Cannabis indica og sativa
/Shutterstock.

Cannabis. Cannabis sativa.

.

Cannabis er et fellesnavn for de rusmidlene som utvinnes av en underart av hamp, Cannabis sativa, og varianten indica. Planten dyrkes opprinnelig i varmtempererte strøk, spesielt i Asia, Nord-Afrika og Mellom-Amerika, men er vekstvillig og kan i prinsippet dyrkes hvor som helst.

Faktaboks

Uttale
kˈannabis
Etymologi
latin cannabis ‘hamp’, fra gresk κάνναβις (kánnabis) ‘hamp’
Også kjent som

cannabispreparater

Det er toppskuddene og hunnblomsterstanden som gir de forskjellige produktene: marihuana, hasjisj (hasj), hasjolje/-ekstrakter og andre cannabispreparater.

Navnet cannabis kommer fra gresk kannabis, 'hamp', og skal opprinnelig ha kommet fra Skytia eller India. Det er første gang brukt som navn på hamp av Herodot over 400 år fvt.

Sammensetning

Cannabis inneholder over 400 kjemiske forbindelser. Over 120 er av typen cannabinoider (også kalt «cannabislignende stoffer»), hvorav mange er psykoaktive. De mest kjente er THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) og CBD (cannabidiol). Flere av cannabinoidene har hallusinogene egenskaper.

THC regnes for å være hovedansvarlig for de fleste effekter av cannabis. CBD gir ikke rusvirkning, men er en viktig komponent fordi den demper flere av de uønskede effektene av THC, som angst, påvirkning av hukommelse og psykotiske symptomer. Innholdet av THC og CBD i cannabisprodukter varierer avhengig av plantens genetikk, vekstvilkår, hvilken del av planten som brukes, og fremstillingsmåte. Siden år 2000 har man sett en markant økning av THC innhold i cannabisplantene. Dette skyldes genetisk seleksjon og kontrollerte vekstbetingelse i drivhus. Mens det har vært vanlig med THC-innhold på godt under 10 % for de fleste produkter, har man etter år 2000 sett en stadig økning, og nå er det ikke uvanlig å finne marihuana eller hasj med THC-innhold på over 30 %. Viltvoksende cannabisplanter inneholder ofte like mye THC som CBD, mens de dyrkede plantene kan inneholde mye THC og lite CBD. Både det høye innholdet av THC og det lave innholdet av CBD øker cannabis-produktenes skadepotensiale. Det finnes også plantevarianter som har mye CBD og lite THC.

Mange cannabinoider er veldig fettløselige. De kan derfor lagres i fettvev og skilles langsomt ut i organismen. Utskillelsen av THC-syre i urin kan ta opptil 70 dager etter jevnlig langvarig inntak. Ved sporadisk inntak kan THC-syre påvises i urin i kun noen få dager.

Inntak

Marihuana-sigarett
Røyking er den vanligste måten å innta cannabispreparater på, enten som marihuana, hvor man røyker tørkede blomster fra hunnplanten, eller som hasj, da ofte blandet med tobakk som brennmiddel.
Marihuana-sigarett
Av /Shutterstock.
cannabis-te
Flasker med cannabis-iste
Cannabisvoks som brukes ved å inhalere osen som kommer når voksen varmes opp.
/flickr.
Lisens: CC BY 2.0

Røyking har vært den vanligste måten å innta cannabispreparater på, enten som marihuana, hvor man røyker tørkede blomster fra hunnplanten, eller som hasj, som er tørket kvae og blandes oftest med tobakk som brennmiddel. Cannabis blir røkt både som sigaretter («jointer»), gjennom en traktformet pipe («chillum»), eventuelt også fra en vanlig pipe som brukt til tobakk. Plantematerialet kan dessuten også røykes uten tobakk, i vannpiper («bong») og i ulike fordampere (vaporisere) som varmer opp stoffet.

En voksende cannabisindustri har bidratt til en stor produktutvikling, der mange av de nye produktene er basert på bruk av cannabis-ekstrakter. Ekstraktene har ofte et mer konsentrert innhold av THC, det vil si et høyere THC-innhold enn det man finner i hasj og marihuana.

Væske som inneholder THC kan dampes via e-sigaretter, spises, drikkes eller påføres huden. Det rusgivende stoffet i cannabis kan dermed inntas ved å spise kaker, vafler, pestosaus, smør, sjokolade eller en rekke andre varer (ofte kalt «edibles» på engelsk) som er tilsatt THC-holdig væske. Man kan drikke te, brus, rødvin, øl eller annet som er tilsatt THC og man kan få THC i seg ved å smøre seg med cannabis body lotion eller dryppe øynene med THC-holdig væske. Alternativene er mange, og jenter kan eksempelvis bruke tamponger tilsatt THC.

Den mest direkte formen er å dryppe cannabisdråper rett i munnen. «Cannabis-krystaller», som kan drysses i salater eller lignende, kan ha et THC-innhold over 90 prosent og er dermed et nesten rent cannabisprodukt. Et annet høykonsentrat av cannabisolje, kalt cannabisvoks, kan brukes til «dabbing». Ved dabbing varmes cannabisvoksen opp, ofte i en spesialdesignet glassbeholder, slik at voksen begynner å ose og brukeren så inhalerer denne osen.

Virkning

Virkningen av cannabis skyldes cannabinoidenes effekt på det kroppsegne (endogene) cannabinoide systemet. Det finnes minst to kroppsegne reseptorer hvor cannabinoider kan virke: CB1- og CB2-reseptorene. Begge, men hovedsakelig CB1-reseptoren, finnes i sentralnervesystemet, det vil si i hjernen og ryggmargen. CB2-reseptoren finnes hovedsakelig utenfor hjernen og ryggmargen.

Stimuleringen av CB1-reseptoren er antakelig det som gir de psykoaktive effektene. Stimuleringen av CB2-reseptoren kan gi en immundempende virkning. Det finnes kroppsegne stoffer (endogene substanser) som virker på disse reseptorene. Viktigst er 2-arachidonoylglycerol (2-AG) og arachidonoyl ethanolamid (anandamid) som begge virker på CB1-reseptorer i hjernen.

Inntak av cannabis kan fremkalle en rusopplevelse hos brukeren med avslapning, en følelse av letthet, eufori og oppstemthet. Man føler seg lattermild, «svever», og tidsbegrepet og virkelighetsoppfatningen endres. Man er ofte sosial og i godt humør. Noen trekker seg mer tilbake og sitter i egne tanker. Ved høyere doser kan man få hallusinasjoner. Cannabisrus varer som regel i noen timer, og etterlater sug etter søtsaker og økt appetitt.

Negative effekter ved akutt rus

Under rus vil bruk av cannabis nedsette psykomotoriske og kognitive funksjoner. Dette går blant annet ut over evnen til å kjøre bil og gir økt risiko for ulykke. Generell nedsettelse av hukommelse er godt dokumentert ved bruk av cannabis. Man kan se en forringelse av arbeidsminnet. Arbeidsminnet er viktig fordi det er en type hukommelse av kort varighet som vi bruker blant annet for å se sammenhenger, vurdere for og imot, og ta beslutninger. En nedsettelse av arbeidsminnet vil forringe evnen til å løse oppgaver, øke impulsiviteten og risikotaking. Disse effektene blir tydeligere ved større inntak og ved økt vanskelighetsgrad av oppgavene man skal løse.

Oppmerksomheten blir også påvirket, og evnen til å utføre flere handlinger samtidig nedsettes. Evnen til å tolke signaler fra omgivelser og kontrollere adferd forringes. Mulige negative utfall av egne handlinger blir nedvurdert. Cannabis påvirker også muskelkontroll og sanseoppfatning slik at reaksjonsevnen svekkes.

Cannabis er svakt hallusinogen og man kan oppleve forandringer i former og farger. Dette oppleves oftest som en del av den ønskede rusopplevelsen, mens det andre ganger kan føre til uro og angst. Akutte psykotiske episoder er sjeldne, men kan forekomme, særlig ved store inntak.

Som nevnt over, er det mye som tyder på at noen av de negative effektene av cannabisinntak motvirkes av CBD-innholdet i produktet som røykes. Det er imidlertid også holdepunkter for at når man inntar av cannabis gjennom munnen, for eksempel i et bakverk, vil en høy andel av CBD ikke ha samme beskyttende effekt som man ser ved røyking. Inntak via munnen kan tvert imot forsterke effekten av THC og 11-OH-THC ved å forhindre deres nedbrytning.

Negative effekter ved kronisk bruk

Omfattende bruk kan gi toleranse for effektene og lettere abstinenssymptomer kan oppstå dersom bruken avtar etter en periode med intensiv bruk. Cannabis er relativt lite avhengighetsskapende sammenlignet med rusmidler som kokain og heroin, men både skadelig bruk og avhengighet kan forekomme.

Ved kronisk bruk øker risikoen for fysiske og psykiske skader. Cannabis er vist muligens å øke risikoen for kreft av ulike slag, for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og for hjerterytmeforstyrrelser. Brukt over tid kan cannabis antagelig gi opphav til angstlidelse, affektive lidelser og mer varige kognitive nedsettelser.

Hallusinasjoner er som sagt ikke typisk for cannabisrus, men de kan forekomme ved intensiv bruk. Ofte oppfatter brukeren at hallusinasjonene er fremkalt av cannabis. Da er det ikke brist på virkelighetsoppfatningen. Imidlertid kan virkelighetsforståelsen svekkes ved intensiv bruk, eller hos personer med en spesifikk disposisjon, og dermed resultere i en cannabisutløst psykose. Symptomene på en slik psykose ligner det vi ser ved andre rusutløste psykoser og ved akutt schizofreni, men cannabispsykosen går over etter kort tid ved avholdenhet.

Det er en klar overhyppighet av schizofreni etter bruk av cannabis. Jo mer man bruker og jo tidligere man debuterer, desto større er risikoen. Evidensen for at det er en kausal sammenheng er ganske stor, med en dobling av risiko ved bruk, og høyere risiko ved mer omfattende bruk eller bruk av cannabis med høyere THC-innhold (dose-respons-sammenheng). Tvillingstudier viser tre ganger høyere risiko for psykose blant cannabisbrukere.

Avhengighet av cannabis

Cannabis kan gi avhengighet. Sentrale kjennetegn ved avhengighet er trang til å innta stoffet, toleranseutvikling (at man trenger mer for å oppnå samme virkning) og abstinenser (at man merker ubehag når man reduserer eller avslutter bruken). Slike abstinenssymptomer kan innebære angst, nedstemthet, irritabilitet, hodepine og kvalme.

Andre elementer i avhengigheten kan medføre at bruken fortsetter til tross for negative konsekvenser. Man har lenge tenkt at én av ti som prøver cannabis utvikler avhengighet. Nyere forskning antyder imidlertid at vesentlig flere brukere utvikler avhengighet, men anslag for andelen som utvikler avhengighet påvirkes naturlig nok av hvordan en «bruker» defineres.

Behandling av avhengighet

De fleste brukere av cannabis vil verken trenge eller ønske behandling for sin bruk. Det finnes ikke spesifikk legemiddelbehandling som er effektiv mot cannabisavhengighet. Den vanligste tilnærmingen er motiverende samtale eller motiverende intervju. Her utforsker man motivasjonen for endring og hjelper brukeren med å finne sterkere motivasjon for å redusere eller avslutte bruken. Kognitiv terapi har også, som ved annen avhengighet, vist seg å være effektiv i behandlingen av cannabisavhengighet.

Utbredelse

Det er beregnet at rundt 300 millioner mennesker bruker stoffet på verdensbasis. I Norge er cannabis det vanligste rusmiddelet etter koffein, alkohol og tobakk. Bruk av cannabis er vanligst blant ungdom og unge voksne.

Undersøkelser gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at andelen som oppgir å ha brukt cannabis minst én gang blant de yngste ungdommene (15–16 år) nådde en topp i 1999 med rundt tolv prosent, mens det siden falt til rundt 6–8 prosent. I aldersgruppen 16–64 år oppgir om lag 25 prosent å ha forsøkt cannabis noen gang, 5 prosent rapporterer bruk siste år og 2 prosent siste 4 uker. Tallene er betydelig høyere for ungdom og unge voksne. Eksempelvis oppga nesten 15 prosent av 21–25 åringer i 2022 bruk av cannabis siste år. Undersøkelsen viser at tallet for jevn bruk ligger på rundt én prosent for alle aldersgrupper.

Legal status

I henhold til internasjonale avtaler om handel med narkotika er landene forpliktet til å forhindre handel med og bekjempe bruken av narkotika. Det er imidlertid store forskjeller i hvordan forskjellige land praktiserer dette. Enkelte land har en meget hard linje med strenge straffer selv for personlig besittelse og bruk, mens andre har mer liberale ordninger som ulike grader av avkriminalisering, spesielt for bruk på visse steder (for eksempel «coffee shops» i Nederland).

Full legalisering for voksenbruk er så langt vedtatt innført i Canada, Luxembourg, Uruguay, Malta og 24 delstater i USA (med 53 prosent av den amerikanske befolkningen). De tre europeiske statene på listen har innført en ikke-kommersiell legaliseringsmodell der det er tillatt med begrenset cannabisdyrking til egen bruk, men så langt ikke noe lovregulert salg over disk, til forskjell fra de åpne utsalgene i USA og Canada.

En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og i enkelte europeiske land.

Medisinsk bruk av cannabis

Noen pasienter kan ha nytte av medisinsk cannabis. Det kan for eksempel gjelde pasienter med alvorlig kreftsykdom og sterke smerter som ikke kan lindres tilstrekkelig med godkjente legemidler. Noen studier viser også at cannabis kan brukes i stedet for opioider. Det kan hjelpe mot avmagring og utmattelse som oppstår i forbindelse med sykdomsforløpet i aids eller kreft. Cannabispreparater er også godkjent til behandling av moderat til alvorlig spastisitet grunnet multippel sklerose (MS) hos voksne.

Cannabis kan også ha en effekt mot grønn stær, da det forbigående kan redusere et forhøyet trykk i øyet.

På det norske markedet finnes det en munnspray ved navn Sativex, som inneholder ekstrakt av cannabisplanten. Den kan fungere for noen pasienter og kan skrives ut av allmennlege.

Annen behandling med medisinsk cannabis er relativt strengt regulert. Svært få får slik behandling og det må søkes om av en legespesialist på sykehus. Både Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk må godkjenne søknaden.

Syntetiske cannabinoider

Under forskningen på medisinsk bruk av cannabis har det blitt utviklet kunstig fremstilte (syntetiske) cannabinoider som imiterer virkningen av THC. Dette er potente syntetiske analoger med opptil 100 ganger så sterk virkning som THC.

Det finnes i dag over 150 ulike syntetiske cannabinoider. Disse selges ofte via internett, og de syntetiske cannabinoidene kan være sprayet på krydderblandinger (derav fellesbetegnelsen «spice»). Med så mange ulike varianter og et uoversiktlig marked, er det vanskelig å kjenne til potensen i det man kjøper. Det er også vanskelig å vurdere hva produktene inneholder, og det har forekommet dødsfall i Norge etter bruk av rusmidler kjøpt på internett.

Historie

Cannabis har vært kjent i tusenvis av år som nytelses- og rusmiddel. Alt 2700 år fvt. ble cannabis beskrevet i en kinesisk urtebok som blir tilskrevet keiser Shen Nung. I Kina finnes planten naturlig. Den ble brukt av medisinske grunner, blant annet som bedøvelsesmiddel (anestesimiddel) før operasjoner. Undersøkelser av hår fra egyptiske mumier viser at cannabis har blitt brukt, enda cannabisplanten ikke forekommer naturlig i Egypt.

På 400-tallet fvt. skrev Herodot om cannabis i forbindelse med skyternes renselsesritualer etter begravelser. Cannabisbruk har lange tradisjoner i Persia og Arabia. Navnet hasj, som betegner harpiks og tørkede blomster fra cannabisplanten, kommer av det arabiske hashish, 'gress'. Noen steder synes bruken å ha vært utbredt, som blant fakirer i Kairo.

De negative konsekvensene ved bruk av cannabis er beskrevet i tidlige arabiske skrifter, som fremhever galskap, bevisstløshet og impotens som mulige effekter av cannabisbruk. Samtidig ble cannabis brukt som anestesimiddel (som i Kina), før mer moderne og effektive midler ble introdusert i Vesten. Hashish er også opprinnelsen til navnet assasiner (hashashin, 'hasjbruker'), som opprinnelig var en nedsettende betegnelse og etter de europeiske korstogene ble synonymt med snikmorder.

I India er den religiøse bruken av cannabis først og fremst knyttet til Shiva-kulturen og med tantriske ritualer. Det har også vært brukt i tradisjonell medisin, der man trodde at cannabis kunne behandle en lang rekke tilstander. Blant lubafolket i DR Kongo oppstod på begynnelsen av 1900-tallet en religiøs bevegelse der cannabis erstattet fetisjer som overnaturlig kraft.

I Sør-Amerika tyder funn av cannabis i kroppsvev fra peruvianske mumier på at planten også tidlig ble spredt østover fra Asia, eller vestover fra Egypt. I Nord-Amerika er cannabis først og fremst kjent som marihuana. Den spredte seg fra Mexico til USA rundt 1910 og ble rundt 1920 populær blant mange jazzmusikere. Cannabis er utbredt i Karibia, hvor indiske arbeidere sannsynligvis introduserte det på 1800-tallet. På Jamaica er cannabis ofte assosiert med rastafaribevegelsen.

I Europa ble smertestillende effekter av cannabis beskrevet på 1100-tallet. I deler av Øst-Europa har cannabis hatt kulturell betydning. Cannabis høstet på sankthansaften skulle forhindre onde handlinger etter ukrainsk folketro. I Polen og Litauen ble suppe kokt på frø fra cannabisplanten tradisjonelt servert på julaften.

På begynnelsen av 1800-tallet tok soldater med seg cannabis tilbake til Frankrike etter Napoleons felttog i øst. Flere kjente leger deltok i felttogene og skal ha benyttet cannabis i forsøk på å smertestille skadde soldater. Etter at de kom tilbake til Paris, ble det gjort flere forsøk med cannabis. Edmond DeCourtive skrev i 1848 en avhandling om stoffet. DeCourtive var elev av psykiateren Jacques-Joseph Moreau (1804–1884), som sammen med forfatteren Théophile Gautier grunnla den beryktede klubben «Club des Hashischins», hvor blant andre Charles Baudelaire, Victor Hugo, Alfred de Musset, Alexandre Dumas og Honoré de Balzac var medlemmer. Klubben var ikke udelt positiv til virkningene av stoffet. I 1858 publiserte Baudelaire «hasjisjdiktet», hvor han beskriver at «hasjisj gir med én hånd og tar tilbake med den andre: Det gir evnen til å fantasere, men tar vekk evnen til å dra nytte av det». Utenfor kunstnereliten i Paris var cannabisbruk uvanlig på denne tiden, i resten av Europa og USA var alkohol, tobakk og opium mer utbredte rusmidler.

I Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, der handel med cannabis tradisjonelt er relativt fri, blir ikke-religiøs bruk av cannabis underkastet visse sosiale normer, omtrent som vestlig bruk av alkohol.

Bruk av cannabis i vestlig kultur i nyere tid begynte med hippiekulturen i 1960-årene, og er fremdeles utbredt, spesielt i enkelte ungdomsmiljøer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (32)

skrev Susanne Håheim

"Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet."Det er ikkje sant av cannabis er eit vanedannande narkotikum. Det er ikkje cannabisen ein blir direkte avhengig av, men det sosiale rundt røyking osv. Man blir også avhengig av tyngre stoff som vert blanda inn i cannabisen av eventuelle narkolangere som vil tjene penger.

svarte Svein Askheim

Cannabis, nikotin og andre narkotika er vanedannende. Om det er psykisk eller fysisk avhengighet som er sterkest kan diskuteres, men narkotika gir personlighetsendring.

skrev Bjørn Stuverød

Hei vordan kan dere skriv så mye feil i store norske leksikon man blir ikke aggressiv av cannabis det innrømmte til og med Hendry Andslinger i 50 årene da sa han at soldatene ble så beroliget av cannabis at de ikke ville kjempe og man får ikke magesmerter av cannabis og man blir ikke depremert av cannabis,cannabis er den beste antidepresiv som finnes dette er der også en forskningsraport på dere kan finne den her http://www.facebook.com/#!/pages/Legalize-Cannabis-Legalize-all-Drugs-Plants/315215691853030 og man får ikke psykose av cannabis og cannabis er ikke avengihetsskapende cannabis har faktisk ingen neggative bivirkninger les forskningsraporten til professor Hartung http://www.beckleyfoundation.org/2012/04/10/confirm-that-cannabis-is-safe-non-addictive/ dere må slutte med all denne skremsel proppagandaen de fleste eller i allefall over 50% vet at de har blitt løyet for cannabis har hvert medisin i mange hundre år og ble forbutt på grund av grådighet fra olje,tre,alkohol og legemiddelfirmaene http://www.facebook.com/#!/groups/legalizealldrugsplants/events/

skrev Georg Kjøll

Hei Bjørn. Artikkelen hevder ikke at man bli aggressiv av cannabis, men at cannabis-bruk kan framkalle psykose i personer som har en viss genetisk disposisjon. Denne formen for psykose kan gi utslag i aggressiv oppførsel og depresjoner. Det statistiske samsvaret mellom økt risiko for psykose og cannabisbruk er godt dokumentert i faglitteraturen, men det er uenighet om det finnes godt nok grunnlag for å hevde at det er en direkte årsakssammenheng. To nye artikler som kan være interessante fordi de gjør metaanalyser av en rekke studier på dette finner du på disse nettadressene: http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/full/68/6/555http://www.mendeley.com/research/an-overview-of-systematic-reviews-on-cannabis-and-psychosis-discussing-apparently-conflicting-results/Det finnes også en evalueringsartikkel som tar for seg en rekke relevante studier i ‘Current Psychiatry’ på nett: http://www.currentpsychiatry.com/pdf/1009/1009CP_Pierre.pdf Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør

skrev Kristian Torkildsen

Ja kan godt hende at det er godt dokumentert at cannabis can gi psykose hos et lite antall mennesker, men igjennom alle de årene hvor jeg har bladd igjennom diskusjoner, nyhetsartikkler og forskningsraporter om cannabis har jeg aldrig lest om noen som helst som faktisk har fått psykose av cannabis."Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen."Dette er feil, hvis det stemmer at psykoser kan oppstå så er isåfall det kun hos et fåtall mennesker, men hos en som ikke får psykose av cannabis vil faktisk det motsatte skje, flere studier viser at cannabis fungerer fantastisk mot angst og depresjoner, det kan jeg til og med jeg bekrefte er sant, jeg selv har psykiske problemer som gir meg angst og depresjoner, men de gangene jeg har prøvd cannabis har depresjonene og angsten min blitt borte.ja det er sant at cannabis er ganske vanedannende, men det er ikke det samme som at man blir lett avhengig, cannabis er faktisk det minst avhengighetsskapende rusmiddelet vi kjenner til, grunnen til at det er så vanedannende er at cannabisrusen ikke påvirker deg på samme måte som alkohol, alkohol er et rusmiddel som man ofte må planlegge for å vite når det passer å ruse seg på det, cannabis derimot kan ofte bli brukt uten å gå i veien for andre ting i livet.

skrev Georg Kjøll

Hei Kristian,Det er mange komplekse spørsmål knyttet til både bruk, avhengighet, samt både positive og negative konsekvenser av cannabisbruk. Nettopp derfor er det vanskelig å etablere sammenhenger, utover å peke på statistisk samsvar, mellom bruk på den ene siden, og konsekvenser av bruk på den andre.Det finnes som du sier en viss støtte for bruk av cannabis til medisinsk behandling, blant annet har 15 stater i USA per i dag lover som tillater/regulerer dette. De mest utbredte lidelsene som behandles av cannabis der er kroniske smerter, søvnløshet og angst, ifølge en ny artikkel av Craig Reinarman og kolleger (Journal of psychoactive drugs, 43/2, 2011). Men igjen: dette er kontroversielt i faglitteraturen, og fordi disse lidelsene er komplekse størrelser som mest sannsynlig har både somatiske og sosiale årsaker er det vanskelig å trekke noen faste konklusjoner. Dette er også en av grunnene til at man må være svært forsiktig med å generalisere fra enkelttilfeller om hva bruk fører til eller ikke fører til. Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

skrev Benedikte Hama

LES DETTE:"Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet." Heihei :)Hva baserer dere denne informasjonen på? Er dette et påvist faktum? Jeg finner ingen kilder som henviser til noen spesiell undersøkelse eller studie.Først og fremst har cannabis ingen langvarig skade på verken psyke eller fysisk helse, dersom cannabioder naturlig blir produsert i hjernen (kalt endocannabinoids-hvis jeg ikke husker feil), dette stoffet er viktig for kroppen og har mange viktige "oppgaver". Cannabioder er ikke med på å slå av noen viktige reseptorer i sentralnervesystemet og er derfor nesten ikke skadelig på noen fysisk måte, og har aldri ført til noe dødsfall. Når det angår psyken, så er det tusenvis, kanskje millionvis, av andre faktorer som spiller inn. Dette kommer ann på hvordan det biopsykososiale miljøet rundt deg er.Vanedannende, på den måten dere framstiller det på, vil jeg også si er urett, dersom det ikke finnes noen seriøs studie som viser til dette. Den eneste avhengigheten den skaper kommer ann på hver enkelt sitt forhold til rusen. Som nevnt ovenfor, dette kommer ann på det biopsykososiale miljøet rundt brukeren.Oppfordrer ikke til bruk av hasj, men dette er et nontoxic stoff, og fakta rundt dette stoffet burde bli tatt seriøst. Hvis elever kunne fått riktig informasjon om bruk av hasj på skolen, så tror jeg færre ville tatt i bruk dette stoffet før de var ferdig utviklet. For en påstand som viser seg å være korrekt er at det ikke er bra for en uutviklet hjerne å ta i bruk rus, og dette gjelder også cannabisrus. Jeg strekker meg også til en rask konkuksjon om at dette ville hjulpet med å forhindre såkalte depresjons, angst, stress og paranoide lidelser som (dere mener) forekommer av cannabisbruk. Fordi hvis flertaller sitter med ett bilde om cannabis slik som dere fremstiller det, vil det føre til store familiekonflikter, frykt for å bli avslørt, kriminelle følelser osv. for brukeren!Ang. stagnasjon i personlighetsutvikling, så er dette heller ingen lidelse som forekommer av cannabisbruk, men kanskje at ungdommer må oppsøke kriminelle miljøer og blir kanskje værende der pga. aksept. Vil dere ikke da si at dette er det største opphavet til dette problemet, eller vil dere si jeg er full av tull? :)Er åpen for kritikk og andres meninger. Men vennligst henvis til kilder og kanskje les litt av mine kilder... Vil anbefale dere å ta i bruk www.norml.org :) Litt info om cannabis:http://norml.org/aboutmarijuana/marijuana-a-primerTil alle cannabis brukere der ute, vil jeg anbefale denne linken, noen prinsipper så dere kan røyke med god samvittighet over, hvis dere følger dem (og også vise frem til bekymrede foreldre som ikke har så mye kunnskap selv):http://norml.org/aboutmarijuana/item/principles-of-responsible-use?category_id=1585

svarte Georg Kjøll

Hei Benedikte. Beklager litt sen reaksjon på kommentaren din. Dette temaet er, som du sier, fryktelig komplisert, og jeg trengte hjelp med litt research før jeg kunne gi noe ordentlig svar. Du har rett i at det ikke er mange studier som viser en klar årsakssammeneheng mellom virkestoff og avhengighet, men noe finnes, blant annet 'Actions of delta-9-tetrahydrocannabinol in cannabis: Relation to use, abuse, dependence' av Z. D. Cooper & Margaret Haney (International Review of Psychiatry, April 2009; 21(2): 104–112). Her konkluderer de at "Upon repeated drug administration, cannabinoid dependence develops marked by a withdrawal syndrome that is induced by either a cannabinoid antagonist or abstinence."I 'Adverse health eff ects of non-medical cannabis use', av W. Hall og L. Degenhardt (Lancet 2009; 374: 1383–91), konkluderer forfatterne slik: "Chronic cannabis use can produce a dependencesyndrome in as many as one in ten users. Regular users have a higher risk of chronic bronchitis and impaired respiratory function, and psychotic symptoms and disorders, most probably if they have a history of psychotic symptoms or a family history of these disorders."På uptodate.com, finnes forøvrig en systematisk gjennomgang som viser at "Substantial evidence indicates that cannabis use causes psychosis beyond transient intoxication": http://www.uptodate.com/contents/cannabis-use-disorders-treatment-prognosis-and-long-term-medical-effects?source=search_result&search=cannabis&selectedTitle=1%7E150Men også her er det problematisk å gi direkte årsaksforklaringer, fordi "the nature of these studies is such that their results can be explained by the possibility that the presence of psychosis or a psychotic disorder leads to use of cannabis."Grunnen til at artikkelen vår ikke oppgir kildehenvisninger er fordi den er skrevet for papirutgaven av leksikonet, men jeg skal forsøke å sette opp en litteraturliste som kan nyansere og utdype innholdet i denne relativt korte oppføringen. Med vennlig hilsen Georg

