cannabis

Cannabis inneholder over 400 kjemiske forbindelser. Over 110 er av typen cannabinoider (også kalt «cannabislignende stoffer»), hvorav mange er psykoaktive. De antatt viktigste er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Flere av cannabinoidene har hallusinogene egenskaper. Mange er kjemisk beslektede, og de fleste er sterkt fettløselige. De har derfor stor affinitet for fettvev og skilles dermed langsomt ut i organismen; utskillelsen kan ta opptil 70 dager etter store og langvarige inntak. Ved enkeltinntak av mindre mengder er cannabis raskere ute av kroppen.

Røyking har vært den vanligste måten å innta cannabispreparater på, enten som marihuana, hvor man røyker tørkede blomster fra hunnplanten, eller som hasj, som er tørket kvae og blandes oftest med tobakk som brennmiddel. Cannabis blir røkt både som sigaretter («jointer»), ut av en enkel vannpipe («bong») og gjennom en traktformet pipe («chillum»), eventuelt også fra en regulær pipe som brukt til tobakk. Avhengig av typen kan cannabis også spises blandet i ulike produkter eller drikkes som te.

Virkningen av cannabis skyldes cannabinoidenes effekt på det kroppsegne (endogene) cannabinoide systemet. Det finnes minst to kroppsegne reseptorer hvor cannabinoider kan virke: CB1- og CB2-reseptorene. Begge, men hovedsakelig CB1-reseptoren, finnes i sentralnervesystemet. CB2-reseptoren finnes hovedsakelig perifert. Stimuleringen av CB1-reseptoren er antakelig det som gir de psykoaktive effektene. Stimuleringen av CB2-reseptoren kan gi en immundempende virkning. Det finnes kroppsegne stoffer (endogene substanser) som virker på disse reseptorene. Viktigst er 2-arachidonoylglycerol (2-AG) og arachidonoyl ethanolamid (anandamid) som begge virker på sentrale CB1-reseptorer.

Inntak av cannabis kan fremkalle en rusopplevelse hos brukeren med avslapning, en følelse av letthet og oppstemthet. Man «svever», og tidsbegrepet og virkelighetsoppfatningen endres. Noen trekker seg mer tilbake og sitter i egne tanker. Ved høyere doser kan man få hallusinasjoner.

Effekter ved bruk er typisk eufori, følelse av velvære og nedsatte psykomotoriske og kognitive funksjoner. Dette går blant annet ut over evnen til å kjøre bil og gir økt ulykkesrisiko. Brukeren vil som oftest føle seg avslappet og lattermild, men kan også oppleve angst. Kronisk bruk kan gi toleranse for effektene og lettere abstinens symptomer kan oppstå dersom bruken avtar etter et intensiv bruksperiode. Cannabis er relativ lite avhengighetsskapende sammenlignet med andre rusmidler, men både skadelig bruk og avhengighet kan forekomme.

Ved kronisk bruk øker risikoen for fysiske og psykiske skader. Cannabis er vist muligens å øke risikoen for kreft av ulike slag, for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og for hjerterytmeforstyrrelser. Brukt over tid kan antagelig cannabis gi opphav til angstlidelse, affektive lidelser og mer varige kognitive nedsettelser.

Hallusinasjoner er ikke typiske for cannabisrus, men de kan forekomme ved store inntak. Ofte oppfatter brukeren at hallusinasjonene er fremkalt av cannabis. Da er det ikke brist på virkelighetsoppfatningen. Imidlertid kan virkelighetsforståelsen svekkes ved intensiv bruk, eller hos personer med en spesifikk disposisjon, og dermed resultere i en cannabisutløst psykose. Symptomene på en slik psykose ligner det vi ser ved andre rusutløste psykoser og ved akutt schizofreni, men cannabispsykosen går over etter en kortere tid ved avholdenhet.

Det er en klar overhyppighet av schizofreni etter bruk av cannabis. Jo mer man bruker og jo tidligere man debuterer, desto større er risikoen. Evidensen for at det er en kausal sammenheng er ganske stor, med en dobling av risiko ved bruk, og høyere risiko ved mer omfattende bruk eller bruk av cannabis med høyere THC-innhold (dose-respons forhold). Tvillingstudier viser tre ganger høyere risiko for psykose blant cannabisbrukere.

