Luftballong
Luftballonger bruker propan for å danne den varme luften inni ballongen. En propangassbrenner som er montert mellom kurven og ballongen blåser varmluft opp i åpningen av ballonghylsteret. Derved løftes ballongen til værs, og holdes svevende i passelig høyde ved regulert bruk av brenneren.
Av .

Giftige gasser kan deles inn i etsende og kvelende gasser eller damper.

Etsende gasser virker spesielt på slimhinnene og lite eller overhodet ikke på huden. De virker på øynene og gir i første omgang tåreflod. De kan videre føre til nysing og hoste. Dette gjelder først og fremst for klor og svoveldioksid, som er vannløselige. Sprut av ammoniakk i øynene kan føre til varig øyeskade. Ammoniakk er sterkt basisk og trenger inn i øyet på samme måte som lut. Fosgen og nitrøse gasser er ikke vannløselige og fester seg ikke til de fuktige slimhinnene. De irriterer dermed heller ikke øynene eller de øvre luftveier så mye. Derfor kan man puste i seg store mengder uten at man merker det. Dette kan medføre store skader på lungene.

Kvelende gasser deles inn i to hovedgrupper:

  1. Den ene gruppen fremkaller såkalt ytre kvelning ved at gassene fortrenger luftens oksygen i lungene. Metan og propan virker på den måten.
  2. Den andre gruppen fremkaller indre kvelning, det vil si at gassene bindes til det røde blodfargestoffet, hemoglobin, slik at dette ikke kan ta opp oksygen på vanlig måte. Karbonmonoksid (kullos) og blåsyre hører til denne gruppen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg