Frukt og bær defineres i ernæringssammenheng ofte som søte eller sure frukter med et høyt vanninnhold. Den ernæringsmessige definisjonen av matvarekategorien frukt og bær avviker dermed fra den rent botaniske definisjonen. Heller ikke når det gjelder skillet mellom frukt og bær er det samsvar mellom den botaniske definisjonen og den ernæringsmessige definisjonen. Forbruket av frukt og bær per person i Norge på engrosnivå er 92 kg (2014), med mer enn 90 prosent importert fra andre land, ikke minst fra tropiske og subtropiske strøk. De fem mest spiste fruktene i Norge etter synkende konsum er banan, appelsin, eple, melon og druer.

Friske frukt og bær inneholder vanligvis mellom 75 og 90 prosent vann, med sukker som den kvantitativt nest viktigste ingrediensen. Sukkerinnholdet varierer vanligvis mellom 6 og 10 prosent, med unntak av i banan og druer, der sukkerinnholdet er rundt 15 prosent. Bananer inneholder i tillegg rundt 4 prosent stivelse. Mange frukter er rike på viktige vitaminer, ikke minst vitamin C og folat. Noen frukter inneholder også betydelige mengder andre vitaminer, som vitamin A og vitamin E. Innholdet av vitaminer er spesielt høyt i sitrusfrukter og mange typer bær, men er relativt lavt i de vanlig spiste fruktene banan, epler, melon og druer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.