Cannabis, eller cannabispreparater, er et fellesnavn for de narkotiske stoffene som utvinnes av en underart av hampCannabis sativa, variant indica. Planten dyrkes opprinnelig i varmtempererte strøk, spesielt i Asia, Nord-Afrika og Mellom-Amerika, men er vekstvillig og kan i prinsippet dyrkes hvor som helst. Det er toppskuddene og hunnblomsterstanden som gir de forskjellige produktene: marihuanahasjisj (hasj),  hasjolje og andre cannabispreparater.

Navnet cannabis kommer fra gresk kannabis, 'hamp', og skal opprinnelig ha kommet fra Skytia eller India. Det er første gang brukt som navn på hamp av Herodot over 400 år fvt.

Sammensetning

Cannabis inneholder over 400 kjemiske forbindelser. Ca. 80 er av typen cannabinoider (også kalt «cannabislignende stoffer»), hvorav mange er psykoaktive. De antatt viktigste er D-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Flere av cannabinoidene har hallusinogene egenskaper. Mange er kjemisk beslektede og de fleste er sterkt fettløselige. De har derfor stor affinitet for fettvev og skilles dermed langsomt ut i organismen, utskillelsen kan ta opp til 70 dager etter store og langvarige inntak. Ved enkeltinntak av mindre mengder er dog stoffet ute av kroppen på noen timer og opptil ett døgn.

Inntak

Røyking er den vanligste måten å innta cannabispreparater på, enten som marijuana, hvor man røyker tørkede blader eller som hasj blandet med tobakk (ofte omtalt som spliff), men også gjennom en traktformet pipe, chillum. Avhengig av typen kan cannabis også spises blandet i ulike produkter eller drikkes som te.

Virkning

Virkningen av cannabis skyldes cannabinoidenes effekt på det kroppsegne (endogene) cannabinoide systemet. Det finnes i hvert fall to kroppsegne reseptorer hvor cannabinoider kan virke; CB1- og CB2-reseptorene. Begge, men hovedsakelig CB1-reseptoren finnes i sentralnervesystemet. CB2 reseptoren finnes hovedsakelig perifert. Stimuleringen av CB1-reseptoren er antakelig det som gir de psykoaktive effektene, men stimuleringen av CB2-reseptoren gir en immundempende virkning. Det finnes kroppsegne stoffer (endogene substanser) som virker på disse reseptorene. Viktigst er 2-arachidonoylglycerol (2-AG) og arachidonoyl ethanolamide (anandamid) som begge virker på sentrale CB1-reseptorer.

Inntak av cannabis kan fremkalle en rus som er karakterisert av oppstemthet, en følelse av letthet, man «svever», og tidsbegrepet og virkelighetsoppfatningen endres.

Skadeligheten av cannabis er diskutert. Akutt vil bruken i tillegg til eufori og rus kunne gi angstanfall og hallusinasjoner, men også nedsatte psykomotoriske evner og kognitive evner. Dette går blant annet ut over evnen til å kjøre bil og gir øket ulykkesrisiko. Kronisk bruk kan gi toleranse for effektene og abstinenser ved inntak av lavere doser eller intet inntak. Både skadelig bruk og avhengighet ses.

Ved kronisk bruk øker risikoen for fysiske og psykiske skader. Cannabis er vist å øke risikoen for kreft av ulike slag, for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og for hjerte-rytmeforstyrrelser. Brukt over tid kan antagelig cannabis gi opphav til angstlidelse, og det er diskutert om det gir opphav til affektive lidelser og mer varige kognitive nedsettelser.

Cannabis kan gi hallusinasjoner ved akutt rus. Ofte er den rusede klar over at dette ikke er virkelige fenomener, men hallusinasjoner fremkalt av cannabis. Imidlertid kan virkelighetsforståelsen svekkes ved inntak av høyere doser, eller hos personer med en spesifikk disposisjon, og dermed resultere i en cannabispsykose. Symptomene på en slik psykose ligner det vi ser ved andre rusutløste psykoser og ved akutt schizofreni, men cannabispsykosen går over etter en kortere tid ved avholdenhet.

Sammenliknet med mer langvarige psykotiske lidelser er det slik at studier viser en klar overhyppighet av schizofreni etter bruk av cannabis i tidlig alder. Evidensen for at det er en kausal sammenheng er ganske stor, med en dobling av risiko ved bruk, og høyere risiko ved mer omfattende bruk eller bruk av cannabis med høyere THC-innhold (dose-respons forhold). Men endelig kausalitet er ikke etablert og det er stilt spørsmål ved sammenhengen fordi man ikke har sett noen økning i forekomsten av schizofreni til tross for en betydelig økning i bruken av cannabis.

