Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

assistert befruktning

Artikkelstart

Assistert befruktning er befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon. Dette er blitt en vanlig måte å hjelpe ufrivillig barnløse til å bli foreldre.

Faktaboks

Uttale
assistˈert befruktning

Den første vellykkede behandlingen med assistert befruktning som resulterte i et levende født barn skjedde i England i 1978. I Norge ble det første barnet født i 1984.

Omfang

På verdensbasis er det født mer enn åtte millioner barn etter assistert befruktning. I Norge er det født nesten 40 000 barn i løpet av de 36 årene som har gått siden det første barnet ble født. På de norske fertilitetsklinikkene utføres årlig mer enn 8000 behandlinger og det fødes 2500 barn hvert år. Det vil si at andelen barn født etter assistert befruktning er cirka fem prosent av alle fødte i Norge.

Rapportering av svangerskap etter assistert befruktning gjøres til Medisinsk fødselsregister i Bergen.

Lovgivning

Lov om bioteknologi regulerer assistert befruktning i Norge. I loven omfatter assistert befruktning både inseminasjonsbehandling og befruktning utenfor kroppen. Hensynet til det beste for barnet er et viktig etisk anliggende bak lovreguleringen. Loven stiller krav om at behandlingsformene skal være godkjent av Helsedirektoratet, og klinikker som tilbyr assistert befruktning må være godkjent etter bioteknologiloven og etter celleforskriften.

Lenge var assistert befruktning i Norge forbeholdt heterofilt gifte eller samboende par. Lesbiske par fikk tilgang til behandling ved bruk av donorsæd etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2009. Enslige kvinner fikk etter lovendring 1. juli 2020 rett til behandling ved bruk av donorsæd. Legen skal foreta en vurdering av medisinsk og psykososial egnethet med tanke på omsorgsevne i forkant av eventuell behandling og kvinner og par som søker slik behandling må innhente omsorgsattest som del av godkjenningen for assistert befruktning.

Assistert befruktning kan skje med parets egne kjønnsceller, eller med sæd- eller eggdonasjon. Dobbeltdonasjon, altså at både egg og sæd kommer fra donor, er ikke tillatt i Norge. Unntak er ved partnerdonasjon (ROPA-metoden), der en kvinne donerer egg til sin kvinnelige partner.

Barn født etter assistert befruktning med donorsæd eller egg- har rett til å få vite donors identitet når vedkommende har fylt 15 år.

Surrogati og embryoadopsjon er ikke tillatt i Norge.

Infertilitet

Infertilitet eller befruktningsudyktighet rammer 10 til 15 prosent av alle par i fruktbar alder og defineres ved at graviditet ikke inntreffer etter ett år med regelmessig samleie. Årsaken til infertilitet kan ligge enten hos kvinnen, mannen eller begge.

Hormonforstyrrelser som påvirker eggløsning, skader på eggledere for eksempel etter infeksjon eller cystereggstokkene er eksempler på kvinnelige årsaker til infertilitet. Kvinnens alder og vekt spiller en avgjørende rolle for hennes fertilitet.

Mannlig faktor skyldes hovedsakelig nedsatt sædproduksjon. Infeksjoner, behandling for kreft, ulike legemidler og anabole steroider kan påvirke sædproduksjonen negativt. Mannens alder og vekt har også stor betydning for sædkvaliteten. Dersom paret er grundig utredet og årsak ikke er påvist, konkluderer man med uforklarlig infertilitet.

Les mer om infertilitet.

Behandling

Godkjente behandlingsformer er inseminasjon, prøverørsbefruktning (IVF) og mikroinjeksjon (ICSI).

Alle undersøkelser og inngrep i forbindelse med assistert befruktning foregår poliklinisk.

Inseminasjon

Inseminasjon er innføring av sæd i en kvinne på annen måte enn ved samleie. Dette kan gjøres med sæd fra partner eller med sæd fra donor. Inseminasjon omtales ofte med forkortelsene AIH (artificial insemination by husband – sæd fra kvinnens ektefelle/partner) eller AID (artificial insemination by donor – sæd fra godkjent donor).

Ved inseminasjon føres sæd inn i kvinnens livmor rundt tidspunkt for eggløsning. Metoden kan brukes til både heterofile og lesbiske par og til enslige kvinner. Sannsynligheten for å lykkes er 12 til 20 prosent per behandling.

Før behandlingen skal det gjøres en medisinsk vurdering av kvinnen, ofte inkludert undersøkelse av passasje i kvinnens eggledere. Metoden er skånsom og forbundet med liten risiko.

Les mer om inseminasjon.

IVF – in vitro fertilisering

IVF, eller prøverørsbefruktning, innebærer at egg som er hentet ut fra eggstokkene til kvinnen føres sammen med mange spermier fra mannen eller donor i et «prøverør» der befruktning kan skje. Kvinnen stimuleres først med hormoner, slik at flere egg modnes i samme menstruasjonssyklus. Varigheten av hormonbehandling er i gjennomsnitt ti til tolv dager. Under hormonstimulering gjøres ultralyd av eggstokker og livmor. Når eggposene har vokst til egnet størrelse, kan eggene hentes ut og deretter befruktes i laboratoriet. Det befruktede egget kan settes tilbake til kvinnens livmor etter to til fem dager. To uker etter tilbakeføring av det befruktede egget kan kvinnen utføre en graviditetstest som viser om hun er blitt gravid eller ikke.

Vanligvis settes ett befruktet egg tilbake til livmoren. Dersom det er flere befruktede egg med god kvalitet, vil disse kunne fryses ned og settes tilbake til kvinnens livmor etter opptining. Denne behandlingen betegnes ofte som «fryseforsøk». Tidspunkt for opptining og tilbakeføring krever nøye vurdering.

ICSI – intracytoplasmatic sperm injection

ICSI, eller mikroinjeksjon, er en prøverørsmetode der én sædcelle velges ut i laboratoriet og injiseres direkte inn i et ubefruktet egg med en mikropipette. Dette skiller seg fra annen prøverørsbehandling, der det tilsettes noen hundre tusen spermier til hvert enkelt egg og der det skjer en «naturlig» seleksjon mellom spermiene.

Mikroinjeksjon kan brukes hvis mannen har dårlig sædkvalitet, eller ved forsøk der vanlig IVF ikke har ført til befruktning. Det er tillatt å bruke donorsæd både ved IVF og ICSI.

TESA/PESA

Prøverørsbehandling hvor man henter sæd fra mannens testikler eller bitestikler kalles TESA eller PESA. Dette er metoder som kan brukes dersom det ikke er levende spermier i mannens ejakulat.

Nedfrysing

Nedfrysing og tilbakeføring av befruktede egg er en metode som benyttes i stadig større omfang. Befruktede egg kan, etter norsk lov, oppbevares i nedfrosset tilstand til kvinnen fyller 46 år. Det kreves skriftlig samtykke fra den eller de som undergår behandling før opptining og tilbakeføring av befruktede egg.

Nedfrysning av ubefruktede egg kan gjøres på medisinsk indikasjon og er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå en behandling som kan påvirke deres fertilitet. Dette tilbudet er mest aktuelt for unge kvinner med kreft eller annen alvorlig sykdom som skal motta kjemoterapi eller strålebehandling. Nedfrysing av ovarialvev er sentralisert til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Nedfrysing av ubefruktede egg av sosiale grunner, som å fryse egg i ung alder for å bruke disse når man ønsker barn senere i livet ble tillatt med virkning fra 1.juli 2020. For denne behandlingen gis ikke økonomisk støtte eller refusjon av medikamenter. Nedfrysing av ubefruktede egg av såkalte sosiale grunner kan derfor kun gjøres ved de private klinikkene som har egen godkjenning for slik behandling.

Nedfrysing av sæd eller testikkelvev er et tilbud til menn som skal gjennomgå en behandling som kan påvirke deres sædproduksjon. Sæd kan fryses ned til senere bruk ved assistert befruktning. Tilbud om nedfrysing av sæd finnes ved Oslo universitetssykehus, Haugesund sjukehus, Haukeland universitetssjukehus, St Olavs hospital HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Sykehuset Telemark HF.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) er genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren. Målet med metoden er å redusere risikoen for å overføre alvorlig, arvelig sykdom eller utviklingsavvik fra foreldre til et foster eller et fremtidig barn.

Ved bruk av PGD blir kvinnen gravid ved assistert befruktning, og det gjøres genetisk undersøkelse av det befruktede egget før det settes tilbake til kvinnens livmor. Befruktede egg der den aktuelle kromosom- eller genfeilen finnes, kan da velges bort før tilbakeføring.

Les mer om preimplantasjonsdiagnostikk.

Prognose

Sannsynlighet for å bli gravid med assistert befruktning er omtrent 30 prosent per tilbakeføring av ett befruktet egg til kvinnens livmor. Ved økende alder hos kvinnen reduseres sannsynligheten for å lykkes. Om lag 80 prosent av alle som starter behandling, får barn.

Komplikasjoner

En stadig økende andel barn fødes etter assistert befruktning. Behandlingen har vært forbundet med noe økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner for mor og mulig uheldige effekter på barna sammenlignet med barn som er født etter vanlig befruktning. Hovedårsaken til dette har vært en betydelig økt forekomst av tvillinger sammenlignet med svangerskap etter vanlig befruktning.

De norske klinikkene har blitt oppmerksomme på dette, og ved de fleste behandlinger med assistert befruktning settes det derfor nå tilbake bare ett befruktet egg per behandling. Dette har ført til en ønsket utvikling med en reduksjon av andel tvillinger fra 25 til 5 prosent i løpet av de siste ti årene.

Ovarielt overstimuleringssyndrom (OHSS) er en tilstand som kan inntreffe hos kvinner med mange egg og kraftig respons på hormonstimuleringen. Dette kjennetegnes ved oppblåste eggstokker, væske i magen og forstyrrelse i kroppens væskebalanse. Tilstanden blir fulgt med blodprøver og undersøkelse. Ved mistanke om overstimuleringssyndrom blir det befruktede egget ofte nedfrosset og satt tilbake i en seinere syklus når kroppen er normalisert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ferraretti AP, Goossens V, Kupka M, Bhattacharya S, de Mouzon J, Castilla JA, et al. European IVF-Monitoring (EIM) Consortium for the European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE). (2013)
  • Assisted reproductive technology in Europe, 2009: results generated from European registers by ESHRE. Human Reproduction 28:2318-31.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg