av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

infertilitet

Infertilitet, ufrivillig barnløshet eller befruktningsudyktighet er definert som uteblitt graviditet etter ett år med regelmessige samleier uten bruk av prevensjon.

Faktaboks

Etymologi

fra latin in-, nektende suffiks, og fertilis, bære.

Forekomst av infertilitet eller nedsatt fertilitet

Ett av seks par opplever vanskeligheter med å oppnå graviditet. Årsaken(e) kan skyldes faktorer hos kvinnen, mannen eller begge.

Årsaker til infertilitet eller nedsatt fertilitet hos kvinnen

  • Hormonforstyrrelser som for eksempel ved polycystisk ovariesyndrom (PCOS) der det er flere umodne eggposer med få eller ingen eggløsninger.
  • Endometriose
  • Eggledere som er tette, fjernet eller skadet slik til at spermiene ikke vil være i stand til å ta seg frem til egget som etter eggløsning enten befinner seg på eggstokkens overflate eller ytterst i egglederen.
  • Tilstander i livmoren slik som muskelknuter, skillevegg eller sammenvoksninger.
  • Redusert fertilitet på grunn av høy alder. Kvinnen fødes med et bestemt antall egg i eggstokkene og det lages ikke flere. Ved økende alder reduseres eggstokkreservene og antall egg som er igjen reduseres. I tillegg blir kvaliteten på eggene dårligere når kvinnen blir eldre. For de fleste starter reduksjon av eggreservene i 30 årsalderen.

Utredning av kvinnen

Ved fertilitetsutredning av kvinnen vil det undersøkes generell helsetilstand, gjøres gynekologisk undersøkelse og tas blodprøver inkludert hormonprøver. I tillegg vil det kunne være aktuelt med videre undersøkelser av eggledere og livmor.

Undersøkelse av eggledere

Det finnes ulike måter og undersøke om egglederne er åpne på. Tilstander som kan påvirke funksjonen i egglederne er operasjoner i buken, infeksjoner slik som chlamydia og andre bekkeninfeksjoner. Den mest presise undersøkelsen er kikhullsoperasjon (laparoskopi) der blåfarge settes inn i livmorhulen og man ser etter om blåfargen fritt renner ut gjennom egglederne. Dette inngrepet krever narkose og er mer invasivt enn andre undersøkelser som kan gjøres uten noen form for bedøvelse eller innleggelse på sykehus.

Et alternativ er hysterosalpingografi (Rtg HSG) der kontrastmiddel settes inn i livmorhulen og passasje av kontrastvæske kontrolleres ved hjelp av røntgenbilde.

Den vanligste og mest skånsomme undersøkelsen er vann eller kontrastmiddel som settes inn i livmorhulen samtidig med ultralydscanning. Dette kan gjøres hos gynekologer eller ved fertilitetsklinikker.

Undersøkelse av livmoren

Livmoren undersøkes ved hjelp av vaginal ultralydundersøkelse. Dersom det finnes mistanke om forhold som påvirker fertiliteten vil ytterligere undersøkelser, som for eksempel hysteroskopi bli foretatt.

Ved hysteroskopi føres et tynt rør med en lyskilde inn gjennom livmorhalsen og inn i livmorhulen. Livmorhulen holdes utspilt ved instillasjon av klar væske. Gjennom røret kan for eksempel åpningen inn til egglederne, eventuelt polypper og/eller muskelknuter observeres.

Årsaker til infertilitet eller nedsatt fertilitet hos mannen

  • Nedsatt sædkvalitet eller svekket produksjon av spermier er den vanligste årsaken til mannlig infertilitet. Dette kan skyldes hormonelle, anatomiske, medisinske eller genetiske tilstander. Av genetiske tilstander er kromosomfeil eller skader på Y-kromosomet («mikro-delesjoner») av de vanligste årsakene til nedsatt sædkvalitet. Livsstilsfaktorer som røyking, alkohol og overvekt har også negativ effekt på sædkvaliteten.
  • Sterilisering. Ved sterilisering av mannen kuttes sædstrengene slik av spermier ikke blir med i sædvæsken som kommer ved utløsning. Produksjonen av spermier i testiklene fortsetter og dersom mannen ønsker barn vil det i de fleste tilfeller være aktuelt å hente ut spermier fra bitestikkelen eller testikkel med en tynn nål (PESE/TESA).
  • Problemer med ereksjon eller utløsning kan vanskeliggjøre gjennomføring av samleie. Dette kan skyldes tilstander som diabetes, ryggmargsskade, medikamenter eller psykologisk årsaker.
  • Feber, sykdom og enkelte medikamenter kan påvirke sædkvaliteten negativt. Etter en periode med høy feber kan sædkvaliteten være redusert i flere uker. Flere studier tyder på at det mannlige reproduksjonssystemet kan påvirkes allerede i fosterlivet. Danske studier har vist at påvirkninger i fosterlivet kan gi en økt risiko for testikkelkreft, dårlig sædkvalitet, testikkel retensjon, kryptorkisme og hypospadi.
  • Sædkvaliteten hos menn har ikke noe tilsvarende aldersrelatert bratt fall som eggkvaliteten hos kvinner, men fra slutten av 30-årene avtar fruktbarheten også hos menn. En undersøkelse fra flere steder i Europa viste at for par der kvinnen var 35 år, ble 82 prosent gravide i løpet av ett år hvis mannen var 35 år, mens 72 prosent ble gravide hvis mannen var 40 år.

Utredning av mannen

Mannens fertilitet undersøkes i første omgang med analyse av sædvæske. Standardiserte kriterier for konsentrasjon av spermier og deres bevegelighet som ligger til grunn for vurdering av sædkvalitet. Dersom prøven viser nedsatt kvalitet eller det mangler sædceller, vil tilleggsundersøkelser være aktuelt. Dette innebærer hormonprøver, genetiske prøver, ultralyd av testiklene samt generell undersøkelse av mannens helsetilstand. Ved nedsatt kvalitet på sædprøven er det anbefalt å ta en kontrollprøve etter seks til åtte uker da kvaliteten ofte varierer over tid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg