Frontallappdemens, også kalt frontotemporal demens, er en form for demens som rammer panne- og tinninglappene i hjernen.

I 30 til 40 prosent av tilfellene skyldes demensen mutasjoner i arveegenskapene. I de resterende 60 til 70 prosent av tilfellene er årsaken ukjent. Det fins mange ulike nevrodegenerative sykdommer som kan føre til denne formen for demens. Uavhengig av type og årsak, vil nerveceller i pannelappene (frontallappene), og i noen grad også i tinninglappene (temporallappene), dø.

Denne typen demens skiller seg fra andre demenstilstander ved at pasienten først og fremst endrer seg atferdsmessig (utgjør 55 prosent), eller ved at den språklige kommunikasjonsevnen tapes (utgjør 45 prosent).

Sykdomsbildet kan være det samme som ved Picks sykdom, som er en av mange former for frontotemporal demens. Ved atferdsvarianten blir pasienten i startfasen innsiktsløs med manglende sosial dømmekraft, blir avflatet, får repetitiv atferd og blir etter hvert apatisk. Atferden kan virke bisarr og preges av impulshandlinger. Pasienten er egosentrisk. Betegnelsen pseudopsykopati er ofte benyttet om denne tilstanden. Pasienten er uten forståelse av og har ingen innsikt i egen situasjon. Etter hvert vil hukommelsen og også språkevnen svekkes.

Det fins to ulike språkvarianter av frontallappdemens. Ved den ene formen svekkes evnen til å produsere ord (motorisk afasi), mens det ved den andre formen så svekkes evnen til å forstå innholdet av ord og setninger (sensorisk afasi). Etter hvert når sykdommen progredierer, tilkommer svekket hukommelse og endring av atferd.

Det finnes ingen kjent behandling, og uansett hvilken variant som foreligger, så vil progresjon føre til at personen blir hjelpeløs, som ved andre former for demens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.