Begrepet gynekologi stammer fra gresk og betyr direkte oversatt læren om kvinnen. Ordet brukes vanligvis i en snevrere betydning, nemlig læren om de kvinnelige forplantningsorganers normale og sykelige funksjon. Gynekologer er spesialutdannede leger med kvinnesykdommer og fødselshjelp eller obstetrikk som spesialfelt. Fødselsleger kalles også obstetrikere. Kvinnens kjønnsorganer er regulert av en rekke andre organsystemer, spesielt hormonapparatet og nervesystemet. En gynekologisk undersøkelse omfatter derfor langt mer enn undersøkelse av «underlivet».

I et fag som gynekologi, hvor pasientens problemer ofte er av personlig og intim natur, må legen og det øvrige medisinske personell opptre taktfullt. Pasienter som søker gynekolog, venter at undersøkelse og behandling skjer mest mulig konfidensielt. Grunnlaget for sikker diagnose krever som regel detaljert opplysning om menstruasjonsforhold, eventuelt tidligere svangerskap, prevensjonsteknikk, problemer i seksuallivet, tidligere sykdom i underlivet og opplysninger om tidligere sykdommer.

Gynekologisk undersøkelse foretas best når kvinnen kan ligge på ryggen med bena bøyd i hofteledd og kneledd. Dette såkalte gynekologiske leie oppnås på en spesialbygd undersøkelsesbenk. Den gynekologiske undersøkelse representerer for de fleste kvinner en fysisk og psykisk belastning. Selv i en travel praksis er det om å gjøre at kvinnen føler denne del av undersøkelsen som naturlig. Hun behøver ikke å kle helt av seg, men strømpebukse og truse må fjernes. Før undersøkelsen må pasienten ha tømt blære og tarm. Det er viktig at hun på undersøkelsesbenken kan hvile setet og bena for å unngå økt muskelspenning.

Til gynekologisk undersøkelse trenger legen en del utstyr. Undersøkeren må ha god belysning, helst en operasjonslampe med regulerbart lys. Til en vanlig gynekologisk undersøkelse kreves ikke sterile instrumenter, men instrumentene må være vel rengjort og kokt før bruk. I dag er det vanlig å bruke hansker av plast eller gummi til engangsbruk. Undersøkeren må nøye inspisere skjedeveggene og livmortappen. Et instrument, spekulum, føres derfor inn i skjeden slik at man oppnår bedre oversikt. Et spekulum føres inn i skjeden uten besvær for de fleste pasienter. Det finnes forskjellige størrelser og typer av spekulum. Det kan være hensiktsmessig å bruke et såkalt selvholdende spekulum, særlig når inspeksjonen skal kombineres med at man tar celleprøver og bakteriologiske prøver.

Ved mistanke om betennelse må det tas prøver til mikroskopisk undersøkelse og til bakteriologisk dyrking. Gjærsoppkatarr i kjønnsorganene kan legen ofte diagnostisere ved direkte mikroskopisk undersøkelse på sitt kontor. Til påvisning av mikroorganismer brukes spesielle vattpensler som føres inn i urinrørsåpningen og i livmorhalskanalen. Penslene stikkes ned i rør med et transportmedium og overføres til et bakteriologisk laboratorium.

Ved hjelp av spekulum kan livmortappen (portio) inspiseres. Her i grenseområdet mellom to typer av slimhinne kan sykelige prosesser utvikle seg, særlig uregelmessige celledelinger og kreftutvikling (cancer cervicis uteri). Ved hjelp av en børste og en trespatel kan man skrape av cellemateriale, som fikseres og farges for deretter å mikroskoperes. Denne teknikk, cytologisk diagnostikk, har fått en sentral plass i den gynekologiske undersøkelse og er en meget verdifull metode til tidlig diagnose av kreft. På eng. kalles det å ta celleprøver smear test eller Pap smear etter George N. Papanicolaou (1883–1962), gresk-amer. cytolog, som allerede i 1928 beskrev forekomst av kreftceller i utstryk fra skjeden.