Det er beregnet at rundt 300 millioner mennesker bruker stoffet på verdensbasis. I Norge er cannabis det vanligste rusmiddelet etter koffein, alkohol og tobakk. Hasjrøyking er vanligst blant ungdom. Undersøkelser gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen som oppgir å ha brukt cannabis minst én gang blant de yngste ungdommene (15–16 år) nådde en topp i 1999 med rundt ti prosent. Blant de eldre ungdommene (19–20 år) oppgir opptil 25 prosent å ha forsøkt cannabis. Undersøkelsen viser at tallet for jevn bruk ligger på rundt én prosent for alle aldersgrupper.

I henhold til internasjonale avtaler om handel med narkotika er landene forpliktet til å forhindre handel med, og bekjempe bruken av, narkotika. Det er imidlertid stor forskjell mellom hvordan forskjellige land praktiserer dette. Vi ser varianter fra en meget hard linje med strenge straffer selv for personlig besittelse og bruk til mer liberale ordninger som ulike grader av avkriminalisering, spesielt for bruk på visse steder (for eksempel «coffee shops» i Nederland).

Full legalisering for personer i myndig alder er så langt innført i Canada, Uruguay, Malta og nitten delstater i USA (med godt over førti prosent av den amerikanske befolkningen).

En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og enkelte europeiske land.

Cannabis har vært kjent i tusenvis av år som nytelses- og rusmiddel. Alt 2700 år fvt. ble cannabis beskrevet i en kinesisk urtebok som blir tilskrevet keiser Shen Nung. I Kina ble planten brukt på medisinske indikasjoner, blant annet som anestesimiddel før operasjoner. I motsetning til Kina er ikke cannabisplanten naturlig forekommende i Egypt. Likevel har undersøkelser av hår fra egyptiske mumier vist at cannabis har blitt brukt.

På 400-tallet fvt. skriver Herodot om cannabis i forbindelse med skyternes renselsesritualer etter begravelser. Cannabisbruk har lange tradisjoner i Persia og Arabia, og navnet hasj, som betegner harpiks og tørkede blomster fra cannabisplanten, kommer av den arabiske betegnelsen hashish, 'gress'. Noen steder synes bruken å ha vært utbredt, som blant fakirer i Kairo. De negative konsekvensene ved bruk av cannabis er beskrevet i tidlige arabiske skrifter, som fremhever galskap, bevisstløshet og impotens som mulige effekter av cannabisbruk. Samtidig ble cannabis brukt som anestesimiddel (som i Kina), før mer moderne og effektive midler ble introdusert i Vesten. Betegnelsen hashish er også opprinnelsen til navnet assasiner (hashashin, 'hasjbruker'), som opprinnelig var en nedsettende betegnelse og etter de europeiske korstogene ble synonymt med snikmorder.

I India er den religiøse bruken av cannabis først og fremst knyttet til Shiva-kulturen og med tantriske ritualer. Det har også vært brukt i tradisjonell medisin, der man trodde at cannabis kunne behandle en lang rekke tilstander. Blant lubafolket i DR Kongo oppstod på begynnelsen av 1900-tallet en religiøs bevegelse der cannabis erstattet fetisjer som overnaturlig kraft.

I Sør-Amerika tyder funn av cannabis i kroppsvev fra peruvianske mumier på at planten også tidlig ble spredt østover fra Asia, eller vestover fra Egypt. I Nord-Amerika er cannabis først og fremst kjent som marihuana. Den spredte seg fra Mexico til USA rundt 1910 og ble rundt 1920 populær blant mange jazzmusikere. Cannabis er utbredt i Karibia, hvor indiske arbeidere sannsynligvis introduserte det på 1800-tallet. På Jamaica er cannabis ofte assosiert med rastafaribevegelsen.

I Europa ble smertestillende effekter av cannabis beskrevet på 1100-tallet. I deler av Øst-Europa har cannabis hatt kulturell betydning. Cannabis høstet på sankthansaften skulle forhindre onde handlinger etter ukrainsk folketro. I Polen og Litauen ble suppe kokt på frø fra cannabisplanten tradisjonelt laget på julaften.

På begynnelsen av 1800-tallet tok soldater med seg cannabis tilbake til Frankrike etter Napoleons felttog i øst. Flere kjente leger deltok i felttogene og skal ha benyttet cannabis i forsøk på å smertestille skadde soldater. Etter at de kom tilbake til Paris, ble det gjort flere forsøk med cannabis. Edmond DeCourtive skrev i 1848 en avhandling om stoffet. DeCourtive var elev av psykiateren Jacques-Joseph Moreau (1804–1884), som sammen med forfatteren Théophile Gautier grunnla den beryktede klubben «Club des Hashischins», hvor blant andre Charles Baudelaire, Victor Hugo, Alfred de Musset, Alexandre Dumas og Honoré de Balzac var medlemmer. Klubben var ikke udelt positiv til virkningene av stoffet. I 1858 publiserte Baudelaire «hasjisjdiktet», hvor han beskriver at «hasjisj gir med én hånd og tar tilbake med den andre: Det gir evnen til å fantasere, men tar vekk evnen til å dra nytte av det». Utenfor kunstnereliten i Paris var cannabisbruk uvanlig på denne tiden, i resten av Europa og USA var alkohol, tobakk og opium mer utbredte rusmidler.

I Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, der handel med cannabis tradisjonelt er relativt fri, blir ikke-religiøs bruk av cannabis underkastet visse sosiale normer, omtrent som vestlig bruk av alkohol.

Bruk av cannabis i vestlig kultur i nyere tid begynte med hippiekulturen i 1960-årene, og er fremdeles utbredt, spesielt i enkelte ungdomsmiljøer.

Cannabis kan gi avhengighet. Sentrale kjennetegn ved avhengighet er trang til å innta stoffet, toleranseutvikling (at man trenger mer for å oppnå samme virkning) og abstinenser (at man merker ubehag når man reduserer eller avslutter bruken). Slike abstinenssymptomer kan innebære angst, nedstemthet, irritabilitet, hodepine og kvalme.

Andre elementer i avhengigheten kan medføre at bruken fortsetter til tross for negative konsekvenser, eller at man ikke kan kontrollere hvor, når og i hvilket omfang man inntar rusmiddelet. Man har lenge tenkt at én av ti brukere utvikler en avhengighet. Nyere forskning antyder at så mange som én av tre brukere utvikler avhengighet. Dette avhenger til dels av hva man mener med en bruker.

De fleste brukere av cannabis vil verken trenge eller ønske behandling for sin bruk. Det finnes ikke spesifikk legemiddelbehandling som er effektiv mot cannabisavhengighet. Den vanligste tilnærmingen er motiverende samtale eller motiverende intervju. Her utforsker man motivasjonen for endring og hjelper brukeren å finne sterkere motivasjon for å redusere eller avslutte bruken. Kognitiv terapi er også, som ved annen avhengighet, vist å være effektiv i behandlingen av cannabisavhengighet.

Noen pasienter kan ha nytte av medisinsk cannabis. Dette kan gjelde pasienter med alvorlig kreftsykdom og sterke smerter som ikke kan lindres tilstrekkelig med godkjente legemidler. Noen studier viser også at cannabis kan brukes i stedet for opioider. Det kan hjelpe mot avmagring og utmattelse som oppstår i forbindelse med sykdomsforløpet i aids eller kreft. Cannabispreparater er også godkjent til behandling av moderat til alvorlig spastisitet grunnet multippel sklerose (MS) hos voksne.

Cannabis kan også ha en effekt mot grønn stær, da det i korte perioder kan redusere et forhøyet trykk i øyet. Behandling med medisinsk cannabis er strengt regulert. Svært få får slik behandling og det må søkes om av en legespesialist på sykehus. Både Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk må godkjenne søknaden. På det norske markedet finnes det en munnspray ved navn Sativex, som er ekstrakt av cannabisplanten. Den kan fungere for noen pasienter og kan skrives ut av allmennlege.

Under forskningen på medisinsk bruk av cannabis har det blitt utviklet syntetiske cannabinoider som imiterer virkningen av THC. Dette er potente syntetiske analoger med opptil 100 ganger så sterk virkning som THC. Det finnes i dag over 150 ulike syntetiske cannabinoider. Disse selges ofte via internett, og de syntetiske cannabinoidene kan være sprayet på krydderblandinger (derav fellesbetegnelsen «spice»). Med så mange ulike varianter og et uoversiktlig marked, er det vanskelig å kjenne til potensen i det man kjøper. Det er også vanskelig å vurdere hva produktene inneholder, og det har forekommet dødsfall i Norge etter bruk av rusmidler kjøpt på internett.

• rus
• rusmidler
• avhengighet
• marihuana
• hasj

• Statens legemiddelverk: Medisinsk cannabis
• Folkehelseinstituttet: Cannabismisbruk mulig årsak til psykose
• Folkehelseinstituttet – Narkotika i Norge
• EMCDDA – European Drug Report