skrev Arve Kvalvik

Seksjonen om virkning av cannabis er reinspikka sprøyt, svada som er oppfunnet av fanatiske motstandere av cannabisbruk. Hvis noen får psykose av cannabis må dette være personer som er disponert for dette fra før av, utløst av propaganda av denne arten som ligger i underbevisstheten. Cannabis fungerer MOT angst og depresjoner, også etter at inntak er avsluttet. Avhengighet er kun av psykisk art og selv etter lang tids hyppig bruk er det verste "abstinenssymptomet" at man blir lett irritabel den første uka. Dette kan jeg skrive under på etter snart 20 års bruk av cannabis. Det er nå 3 år siden sist jeg brukte cannabis, det var verken problem å slutte med det eller å holde seg unna etterpå.Jeg synes det er trist at slike usannheter, produsert av folk som for enhver pris skal trumfe gjennom sine meninger uten å bry seg om andres synspunkter, kan forekomme i et seriøst oppslagsverk.Arve Kvalvik

svarte Georg Kjøll

Hei Arve. Vi har diskutert disse spørsmålene i en av kommentartrådene over, og jeg henviser til mine svar der for utdypning av påstandene om cannabisrelatert psykose, samt henvisinger til forskningsartikler. Forøvrig er det verdt å understreke noe annet som har blitt nevnt over, nemlig at forholdet mellom årsak og virkning hva gjelder effekten av rusmidler er ekstremt komplekst. Det er derfor ikke mulig å generalisere på bakgrunn av enkelttilfeller (det som gjerne kalles "anekdotisk bevis"), og utlede fra én persons erfaringer at virkningene av cannabis vil være på den eller andre måter for en større gruppe.Med vennlig hilsenGeorg Kjøll

skrev Svein Askheim

Intensiv bruk av cannabis kan utløse psykotiske symptom. Narkotikumet kan føre til lette eller alvorlige og mer langvarige psykoser dersom brukeren er disponert for det.En 23 år gammel mann fra Geilo drepte sin kamerat med kniv 30. oktober 2011 etter en periode med bruk av cannabis.

svarte Jonas Rømer

Dette husker jeg å ha lest om, men kan ikke huske å ha lest noe om cannabis i den artiklen. Sjekket derfor nettop dette opp og som jeg tenkte står det ikke nevnt i noen av artiklene at mannen hadde brukt eller bruker cannabis. Selvom fyren har røykt cannabis før er det så langt fra et bevis på at det var dette som gjorde at han havnet i en "psykose". Jeg har lest om folk som er utsatt for schizofreni men som ikke har hatt noe problem med det før de har brukt cannabis. Men dette er hører til sjeldenhetene, i mine øyne ikke noe å bekymre seg over i det heletatt.

svarte Svein Askheim

SNL støtter seg til vitenskap, mens dine kommentarer baseres på synsing. Medisinsk forskning viser at narkotika, deriblant cannabis, kan utløse psykose. Dessuten har konsentrasjonen av narkoleptika i cannabis økt de senere år.

skrev Jonas Rømer

Hei, dere har en veldig viktig samsunsrolle (og det håper jeg dere er klar over), akkuratt som NRK, TV2 osv. Det å utelukke fakta fra en sak eller å vinkle saken fra et meget subjektivt perspektiv (dog, kanskje uvitende) blir det samme som å lyve. For å komme til poenget mitt, dere har skrevet en artikkel om cannabis, men har ikke tatt med noen av de medisinske fordelene med stoffet? Dere har ikke skrevet om at cannabis er lovlig i 2 stater i USA, eller i Uruguay? Dere har ikke skrevet noe om at store deler av USA har lovliggjort cannabis til medisinsk bruk?? Dere har ikke skrevet noe om forskjellen på indica, sativa og ruderalis.Dere har ikke skrevet at hemp er det samme som cannabis ruderalis som igjen er en plante med ekstremt lite psykoaktive stoffer i seg og brukes i industri som garn, tau, tekstiler osv.. Hemp er ikke noe man ruser seg på.Dere må også, eller unskyld meg, JEG mener dere også burde skrive om at det er forskjell på cannabis bruk og misbruk. Akkurat som med alkohol, ja forsåvidt alle andre ting i verden som utløser dopamin fra hjernen, kan det skape en vane eller en "avhenginghet". Det er forskjell på å ha en fysisk og psykisk avhengighet. Feks. vil opiater gjøre deg fysisk avhengig noe som jeg aldri har lest en eneste seriøs forsknings utredelse om at cannabis gjør. Dere kan ikke basere dere på en liten forsknings prosjekt dere fant på internet, dere er et seriøst leksikon og dere burde virkelig vite hva flerkildejournalistikk er for noe. Dere burde også prøve å tømme hjernen, tenke kritisk og ikke minst slutte å skrive fra et perspektiv som er, i mine store øyne, godt over grensen til subjektivt.Dette skriver jeg ikke for å trakke ned på noen som har brukt tid på å skrive denne artiklen, men heller for å prøve åpne sinnet deres til nye skrivemønster som kanskje kan inkludere litt fler sider av en sak. Jeg prøver selv å skrive objektivt her, jeg røyker ikke cannabis selv, jeg har ingenting imot cannabis eller de som bruker det, men det viktigste i vårt samfunn er at unge således som voksne skal få riktig OG rikelig med informasjon. Dette kan dere hjelpe til med. Ta gjerne kommentaren min med en klype med salt, sjekk ut flere kilder og ha et åpent sinn. Dette er en viktigere sak en dere kanskje tror.Takk (beklager for eventuelle skrivefeil)

