Hasj, betegnelse på det narkotiske stoffet hasjisj (fra arabisk), som består av harpiks og pressede blomster fra spesielle sorter av hamp (Cannabis sativa). Harpiksen kan utvinnes av stengler, blader, blomster og frø, men konsentrasjonen er størst i blomstertoppene. Ren harpiks er et rødt, klebrig stoff.

Hasjisj inneholder en rekke komponenter. Det viktigste rusfremkallende stoff i hasjisj er tetrahydrocannabinol (THC). THC-inneholdet i hasjisj varierer sterkt, men ligger vanligvis over 4 prosent.

Den vanligste bruksmåten av hasjisj er røyking, men på grunn av høy fettløselighet er det også mulig å tilsette i matprodukter. Røyken har en karakteristisk krydret og søtlig lukt. Rusvirkningen inntrer vanligvis etter få minutter og synes subjektivt bedømt å vare noen timer. Langvarig bruk øker risiko for angst og depresjonsreaksjoner. I risikogrupper er det vist at hasjbruk blant ungdom mer enn dobler risikoen for å starte med tyngre narkotiske stoffer. Bruk av cannabis gir mer enn tre ganger økt risiko for utvikling av psykosesymptomer.

Hasjisj er det cannabisrusmiddel som har størst utbredelse i Norge og utgjør omlag 70 prosent av alle cannabisbeslag (2016). Hovedsakelig er hasj som blir beslaglagt i Norge blitt produsert i Marokko og smugles via Spania og Nederland. Antall beslag av cannabisprodukter øker. På midten av 1990-tallet var det ca. 4000 beslag i året, mens det i årene etter 2010 har vært mellom 14 000 – 16 000 årlige beslag. En undersøkelse viste likevel nedgang i andel unge i Oslo som oppga å ha brukt hasj eller marihuana, fra 13 prosent i 1996 til 9 prosent i 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. juni skrev Helge Kåre Fauskanger

I artikkelen "Cannabis" påpekte jeg, og fikk redaktørens medhold i, at den opplagt moraliserende termen "Misbruk" burde erstattes med noe mer nøytralt. Fra seksti- til nittitallet la noen skribenter opp til at "misbruk" skulle være den faste termen for all ikke-alkoholisk rusbruk, komplett med innebakt avstandstaking og moralsk fordømmelse. Dette gjaldt samme hvor kontrollert og moderat bruken måtte være, og helt uavhengig av om brukeren hadde noen faktiske problemer. I virkeligheten på 2000-tallet, med full legalisering av cannabis i Canada, Uruguay og en lang rekke delstater i USA, kan ikke et nøytralt og saklig leksikon stemple enhver rusbruk av cannabis som umoralsk "misbruk".Avsnittet det gjelder, burde kalles "Bruk som rusmiddel" e.l.

Denne påstanden virker også noe skjevt formulert:"I risikogrupper er det vist at hasjbruk blant ungdom mer enn dobler risikoen for å starte med tyngre narkotiske stoffer."Det er altså fremstilt som om det skulle være et direkte kausalt forhold -- som om cannabis har en iboende evne til å vekke lysten til å prøve sterkere stoffer (i alle fall i disse udefinerte "risikogruppene"). Dette er en beklagelig forvirring mellom kausalitet og korrelasjon, og det burde understrekes at det helt store flertallet av dem som bruker cannabis, aldri vil gå videre til noen tyngre stoffer (eller til andre ulovlige stoffer overhodet). Kapasiteter som Helge Waal, som definitivt ikke har noen "narkoliberal" agenda, har påpekt at det absolutt ikke er noen automatikk i at bruk av cannabis leder til tyngre stoffer.

Den viktigste tidlige indikatoren på at ungdommer kan utvikle problembruk av rus, er snarere at de svært tidlig (12-13 år) begynner å røyke tobakk og å drikke alkohol.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.