Kolposkopi. Spesialister i kvinnesykdommer vil ofte også benytte et kolposkop for å inspisere portio. Ordet kolposkop stammer fra gr. kolpos, skjød. Metoden består i at en inspiserer ved hjelp av et mikroskop (kolposkop), som gir ca. 10–20 gangers forstørrelse. Til kolposkopet er det koblet en sterk lyskilde og spesielle fargefiltre. Metoden kan ikke erstatte en cytologisk prøve, men er et meget verdifullt supplement. Fordelen ved kolposkopi er at undersøkeren kan få holdepunkter for om det er celleforandringer på livmortappen, og eventuelt ta prøver fra områder som ser mistenkelige ut.

Eksplorasjon. Ved hjelp av fingrene og en hånd kan legen beføle bekkenhulens organer. Etter innføring av enten to fingrer i skjeden eller en finger i skjeden og en i endetarmen, samtidig med at den andre hånden brukes til å kjenne utenpå magen, kan organene identifiseres og eventuelle sykelige forandringer oppdages. Denne formen for undersøkelse kalles eksplorasjon.

Legen utfører som regel en kombinert undersøkelse (bimanuell palpasjon), idet den ene hånden skyver fremre bukvegg og bekkenorganene nedover mot fingrene på undersøkerens annen hånd. Fingereksplorasjonen fra skjeden (vaginaleksplorasjon) kan utføres med en eller to fingrer, to brukes fortrinnsvis hos kvinner som har født. Ved rektovaginaleksplorasjon føres pekefinger inn i vagina og langfinger inn i rektum. Ved bruk av fingrene kan forholdene på livmorens bakre vegg og i bekkenhulens bunn kartlegges. Mindreårige piker kan undersøkes ved rektal eksplorasjon. I disse tilfellene benyttes fortrinnsvis pekefingeren. Ved tvilsomme funn utføres full gynekologisk undersøkelse i narkose.

Ofte brukes ultralydundersøkelse som et supplement til gynekologisk undersøkelse. Det brukes da en stavformet probe som føres inn i skjeden. I tillegg til det som kan kjennes med fingrene, kan da innholdet i livmoren sees, tykkelsen på slimhinnen kan måles, eventuelle muskelknuter kan lokaliseres og måles, eggstokkene kan sees, og hvis det er cyster på eggstokkene, kan størrelsen måles og innholdet bedømmes.

En rekke diagnostiske spesialundersøkelser i tilslutning til den gynekologiske kan utføres på et legekontor. Andre spesialundersøkelser krever mer utstyr eller har preg av enkle diagnostiske inngrep som bør utføres i narkose.

Fra områder i slimhinnen, f.eks. i skjedeåpningen, skjeden og på portio, kan det være nødvendig å ta såkalte biopsier. Dette er avklipping eller utstansing av et lite stykke vev. På samme måte kan det også tas celleprøver eller biter av livmorslimhinnen ved at man bruker spesielle instrumenter som føres opp gjennom livmorhalskanalen. Disse undersøkelsene kan utføres uten bedøvelse eller eventuelt i lokalbedøvelse. I tilslutning til gynekologisk undersøkelse ved sykehusene er det i dag stor anvendelse av såkalt endoskopi. Ved hjelp av spesialkonstruerte instrumenter med innebygd optisk utstyr som føres inn i kroppens hulrom (endoskoper), kan de indre kjønnsorganer inspiseres.

Ved hysteroskopi føres et tynt rør forsynt med lyskilde inn gjennom livmorhalsen og inn i selve livmorhulen. Denne holdes utspilt ved instillasjon av væske som er klar gjennomskinnelig. Gjennom røret kan f.eks. åpningen inn til egglederne, eventuelt polypper og/eller muskelknuter, iakttas.

  • Bergsjø, Per m.fl.: Obstetrikk og gynekologi, 2004
  • Gudim, Hilde Beate & Kari Hilde Juvkam: Gynekologi i allmennpraksis, 1999

Foreslå endring

Kommentarer

26. juni 2015 skrev Anna Nagy

jeg vil vite mer om polypper i livmoren.

4. april svarte Mari Paus

Hei! Du kan lese mer om polypper her https://sml.snl.no/polypp. Du kan også prøve å søke etter informasjon på helsebiblioteket.no eller andre bibliotek. Mvh. Mari Paus

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.