svarte Jonas Rømer

Har selvfølgelig veldig mange andre "rettelser" eller tilføyninger om du vil kalle det, som feks. cannabis spray som hjelper MS pasienter. Denne har blitt lovlig til visse pasienter i sverige om jeg ikke tar feil. Selfølgelig er det bare en måte for medisin produsenter å tjene penger på en plante de ikke kan regulere, men fremdeles værdt å nevne. Og en ekstra subjektiv bonus, en god kamerat av meg har MS, for ham er det mye bedre å bruke cannabis enn alle de narkotiske stoffene han får på resept av legen. Dere kunne vel kanskje skrive noe om dette også, iogmed at det faktisk er andre folk i norge som har MS og ikke vet om at cannabis kan hjelpe dem (tror det eller ei).

svarte Eystein Ebeltoft

Hei. Her var det mange fine innspill. Debatt om cannabis har alltid vært litt ladet med fordommer og følelser, og det er bra at vi streber med å få mest mulig fakta på bordet. Og da bør en lede seg til den bredde av vitenskap som finnes, og rette blikket spesielt mot de land som har flest seriøse publikasjoner om emnet. Her er nok Norge en skikkelig sinke i så måte sammenlignet med USA, India og England. Det som skjer i enkelte stater i USA i forbindelse med legalisering av, og medikamentell behandling med cannabis hjelper oss å få mer kunnskap. Vi trenger vitenskap og leksika som greier å fokusere på hva som også kan være de positive sidene av virkestoffene. Alkohol er et nytemiddel som de fleste har et positivt forhold til, men her er det ofte omvendt fokus, ref alle vinspaltene i avisene. At alkohol har skadevirkninger som samfunnsmessig totalt sett er et mye større konkret problem enn cannabismisbruk finnes det vel empiriske data som kan dokumentere. Alle som har prøvd cannabis vet også at det ikke er værre for kroppen din enn vin, alt avhenger av mengden og frekvensen. Kall det gjerne selvopplevd vitenskapelig synsing. Det finnes heller ingen tvil om at omfattende misbruk kan føre til ustabile psykiske tilstander hos ENKELTE. Akkurat som andre er mer disponert for alkoholisme. Så et leksika må etterstrebe å fremstille alt på en mest mulig balansert måte, noe saklige debatter gjerne vil kunne bidra med.

svarte Georg Kjøll

Hei Jonas og Eystein. Jeg er helt enig i det overordnede poenget om at komplekse tema må framstilles på en mest mulig balansert måte.Jeg vil i tiden framover prioritere å finne en fagansvarlig på dette fagområdet, som kan skrive mer utfyllende om de samfunnsmessige, sosiale og lovmessige sidene av cannabisbruk. Det er dessuten verdt å merke seg at denne artikkelen er skrevet for papirutgaven av Store norske leksikon fra 2005, så nyere medisinsk forskning bør også omtales her. Subjektive erfaringer er derimot, som jeg også diskuterer i kommentarene over, irrelevante i denne sammenhengen. Her er det ingen måte å slå fast hvorvidt psykiske eller fysiske forandringer i oss selv skyldes et gitt virkestoff, placebo, eller har en helt, annen, samsvarende men ellers urelatert årsak."Selvopplevd vitenskapelig synsing" er i så måte en selvmotsigelse, og det er først forsvarlig for oss å omtale virkninger av lege- eller rusmidler når forskningslitteraturen kan etablere en årsakssammenheng på en robust måte. En ny fagansvarlig, når hun kommer på plass, vil vurdere hvorvidt de nyere studiene på medisinsk bruk av cannabis møter dette kriteriet.Alt godt fra Georg

skrev Jon Olsen

Hei, ser at flere har ytret seg om denne formuleringen, men jeg vil gjerne legge til noe. Ved å skrive "stagnasjon i personlighetsutviklingen"er man nok ute på tynn is her. Ord som "stagnasjon" forutsetter en form for mal, og siden personer gjerne er svært forskjellige, undres jeg over dette sammenligningsgrunnlaget. I likhet med mange andre artikler på SNL kan det virke som at forfatter har latt seg farge av større, moralske vurderinger som ikke nødvendigvis kan knyttet til rusmidlene som omtales. Anbefaler dere å ta en selvkritisk gjennomgang av saker om rus, med tanke på at slik moralisme er noe de fleste fagmiljøer har gått bort fra i dag.

svarte Georg Kjøll

Hei Jon. Ja, det er mange som har innspill på denne artikkelen, og det er nyttig. Jeg er enig i at formuleringen du peker på framstår som ladet, og hvis det ligger en spesifikk faglig vurdering bak den er det ikke helt klart hva den består i. Som nevnt ser jeg etter noen som kan redigere og utvide denne artikkelen og være fagansvarlig for 'rusmidler', uten at det er på plass riktig ennå. Men jeg håper dette kan ordnes snarlig. Alt godt fra Georg

svarte Jon Olsen

Takk for svar. Ser rollen fremdeles ikke er besatt. Ta gjerne kontakt om det fremdeles er behov, sender gjerne info om fagbakgrunn o.l.

