folat

Den primære biokjemiske funksjonen til folat er å overføre ett-karbon-enheter i en rekke grunnleggende reaksjoner, inkludert aminosyrestoffskiftet og produksjonen av puriner/pyrimidiner som er byggesteiner i DNA og RNA.

Folatmangel fører til redusert celledeling og forandringer i proteinsyntesen. Folatmangel kan føre til megaloblastisk anemi, hvor dannelsen av de røde blodcellene blir forstyrret.

Tilstrekkelig folat tidlig i graviditeten reduserer risikoen for å få et barn med nevralrørsdefekt. Det anbefales at kvinner i fertil alder øker sitt inntak av folat, til minst 400 mikrogram daglig. En slik mengde kan oppnås via kosten ved et høyt inntak av matvarer rike på folat, men for mange kvinner vil det være vanskelig å oppnå 400 mikrogram folat i kosten. Det er dessuten holdepunkter for at risikoen for nevralrørsdefekter senkes ytterligere ved et ekstra folattilskudd.

Dette er grunnlaget for at man anbefaler kvinner som kan regne med å bli gravide et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig. Tilskuddet bør tas i god tid før graviditeten og i svangerskapets første tre måneder.

Det er data som tyder på at folat kan ha betydning for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer, men randomiserte kliniske studier har ikke bekreftet hypotesen om at tilskudd av folat reduserer hjerte- og karsykdom.

Nomenklaturen for disse stoffene har vært forvirrende. Folacin, som ikke lenger anbefales brukt, benyttes fortsatt som samlebetegnelse. Folinsyre, og ikke folsyre, har i norsk medisinsk litteratur vært det vanligste navnet på pteroylglutamat.

• B-vitamin
• kosttilskudd
• nevralrørsdefekt