Cannabis har vært kjent i tusenvis av år som nytelses- og rusmiddel. Alt 2700 år fvt. ble cannabis beskrevet i en kinesisk urtebok som blir tilskrevet keiser Shen Nung. I Kina ble planten brukt på medisinske indikasjoner, blant annet som anestesimiddel før operasjoner. I motsetning til Kina er ikke cannabisplanten naturlig forekommende i Egypt. Likevel har undersøkelser av hår fra egyptiske mumier vist høye verdier av cannabis.
På 400-tallet fvt. skriver Herodot om cannabis i forbindelse med skyternes renselsesritualer etter begravelser. Cannabisbruk har lange tradisjoner i Persia og Arabia, og navnet hasj, som betegner harpiks og tørkede blomster fra cannabisplanten, kommer av den arabiske betegnelsen hashish, 'gress'. I noen miljøer synes bruken å ha vært utbredt, som blant fakirer i Kairo. De negative konsekvensene ved bruk av cannabis er beskrevet i tidlige arabiske skrifter, som fremhever galskap, bevisstløshet og impotens som mulige effekter av cannabisbruk. Samtidig ble cannabis brukt som anestesimiddel (som i Kina), før mer moderne og effektive midler ble introdusert i Vesten. Betegnelsen hashish er også opprinnelsen til navnet assasiner (hashashin, 'hasjbruker'), som opprinnelig var en nedsettende betegnelse og etter de europeiske korstogene ble synonymt med snikmorder.
I India er den religiøse bruken av cannabis først og fremst knyttet til Shiva-kulturen og med tantriske ritualer. Det har også vært brukt i tradisjonell medisin, der man trodde at cannabis kunne behandle en lang rekke tilstander. Blant luba-folket i DR Kongo oppstod på begynnelsen av 1900-tallet en religiøs bevegelse der cannabis erstattet fetisjer som overnaturlig kraft.
I Sør-Amerika tyder funn av cannabis i kroppsvev fra peruvianske mumier på at planten også tidlig ble spredt østover fra Asia, eller vestover fra Egypt. I Nord-Amerika er cannabis først og fremst kjent som marihuana. Den spredte seg fra Mexico til USA rundt 1910 og ble rundt 1920 populær blant mange jazzmusikere. Cannabis er utbredt i Karibia, hvor indiske arbeidere sannsynligvis introduserte det på 1800-tallet. På Jamaica er cannabis ofte assosiert med rastafaribevegelsen.
I Europa ble smertestillende effekter av cannabis beskrevet på 1100-tallet. I deler av Øst-Europa har cannabis hatt kulturell betydning. Cannabis høstet på sankthansaften skulle forhindre onde handlinger etter ukrainsk folketro. I Polen og Litauen ble suppe kokt på frø fra cannabisplanten tradisjonelt laget på julaften.
På begynnelsen av 1800-tallet tok soldater med seg cannabis tilbake til Frankrike etter Napoleons felttog i øst. Flere kjente leger deltok i felttogene og skal ha benyttet cannabis i forsøk på å smertestille skadde soldater. Etter at de kom tilbake til Paris, ble det gjort flere forsøk med cannabis. Edmond DeCourtive skrev en avhandling om stoffet. DeCourtive var elev av psykiateren Jacques Joseph Moreau (1804–1884), som sammen med forfatteren Théophile Gautier grunnla den beryktede klubben «Club des Hashischins», hvor blant andre Charles Baudelaire, Victor Hugo, Alfred de Musset, Alexandre Dumas og Honoré de Balzac var medlemmer. Klubben var ikke udelt positive til virkningene av stoffet. I 1858 publiserte Baudelaire «hasjisjdiktet», hvor han beskriver at «hasjisj gir med én hånd og tar tilbake med den andre: Det gir evnen til å fantasere, men tar vekk evnen til å dra nytte av det». Utenfor kunstnereliten i Paris var cannabisbruk uvanlig på denne tiden, i resten av Europa og USA var alkohol, tobakk og opium mer utbredte rusmidler.
I Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, der handel med cannabis tradisjonelt er relativt fri, blir ikke-religiøs bruk av cannabis underkastet visse sosiale normer, omtrent som vestlig bruk av alkohol.
Bruk av cannabis i vestlig kultur i nyere tid begynte med hippiekulturen i 1960-årene, og er fremdeles utbredt, spesielt i enkelte ungdomsmiljøer.
Kommentarer
28. februar 2012 skrev Susanne Håheim
"Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet."Det er ikkje sant av cannabis er eit vanedannande narkotikum. Det er ikkje cannabisen ein blir direkte avhengig av, men det sosiale rundt røyking osv. Man blir også avhengig av tyngre stoff som vert blanda inn i cannabisen av eventuelle narkolangere som vil tjene penger.
28. februar 2012 svarte Svein Askheim
Cannabis, nikotin og andre narkotika er vanedannende. Om det er psykisk eller fysisk avhengighet som er sterkest kan diskuteres, men narkotika gir personlighetsendring.
20. april 2012 skrev Bjørn Stuverød
Hei vordan kan dere skriv så mye feil i store norske leksikon man blir ikke aggressiv av cannabis det innrømmte til og med Hendry Andslinger i 50 årene da sa han at soldatene ble så beroliget av cannabis at de ikke ville kjempe og man får ikke magesmerter av cannabis og man blir ikke depremert av cannabis,cannabis er den beste antidepresiv som finnes dette er der også en forskningsraport på dere kan finne den her http://www.facebook.com/#!/pages/Legalize-Cannabis-Legalize-all-Drugs-Plants/315215691853030 og man får ikke psykose av cannabis og cannabis er ikke avengihetsskapende cannabis har faktisk ingen neggative bivirkninger les forskningsraporten til professor Hartung http://www.beckleyfoundation.org/2012/04/10/confirm-that-cannabis-is-safe-non-addictive/ dere må slutte med all denne skremsel proppagandaen de fleste eller i allefall over 50% vet at de har blitt løyet for cannabis har hvert medisin i mange hundre år og ble forbutt på grund av grådighet fra olje,tre,alkohol og legemiddelfirmaene http://www.facebook.com/#!/groups/legalizealldrugsplants/events/
23. april 2012 skrev Georg Kjøll
Hei Bjørn. Artikkelen hevder ikke at man bli aggressiv av cannabis, men at cannabis-bruk kan framkalle psykose i personer som har en viss genetisk disposisjon. Denne formen for psykose kan gi utslag i aggressiv oppførsel og depresjoner.
Det statistiske samsvaret mellom økt risiko for psykose og cannabisbruk er godt dokumentert i faglitteraturen, men det er uenighet om det finnes godt nok grunnlag for å hevde at det er en direkte årsakssammenheng.
To nye artikler som kan være interessante fordi de gjør metaanalyser av en rekke studier på dette finner du på disse nettadressene:
http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/full/68/6/555
http://www.mendeley.com/research/an-overview-of-systematic-reviews-on-cannabis-and-psychosis-discussing-apparently-conflicting-results/
Det finnes også en evalueringsartikkel som tar for seg en rekke relevante studier i ‘Current Psychiatry’ på nett: http://www.currentpsychiatry.com/pdf/1009/1009CP_Pierre.pdf
Med vennlig hilsen,
Georg Kjøll
Redaktør
19. juni 2012 skrev Kristian Torkildsen
Ja kan godt hende at det er godt dokumentert at cannabis can gi psykose hos et lite antall mennesker, men igjennom alle de årene hvor jeg har bladd igjennom diskusjoner, nyhetsartikkler og forskningsraporter om cannabis har jeg aldrig lest om noen som helst som faktisk har fått psykose av cannabis."Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen."Dette er feil, hvis det stemmer at psykoser kan oppstå så er isåfall det kun hos et fåtall mennesker, men hos en som ikke får psykose av cannabis vil faktisk det motsatte skje, flere studier viser at cannabis fungerer fantastisk mot angst og depresjoner, det kan jeg til og med jeg bekrefte er sant, jeg selv har psykiske problemer som gir meg angst og depresjoner, men de gangene jeg har prøvd cannabis har depresjonene og angsten min blitt borte.ja det er sant at cannabis er ganske vanedannende, men det er ikke det samme som at man blir lett avhengig, cannabis er faktisk det minst avhengighetsskapende rusmiddelet vi kjenner til, grunnen til at det er så vanedannende er at cannabisrusen ikke påvirker deg på samme måte som alkohol, alkohol er et rusmiddel som man ofte må planlegge for å vite når det passer å ruse seg på det, cannabis derimot kan ofte bli brukt uten å gå i veien for andre ting i livet.
22. juni 2012 skrev Georg Kjøll
Hei Kristian,
Det er mange komplekse spørsmål knyttet til både bruk, avhengighet, samt både positive og negative konsekvenser av cannabisbruk. Nettopp derfor er det vanskelig å etablere sammenhenger, utover å peke på statistisk samsvar, mellom bruk på den ene siden, og konsekvenser av bruk på den andre.
Det finnes som du sier en viss støtte for bruk av cannabis til medisinsk behandling, blant annet har 15 stater i USA per i dag lover som tillater/regulerer dette. De mest utbredte lidelsene som behandles av cannabis der er kroniske smerter, søvnløshet og angst, ifølge en ny artikkel av Craig Reinarman og kolleger (Journal of psychoactive drugs, 43/2, 2011).
Men igjen: dette er kontroversielt i faglitteraturen, og fordi disse lidelsene er komplekse størrelser som mest sannsynlig har både somatiske og sosiale årsaker er det vanskelig å trekke noen faste konklusjoner. Dette er også en av grunnene til at man må være svært forsiktig med å generalisere fra enkelttilfeller om hva bruk fører til eller ikke fører til.
Med vennlig hilsen,
Georg Kjøll
Redaktør
8. april 2013 skrev Benedikte Hama
LES DETTE:
"Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet."
Heihei :)
Hva baserer dere denne informasjonen på? Er dette et påvist faktum?
Jeg finner ingen kilder som henviser til noen spesiell undersøkelse eller studie.
Først og fremst har cannabis ingen langvarig skade på verken psyke eller fysisk helse, dersom cannabioder naturlig blir produsert i hjernen (kalt endocannabinoids-hvis jeg ikke husker feil), dette stoffet er viktig for kroppen og har mange viktige "oppgaver". Cannabioder er ikke med på å slå av noen viktige reseptorer i sentralnervesystemet og er derfor nesten ikke skadelig på noen fysisk måte, og har aldri ført til noe dødsfall.
Når det angår psyken, så er det tusenvis, kanskje millionvis, av andre faktorer som spiller inn. Dette kommer ann på hvordan det biopsykososiale miljøet rundt deg er.
Vanedannende, på den måten dere framstiller det på, vil jeg også si er urett, dersom det ikke finnes noen seriøs studie som viser til dette. Den eneste avhengigheten den skaper kommer ann på hver enkelt sitt forhold til rusen. Som nevnt ovenfor, dette kommer ann på det biopsykososiale miljøet rundt brukeren.
Oppfordrer ikke til bruk av hasj, men dette er et nontoxic stoff, og fakta rundt dette stoffet burde bli tatt seriøst. Hvis elever kunne fått riktig informasjon om bruk av hasj på skolen, så tror jeg færre ville tatt i bruk dette stoffet før de var ferdig utviklet. For en påstand som viser seg å være korrekt er at det ikke er bra for en uutviklet hjerne å ta i bruk rus, og dette gjelder også cannabisrus.
Jeg strekker meg også til en rask konkuksjon om at dette ville hjulpet med å forhindre såkalte depresjons, angst, stress og paranoide lidelser som (dere mener) forekommer av cannabisbruk. Fordi hvis flertaller sitter med ett bilde om cannabis slik som dere fremstiller det, vil det føre til store familiekonflikter, frykt for å bli avslørt, kriminelle følelser osv. for brukeren!
Ang. stagnasjon i personlighetsutvikling, så er dette heller ingen lidelse som forekommer av cannabisbruk, men kanskje at ungdommer må oppsøke kriminelle miljøer og blir kanskje værende der pga. aksept. Vil dere ikke da si at dette er det største opphavet til dette problemet, eller vil dere si jeg er full av tull? :)
Er åpen for kritikk og andres meninger. Men vennligst henvis til kilder og kanskje les litt av mine kilder... Vil anbefale dere å ta i bruk www.norml.org :)
Litt info om cannabis:
http://norml.org/aboutmarijuana/marijuana-a-primer
Til alle cannabis brukere der ute, vil jeg anbefale denne linken, noen prinsipper så dere kan røyke med god samvittighet over, hvis dere følger dem (og også vise frem til bekymrede foreldre som ikke har så mye kunnskap selv):
http://norml.org/aboutmarijuana/item/principles-of-responsible-use?category_id=1585
26. april 2013 svarte Georg Kjøll
Hei Benedikte. Beklager litt sen reaksjon på kommentaren din. Dette temaet er, som du sier, fryktelig komplisert, og jeg trengte hjelp med litt research før jeg kunne gi noe ordentlig svar.
Du har rett i at det ikke er mange studier som viser en klar årsakssammeneheng mellom virkestoff og avhengighet, men noe finnes, blant annet
'Actions of delta-9-tetrahydrocannabinol in cannabis: Relation to use, abuse, dependence' av Z. D. Cooper & Margaret Haney (International Review of Psychiatry, April 2009; 21(2): 104–112). Her konkluderer de at "Upon repeated drug administration, cannabinoid dependence develops marked by a withdrawal syndrome that is induced by either a cannabinoid antagonist or abstinence."
I 'Adverse health eff ects of non-medical cannabis use', av W. Hall og L. Degenhardt (Lancet 2009; 374: 1383–91), konkluderer forfatterne slik: "Chronic cannabis use can produce a dependence
syndrome in as many as one in ten users. Regular users have a higher risk of chronic bronchitis and impaired respiratory function, and psychotic symptoms and disorders, most probably if they have a history of psychotic symptoms or a family history of these disorders."
På uptodate.com, finnes forøvrig en systematisk gjennomgang som viser at "Substantial evidence indicates that cannabis use causes psychosis beyond transient intoxication": http://www.uptodate.com/contents/cannabis-use-disorders-treatment-prognosis-and-long-term-medical-effects?source=search_result&search=cannabis&selectedTitle=1%7E150
Men også her er det problematisk å gi direkte årsaksforklaringer, fordi "the nature of these studies is such that their results can be explained by the possibility that the presence of psychosis or a psychotic disorder leads to use of cannabis."
Grunnen til at artikkelen vår ikke oppgir kildehenvisninger er fordi den er skrevet for papirutgaven av leksikonet, men jeg skal forsøke å sette opp en litteraturliste som kan nyansere og utdype innholdet i denne relativt korte oppføringen.
Med vennlig hilsen Georg
15. juni 2013 skrev Arve Kvalvik
Seksjonen om virkning av cannabis er reinspikka sprøyt, svada som er oppfunnet av fanatiske motstandere av cannabisbruk. Hvis noen får psykose av cannabis må dette være personer som er disponert for dette fra før av, utløst av propaganda av denne arten som ligger i underbevisstheten. Cannabis fungerer MOT angst og depresjoner, også etter at inntak er avsluttet. Avhengighet er kun av psykisk art og selv etter lang tids hyppig bruk er det verste "abstinenssymptomet" at man blir lett irritabel den første uka. Dette kan jeg skrive under på etter snart 20 års bruk av cannabis. Det er nå 3 år siden sist jeg brukte cannabis, det var verken problem å slutte med det eller å holde seg unna etterpå.
Jeg synes det er trist at slike usannheter, produsert av folk som for enhver pris skal trumfe gjennom sine meninger uten å bry seg om andres synspunkter, kan forekomme i et seriøst oppslagsverk.
Arve Kvalvik
17. juni 2013 svarte Georg Kjøll
Hei Arve. Vi har diskutert disse spørsmålene i en av kommentartrådene over, og jeg henviser til mine svar der for utdypning av påstandene om cannabisrelatert psykose, samt henvisinger til forskningsartikler.
Forøvrig er det verdt å understreke noe annet som har blitt nevnt over, nemlig at forholdet mellom årsak og virkning hva gjelder effekten av rusmidler er ekstremt komplekst. Det er derfor ikke mulig å generalisere på bakgrunn av enkelttilfeller (det som gjerne kalles "anekdotisk bevis"), og utlede fra én persons erfaringer at virkningene av cannabis vil være på den eller andre måter for en større gruppe.
Med vennlig hilsen
Georg Kjøll
16. august 2013 skrev Svein Askheim
Intensiv bruk av cannabis kan utløse psykotiske symptom. Narkotikumet kan føre til lette eller alvorlige og mer langvarige psykoser dersom brukeren er disponert for det.En 23 år gammel mann fra Geilo drepte sin kamerat med kniv 30. oktober 2011 etter en periode med bruk av cannabis.
10. februar 2014 svarte Jonas Rømer
Dette husker jeg å ha lest om, men kan ikke huske å ha lest noe om cannabis i den artiklen. Sjekket derfor nettop dette opp og som jeg tenkte står det ikke nevnt i noen av artiklene at mannen hadde brukt eller bruker cannabis. Selvom fyren har røykt cannabis før er det så langt fra et bevis på at det var dette som gjorde at han havnet i en "psykose".
Jeg har lest om folk som er utsatt for schizofreni men som ikke har hatt noe problem med det før de har brukt cannabis. Men dette er hører til sjeldenhetene, i mine øyne ikke noe å bekymre seg over i det heletatt.
10. februar 2014 svarte Svein Askheim
SNL støtter seg til vitenskap, mens dine kommentarer baseres på synsing. Medisinsk forskning viser at narkotika, deriblant cannabis, kan utløse psykose. Dessuten har konsentrasjonen av narkoleptika i cannabis økt de senere år.
10. februar 2014 skrev Jonas Rømer
Hei, dere har en veldig viktig samsunsrolle (og det håper jeg dere er klar over), akkuratt som NRK, TV2 osv. Det å utelukke fakta fra en sak eller å vinkle saken fra et meget subjektivt perspektiv (dog, kanskje uvitende) blir det samme som å lyve.
For å komme til poenget mitt, dere har skrevet en artikkel om cannabis, men har ikke tatt med noen av de medisinske fordelene med stoffet?
Dere har ikke skrevet om at cannabis er lovlig i 2 stater i USA, eller i Uruguay?
Dere har ikke skrevet noe om at store deler av USA har lovliggjort cannabis til medisinsk bruk??
Dere har ikke skrevet noe om forskjellen på indica, sativa og ruderalis.
Dere har ikke skrevet at hemp er det samme som cannabis ruderalis som igjen er en plante med ekstremt lite psykoaktive stoffer i seg og brukes i industri som garn, tau, tekstiler osv.. Hemp er ikke noe man ruser seg på.
Dere må også, eller unskyld meg, JEG mener dere også burde skrive om at det er forskjell på cannabis bruk og misbruk. Akkurat som med alkohol, ja forsåvidt alle andre ting i verden som utløser dopamin fra hjernen, kan det skape en vane eller en "avhenginghet". Det er forskjell på å ha en fysisk og psykisk avhengighet. Feks. vil opiater gjøre deg fysisk avhengig noe som jeg aldri har lest en eneste seriøs forsknings utredelse om at cannabis gjør. Dere kan ikke basere dere på en liten forsknings prosjekt dere fant på internet, dere er et seriøst leksikon og dere burde virkelig vite hva flerkildejournalistikk er for noe. Dere burde også prøve å tømme hjernen, tenke kritisk og ikke minst slutte å skrive fra et perspektiv som er, i mine store øyne, godt over grensen til subjektivt.
Dette skriver jeg ikke for å trakke ned på noen som har brukt tid på å skrive denne artiklen, men heller for å prøve åpne sinnet deres til nye skrivemønster som kanskje kan inkludere litt fler sider av en sak.
Jeg prøver selv å skrive objektivt her, jeg røyker ikke cannabis selv, jeg har ingenting imot cannabis eller de som bruker det, men det viktigste i vårt samfunn er at unge således som voksne skal få riktig OG rikelig med informasjon. Dette kan dere hjelpe til med.
Ta gjerne kommentaren min med en klype med salt, sjekk ut flere kilder og ha et åpent sinn. Dette er en viktigere sak en dere kanskje tror.
Takk (beklager for eventuelle skrivefeil)
10. februar 2014 svarte Jonas Rømer
Har selvfølgelig veldig mange andre "rettelser" eller tilføyninger om du vil kalle det, som feks. cannabis spray som hjelper MS pasienter. Denne har blitt lovlig til visse pasienter i sverige om jeg ikke tar feil. Selfølgelig er det bare en måte for medisin produsenter å tjene penger på en plante de ikke kan regulere, men fremdeles værdt å nevne.
Og en ekstra subjektiv bonus, en god kamerat av meg har MS, for ham er det mye bedre å bruke cannabis enn alle de narkotiske stoffene han får på resept av legen. Dere kunne vel kanskje skrive noe om dette også, iogmed at det faktisk er andre folk i norge som har MS og ikke vet om at cannabis kan hjelpe dem (tror det eller ei).
10. februar 2014 svarte Eystein Ebeltoft
Hei. Her var det mange fine innspill. Debatt om cannabis har alltid vært litt ladet med fordommer og følelser, og det er bra at vi streber med å få mest mulig fakta på bordet. Og da bør en lede seg til den bredde av vitenskap som finnes, og rette blikket spesielt mot de land som har flest seriøse publikasjoner om emnet. Her er nok Norge en skikkelig sinke i så måte sammenlignet med USA, India og England. Det som skjer i enkelte stater i USA i forbindelse med legalisering av, og medikamentell behandling med cannabis hjelper oss å få mer kunnskap. Vi trenger vitenskap og leksika som greier å fokusere på hva som også kan være de positive sidene av virkestoffene. Alkohol er et nytemiddel som de fleste har et positivt forhold til, men her er det ofte omvendt fokus, ref alle vinspaltene i avisene. At alkohol har skadevirkninger som samfunnsmessig totalt sett er et mye større konkret problem enn cannabismisbruk finnes det vel empiriske data som kan dokumentere. Alle som har prøvd cannabis vet også at det ikke er værre for kroppen din enn vin, alt avhenger av mengden og frekvensen. Kall det gjerne selvopplevd vitenskapelig synsing. Det finnes heller ingen tvil om at omfattende misbruk kan føre til ustabile psykiske tilstander hos ENKELTE. Akkurat som andre er mer disponert for alkoholisme. Så et leksika må etterstrebe å fremstille alt på en mest mulig balansert måte, noe saklige debatter gjerne vil kunne bidra med.
12. februar 2014 svarte Georg Kjøll
Hei Jonas og Eystein. Jeg er helt enig i det overordnede poenget om at komplekse tema må framstilles på en mest mulig balansert måte.
Jeg vil i tiden framover prioritere å finne en fagansvarlig på dette fagområdet, som kan skrive mer utfyllende om de samfunnsmessige, sosiale og lovmessige sidene av cannabisbruk. Det er dessuten verdt å merke seg at denne artikkelen er skrevet for papirutgaven av Store norske leksikon fra 2005, så nyere medisinsk forskning bør også omtales her.
Subjektive erfaringer er derimot, som jeg også diskuterer i kommentarene over, irrelevante i denne sammenhengen. Her er det ingen måte å slå fast hvorvidt psykiske eller fysiske forandringer i oss selv skyldes et gitt virkestoff, placebo, eller har en helt, annen, samsvarende men ellers urelatert årsak.
"Selvopplevd vitenskapelig synsing" er i så måte en selvmotsigelse, og det er først forsvarlig for oss å omtale virkninger av lege- eller rusmidler når forskningslitteraturen kan etablere en årsakssammenheng på en robust måte. En ny fagansvarlig, når hun kommer på plass, vil vurdere hvorvidt de nyere studiene på medisinsk bruk av cannabis møter dette kriteriet.
Alt godt fra Georg
27. mai 2014 skrev Jon Olsen
Hei, ser at flere har ytret seg om denne formuleringen, men jeg vil gjerne legge til noe. Ved å skrive "stagnasjon i personlighetsutviklingen"er man nok ute på tynn is her. Ord som "stagnasjon" forutsetter en form for mal, og siden personer gjerne er svært forskjellige, undres jeg over dette sammenligningsgrunnlaget. I likhet med mange andre artikler på SNL kan det virke som at forfatter har latt seg farge av større, moralske vurderinger som ikke nødvendigvis kan knyttet til rusmidlene som omtales. Anbefaler dere å ta en selvkritisk gjennomgang av saker om rus, med tanke på at slik moralisme er noe de fleste fagmiljøer har gått bort fra i dag.
2. juni 2014 svarte Georg Kjøll
Hei Jon. Ja, det er mange som har innspill på denne artikkelen, og det er nyttig. Jeg er enig i at formuleringen du peker på framstår som ladet, og hvis det ligger en spesifikk faglig vurdering bak den er det ikke helt klart hva den består i.
Som nevnt ser jeg etter noen som kan redigere og utvide denne artikkelen og være fagansvarlig for 'rusmidler', uten at det er på plass riktig ennå. Men jeg håper dette kan ordnes snarlig.
Alt godt fra Georg
13. april 2015 svarte Jon Olsen
Takk for svar. Ser rollen fremdeles ikke er besatt. Ta gjerne kontakt om det fremdeles er behov, sender gjerne info om fagbakgrunn o.l.
14. april 2015 svarte Gunn Hild Lem
Hei,
alle som ønsker fagansvar kan sende mail til redaksjon@snl.no. Vi ser etter faglig tyngde, tilknytning til fagmiljøer, og særlig innenfor omstridte temaer er det viktig å påpeke at vi ikke ønsker aktivister, men nøytrale, kunnskapsrike fagansvarlige.
Alt godt fra Gunn Hild
9. desember 2014 skrev Trym Bræin
Et tema jeg mener mangler i denne artikkelen, er bruken av cannabis som medisin. For eksempel hvordan cannabis er bevist for å hjelpe bedre enn noe annet mot MS. Og at man bruker cannabis mot epelepsi, asthma og som smertestillende. bare tips for å utfylle artikkelen mere :)
7. januar 2015 skrev Anders Storsveen
Hei,
Jeg ser at jeg ikke er den første som reagerer på virkningsparagrafen i denne artikkelen. Grunnen til at jeg oppdaget dette var at den ble brukt som kilde i en dagbladet artikkel som intervjuer Norsk Narkotikapolitiforening. Dette er en artikkel som fremstår som en ren propagandasak fra politiets side, og at store norske leksikon sin definisjon blir brukt i faktaboksen fremstår ikke som tilfeldig.
"Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet."
I tillegg til det andre har kommentert over, vil jeg nevne at "narkotikum" ikke er et særlig bra ord å bruke. Narkotika generelt omfatter som regel de rusmidlene som til en hver tid er ulovlige og befinner seg på narkotikalista ergo til en hver tid er ulovlig. "Ulovlig rusmiddel" er dermed et mye mer beskrivende ord.
http://no.wikipedia.org/wiki/Narkotika_%28rusmiddel%29
Hos disponerte personer kan bruk av cannabis fremkalle cannabispsykose, en tilstand som varer i flere uker, helt til alle cannabinoidene er utskilt fra kroppen. Brukeren blir forvirret, oppjaget, aggressiv, ofte manisk. I ettertid forekommer ofte depresjoner. Cannabispsykose kan gå over til en kronisk, schizofrenilignende psykose. Behandling, se narkomani."
10. februar 2016 skrev Georg Kjøll
Etter forespørsel fra en bruker har jeg måttet slette et par av kommentarene på denne artikkelen, og dermed mine egne svar. Men siden sist diskusjon har oppføringen blitt nyskrevet og utvidet av Jørgen Gustav Bramness, og den inneholder nå en gjennomgang av blant annet medisinsk bruk av cannabis og legaliseringsspørsmålet, som flere av kommentarene over etterspurte.
Alt godt fra Georg
9. februar 2018 skrev Helge Kåre Fauskanger
Overskriften «Misbruk» over en drøftelse av bruksmåter bør revurderes.
Dette er klassisk moraliserende språkbruk fra sytti- til nittitallet, da ENHVER rusbruk av andre substanser enn alkohol automatisk skulle benevnes «misbruk», samme hvor moderat og kontrollert bruken måtte være, og helt uavhengig av om brukeren hadde noen faktiske problemer.
På steder der cannabis fortsatt er ulovlig, kan man naturligvis prøve å forsvare «misbruk»-begrepet som en juridisk konstruksjon. Vi er imidlertid nå i en situasjon der stoffet er helt legalisert for over seksti millioner amerikanere og sommeren 2018 blir lovlig for drøyt tretti millioner kanadiere. Er folk i disse jurisdiksjonene også automatisk «misbrukere» om de inntar cannabis? Avsnittet det gjelder, drøfter ikke spesifikt norske forhold, men bare hvordan cannabis inntas generelt.
Artikkelen bør fase ut den slags utdatert moralistisk nytale der «misbruk» nærmest skulle være det faste uttrykket for all ikke-alkoholisk rusbruk. Et nøytralt, saklig leksikon burde sette en overskrift som «Inntaksmåter» eller «Bruksmåter» over avsnittet det gjelder.
11. april 2018 svarte Marit M. Simonsen
Hei Helge. Jeg har revidert mellomoverskriften. Hilsen Marit i redaksjonen
5. januar skrev Helge Kåre Fauskanger
Henvisningen til "legalisering i Uruguay og flere stater i USA" burde nå oppdateres til å ta med Canada som en ny legaliseringsstat. Formuleringen "flere stater i USA" virker også som en understatement nå. Det er allerede snakk om TI delstater i USA, pluss Washington DC. Disse inkluderer noen av de mest folkerike delstatene, så i januar 2019 lever temmelig nøyaktig FJERDEPARTEN av befolkningen i USA i delstater der voksenbruk av cannabis er legalisert. Dette er ikke lenger noe marginalt fenomen, slik den henslengte formuleringen "flere stater" kan antyde.
Dette avsnittet virker ikke aldeles nøytralt: "En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og enkelte europeiske land."
Man skal ikke lese så hardt mellom linjene for å ane en moralsk fordømmelse av legaliseringsbevegelsen som en slags utspekulerte undergravere som forsøker å "omgå internasjonale avtaler" og innføre en "videre legalisering" som det IKKE er "delvis ... berettigelse" for i medisinsk forstand. Vurder noen litt mer nøytrale formuleringer her. Det er ikke sånn at noen avtaler fra seksti- og syttitallet kom ned fra himmelen på steintavler og representerer det eneste moralske ståsted her. Alle suverene stater kan gå ut igjen av disse avtalene om de så ønsker, og mange i rusreformbevegelsen ønsker at FN-traktatene skal reforhandles.
5. januar skrev Helge Kåre Fauskanger
Henvisningen til "legalisering i Uruguay og flere stater i USA" burde nå oppdateres til å ta med Canada som en ny legaliseringsstat. Formuleringen "flere stater i USA" virker også som en understatement nå. Det er allerede snakk om TI delstater i USA, pluss Washington DC. Disse inkluderer noen av de mest folkerike delstatene, så i januar 2019 lever temmelig nøyaktig FJERDEPARTEN av befolkningen i USA i delstater der voksenbruk av cannabis er legalisert. Dette er ikke lenger noe marginalt fenomen, slik den henslengte formuleringen "flere stater" kan antyde.
Dette avsnittet virker ikke aldeles nøytralt: "En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og enkelte europeiske land."
Man skal ikke lese så hardt mellom linjene for å ane en moralsk fordømmelse av legaliseringsbevegelsen som en slags utspekulerte undergravere som forsøker å "omgå internasjonale avtaler" og innføre en "videre legalisering" som det IKKE er "delvis ... berettigelse" for i medisinsk forstand. Vurder noen litt mer nøytrale formuleringer her. Det er ikke sånn at noen avtaler fra seksti- og syttitallet kom ned fra himmelen på steintavler og representerer det eneste moralske ståsted her. Alle suverene stater kan gå ut igjen av disse avtalene om de så ønsker, og mange i rusreformbevegelsen ønsker at FN-traktatene skal reforhandles.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.