svarte Gunn Hild Lem

Hei, alle som ønsker fagansvar kan sende mail til redaksjon@snl.no. Vi ser etter faglig tyngde, tilknytning til fagmiljøer, og særlig innenfor omstridte temaer er det viktig å påpeke at vi ikke ønsker aktivister, men nøytrale, kunnskapsrike fagansvarlige. Alt godt fra Gunn Hild

skrev Trym Bræin

Et tema jeg mener mangler i denne artikkelen, er bruken av cannabis som medisin. For eksempel hvordan cannabis er bevist for å hjelpe bedre enn noe annet mot MS. Og at man bruker cannabis mot epelepsi, asthma og som smertestillende. bare tips for å utfylle artikkelen mere :)

skrev Anders Storsveen

Hei,Jeg ser at jeg ikke er den første som reagerer på virkningsparagrafen i denne artikkelen. Grunnen til at jeg oppdaget dette var at den ble brukt som kilde i en dagbladet artikkel som intervjuer Norsk Narkotikapolitiforening. Dette er en artikkel som fremstår som en ren propagandasak fra politiets side, og at store norske leksikon sin definisjon blir brukt i faktaboksen fremstår ikke som tilfeldig."Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet."I tillegg til det andre har kommentert over, vil jeg nevne at "narkotikum" ikke er et særlig bra ord å bruke. Narkotika generelt omfatter som regel de rusmidlene som til en hver tid er ulovlige og befinner seg på narkotikalista ergo til en hver tid er ulovlig. "Ulovlig rusmiddel" er dermed et mye mer beskrivende ord.http://no.wikipedia.org/wiki/Narkotika_%28rusmiddel%29Hos disponerte personer kan bruk av cannabis fremkalle cannabispsykose, en tilstand som varer i flere uker, helt til alle cannabinoidene er utskilt fra kroppen. Brukeren blir forvirret, oppjaget, aggressiv, ofte manisk. I ettertid forekommer ofte depresjoner. Cannabispsykose kan gå over til en kronisk, schizofrenilignende psykose. Behandling, se narkomani."

skrev Georg Kjøll

Etter forespørsel fra en bruker har jeg måttet slette et par av kommentarene på denne artikkelen, og dermed mine egne svar. Men siden sist diskusjon har oppføringen blitt nyskrevet og utvidet av Jørgen Gustav Bramness, og den inneholder nå en gjennomgang av blant annet medisinsk bruk av cannabis og legaliseringsspørsmålet, som flere av kommentarene over etterspurte. Alt godt fra Georg

skrev Helge Kåre Fauskanger

Overskriften «Misbruk» over en drøftelse av bruksmåter bør revurderes. Dette er klassisk moraliserende språkbruk fra sytti- til nittitallet, da ENHVER rusbruk av andre substanser enn alkohol automatisk skulle benevnes «misbruk», samme hvor moderat og kontrollert bruken måtte være, og helt uavhengig av om brukeren hadde noen faktiske problemer. På steder der cannabis fortsatt er ulovlig, kan man naturligvis prøve å forsvare «misbruk»-begrepet som en juridisk konstruksjon. Vi er imidlertid nå i en situasjon der stoffet er helt legalisert for over seksti millioner amerikanere og sommeren 2018 blir lovlig for drøyt tretti millioner kanadiere. Er folk i disse jurisdiksjonene også automatisk «misbrukere» om de inntar cannabis? Avsnittet det gjelder, drøfter ikke spesifikt norske forhold, men bare hvordan cannabis inntas generelt. Artikkelen bør fase ut den slags utdatert moralistisk nytale der «misbruk» nærmest skulle være det faste uttrykket for all ikke-alkoholisk rusbruk. Et nøytralt, saklig leksikon burde sette en overskrift som «Inntaksmåter» eller «Bruksmåter» over avsnittet det gjelder.

svarte Marit M. Simonsen

Hei Helge. Jeg har revidert mellomoverskriften. Hilsen Marit i redaksjonen

skrev Helge Kåre Fauskanger

Henvisningen til "legalisering i Uruguay og flere stater i USA" burde nå oppdateres til å ta med Canada som en ny legaliseringsstat. Formuleringen "flere stater i USA" virker også som en understatement nå. Det er allerede snakk om TI delstater i USA, pluss Washington DC. Disse inkluderer noen av de mest folkerike delstatene, så i januar 2019 lever temmelig nøyaktig FJERDEPARTEN av befolkningen i USA i delstater der voksenbruk av cannabis er legalisert. Dette er ikke lenger noe marginalt fenomen, slik den henslengte formuleringen "flere stater" kan antyde. Dette avsnittet virker ikke aldeles nøytralt: "En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og enkelte europeiske land." Man skal ikke lese så hardt mellom linjene for å ane en moralsk fordømmelse av legaliseringsbevegelsen som en slags utspekulerte undergravere som forsøker å "omgå internasjonale avtaler" og innføre en "videre legalisering" som det IKKE er "delvis ... berettigelse" for i medisinsk forstand. Vurder noen litt mer nøytrale formuleringer her. Det er ikke sånn at noen avtaler fra seksti- og syttitallet kom ned fra himmelen på steintavler og representerer det eneste moralske ståsted her. Alle suverene stater kan gå ut igjen av disse avtalene om de så ønsker, og mange i rusreformbevegelsen ønsker at FN-traktatene skal reforhandles.

svarte Halvard Hiis

Hei, Helge. Jeg skal be fagansvarlig se på innvendingene dine til artikkelteksten. Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen

skrev Marte Torsetnes

Hei, synes det er rart at cannabis står oppført i store medisinske leksikon, og ikke i store norske leksikon som plante. Artikkelen er villedende når den i innledningen sier at cannabis er et rusmiddel. Cannabis er planten, og ikke et rusmiddel. Kan ikke SML samsvare i større grad med Britannica på dette området? https://www.britannica.com/plant/cannabis-plant Cannabis er også oppført som at det i en betydning KAN bety et hallusinogen, men de har ikke egen artikkel om dette. Kanskje for å unngå ytterligere forvirring? Vennlig hilsen Marte Torsetnes

svarte Halvard Hiis

Hei, Marte. Dette er et vanskelig emne for leksikonredaksjonen. Det er mange legemidler og rusmidler som er interessante både som det og som plante. Vi har ennå ikke landet noen klare retningslinjer for hvordan vi skal håndtere disse tilfellene, men vi jobber med saken. Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg