilfellene skyldes demensen mutasjoner i DNA-et. I de resterende 60 til 70 prosent av tilfellene er årsaken ukjent. Det fins mange ulike nevrodegenerative sykdommer som kan føre til denne formen for demens. Nerveceller i pannelappene (frontallappene) og i noen grad også i tinninglappene (temporallappene) dør, uavhengig av årsak og type.

Denne typen demens skiller seg fra andre demenstilstander ved at pasienten først og fremst endrer seg atferdsmessig (utgjør 55 prosent) eller ved at språket tapes (utgjør 45 prosent).

Sykdomsbildet kan være det samme som ved Picks sykdom, som er én av mange former for frontotemporal demens. Ved atferdsvarianten blir pasienten i startfasen innsiktsløs med manglende sosial dømmekraft, blir avflatet, får repetitiv atferd og blir etter hvert apatisk. Atferden kan virke bisarr og preges av impulshandlinger. Pasienten er egosentrisk. Pasienten er uten forståelse av og har ingen innsikt i egen situasjon. Etter hvert svekkes hukommelsen og språkevnen.

Det fins to ulike språkvarianter av frontallappdemens. Ved den ene formen svekkes evnen til å produsere ord (motorisk afasi), mens det ved den andre formen svekkes evnen til å forstå innholdet av ord og setninger (sensorisk afasi). Etter hvert når sykdommen utvikler seg, tilkommer svekket hukommelse og endring av atferd.

Det finnes ingen behandling. Uansett hvilken variant som foreligger, så vil sykdommen bli verre og føre til at personen blir hjelpeløs, som ved andre former for demens.

• demens