Utbredelse

Det er beregnet at ca. 300 millioner mennesker bruker stoffet på verdensbasis. I Norge er cannabis det vanligste rusmiddelet etter alkohol. Hasjrøyking er vanligst blant ungdom. Undersøkelser gjennomført av SIRUS viser at andelen som oppgir å ha brukt minst én gang blant de yngste ungdommene (15-16 år) nådde en topp i 1999 med rundt 10%. Blant de eldre ungdommene (19-20 år) oppgir opptil 25% å noen gang ha brukt. Undersøkelsen viser at tallet for jevn bruk ligger på rundt 1% for alle aldergrupper.

Legal status

I henhold til internasjonale avtaler om handel med narkotiske stoffer er landene forpliktet til å forhindre handel med, og bekjempe bruken av, narkotiske stoffer, derigjennom også cannabis. Det er imidlertid stor forskjell mellom hvordan forskjellige land praktiserer dette. Vi ser varianter fra en meget hard linje med strenge straffer selv for personlig besittelse og bruk til mer liberale ordninger som ulike grader av avkriminalisering, spesielt for bruk på visse steder (for eksempel Nederlands "coffee-shops") til legalisering i Uruguay og flere stater i USA.

En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og enkelte europeiske land.

På 1960- og 70-trallet var det en stor redsel i befolkningen for antatte og overdrevne skadevirkninger av cannabis. Til tross for at dette synet har blitt nyansert, er det fremdeles en stor motstand i befolkningen mot en liberalisering, også etter 2010. Dette overrasker mange, fordi det er mange sterke røster i den offentlige debatt som tar til orde for en liberalisering.

Mange politiske ungdomspartier går inn for en liberalisering, men ingen av de politiske partiene i Norge har en liberalisering som intensjon i sine politiske programmer. Også internasjonalt er det sterke krefter som ønsker en liberalisering, men tilhengere av dagens restriktive linje er mange.

Historie

Cannabis har vært kjent i tusenvis av år som nytelses- og rusmiddel. Alt 2700 år fvt. ble cannabis beskrevet i en kinesisk urtebok som blir tilskrevet keiser Shen Nung. På 400-tallet fvt. skriver Herodot om den i forbindelse med skyternes dødsritualer. Den arabiske betegnelsen hashish, 'gress', er opprinnelsen til navnet assasiner (hashashin, 'hasjbruker'). I India er den religiøse bruken av cannabis først og fremst knyttet til Shiva-kultusen og med tantriske ritualer. Blant luba-folket i DR Kongo oppstod på begynnelsen av 1900-tallet en religiøs bevegelse der cannabis erstattet fetisjer som overnaturlig kraft.

I Amerika er cannabis først og fremst kjent som marihuana. Den spredte seg fra Mexico til USA rundt 1910 og ble rundt 1920 populær blant mange jazzmusikere. I Jamaica, og enkelte land i Afrika, er marihuana svært utbredt og nærmest å betrakte som en del av disse landenes ulike kulturuttrykk.

I Europa har cannabis sporadisk vært brukt blant kunstnere og intellektuelle siden midten av 1800-tallet. I Paris grunnla kretsen rundt Baudelaire, med blant annet Gautier, Hugo, Musset og Balzac, den beryktede klubben «Club des Hachichins». Blant surrealistene var cannabis ett av flere midler som ble tatt i bruk for å sette spørsmålstegn ved den vedtatte virkeligheten.

I Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, der handel med cannabis tradisjonelt er relativt fri, blir ikke-religiøs bruk av cannabis underkastet visse sosiale normer, omtrent som vestlig bruk av alkohol. Bruk forekommer som regel i lukkede selskaper, eller er begrenset til eldre menn eller spesielle yrkesgrupper. Overdreven bruk kan bli ansett som en form for sinnslidelse.

Bruk av cannabis i vestlig kultur i nyere tid begynte med hippiekulturen i 1960-årene, og er fremdeles utbredt, spesielt i enkelte ungdomsmiljøer.

Medisinsk bruk av cannabis

Cannabis har vist en effekt i gode kliniske studier av smerter forbundet med multippel sklerose (MS) og kreft, for å avhjelpe avmagring og utmattelse som oppstår i forbindelse med sykdomsforløpet i aids eller kreft, samt behandling av disse tilstandene. Cannabis kan også ha en effekt mot trangvinkelglaukom (grønn stær), da det i korte perioder kan redusere et forhøyet trykk i øyet.

Det er mer anekdotisk kunnskap om nytten ved å bruke cannabis i behandling av ADHD, Tourettes syndrom, kronisk utmattelsessyndrom (ME) og noen andre tilstander. Effekten av denne behandlingen er ukjent, delvis på grunn av at det finnes få gode studier av temaet, og delvis fordi studiene ikke kan vise til robuste effekter.

Cannabis som medisin kan enten inntas ved røyking, eller ved inntak gjennom munnen som cannabis som sådan eller som ekstrakter. Det er også utviklet syntetiske cannabinoider som er betydelig sterkere i sin virkning, og som derfor har et betydelig potensial for misbruk og forgiftning. Her finnes det en rekke ulike stoffer som delvis også selges illegalt under samlebegrepet «spice».

Syntetiske cannabinoider

Under forskningen på medisinsk bruk av cannabis har det blitt utviklet syntetiske cannabinoider som imiterer virkningen av THC. Dette er potente syntetiske analoger med opptil 100 ganger så sterk virkning som THC. Det finnes i dag over 150 ulike syntetiske cannabinoider. Disse selges ofte gjennom internett, hvor de syntetiske cannabinoidene er sprayet på krydderblandinger (derav fellesbetegnelsen «spice»). Med så mange ulike varianter og et uoversiktlig marked, er det vanskelig å kjenne til potensen i det man kjøper. De mange ulike variantene gjør det også vanskelig å lovregulere dette markedet.

Utvalgte lenker

    Forfatter av denne artikkelen

    Artikkelen ble sist oppdatert 19.08.2015.

    Foreslå endring

    Vi trenger ny fagansvarlig for Rusmidler

    Fagansvarlig har ansvar for å:

    • Vurdere endringsforslag fra leserne
    • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
    • Skrive nye artikler
    • Forvalte og oppdatere gamle artikler

    Vil du bli fagansvarlig?

    Kommentarer

    28. februar 2012 skrev Susanne Håheim

    "Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet."Det er ikkje sant av cannabis er eit vanedannande narkotikum. Det er ikkje cannabisen ein blir direkte avhengig av, men det sosiale rundt røyking osv. Man blir også avhengig av tyngre stoff som vert blanda inn i cannabisen av eventuelle narkolangere som vil tjene penger.

    28. februar 2012 svarte Svein Askheim

    Cannabis, nikotin og andre narkotika er vanedannende. Om det er psykisk eller fysisk avhengighet som er sterkest kan diskuteres, men narkotika gir personlighetsendring.

    10. juni svarte Johannes Aarstein

    Jeg har alltid vært en normal gutt (har jeg fått høre av foreldrene mine i værtfall), men jeg har alltid syns at jeg ikke passer inn. Andre i klassen min kunne kalle meg rar, dum, teit o.l. Men etter en sydentur fikk jeg prøvd noe av denne fantastiske marihuanaen. Karakterene mine skøyt til værs! Jeg har blitt en mer positiv, utadvent person, og livet mitt har generelt blitt MYE bedre. I alle historiene man kan lese i avisene skrives det alltid om en mystisk gutt som har røkt opptil 8 jointer om dagen i 13 år. Da er det klart man blir rar i hodet! Prøv å drikk 8 øl om dagen, hver dag i 13 år! Da kan jeg love deg at du får mye verre helse enn ved marihuana. Kanskje der er slik at narkotika gir personlighetsendring, men det eneste narkotikaet jeg vet om som har positive helseeffekter ( I MODERATE MENGDER) er cannabis. Så for all del, bøtt nedpå med øl og vin, og snus til tennene dine ramler av, så sitter heller jeg her i sofaen min med gode venner, jointen min, en god film og helsa i behold.

    10. juni svarte Johannes Aarstein

    Jeg har alltid vært en normal gutt (har jeg fått høre av foreldrene mine i værtfall), men jeg har alltid syns at jeg ikke passer inn. Andre i klassen min kunne kalle meg rar, dum, teit o.l. Men etter en sydentur fikk jeg prøvd noe av denne fantastiske marihuanaen. Karakterene mine skøyt til værs! Jeg har blitt en mer positiv, utadvent person, og livet mitt har generelt blitt MYE bedre. I alle historiene man kan lese i avisene skrives det alltid om en mystisk gutt som har røkt opptil 8 jointer om dagen i 13 år. Da er det klart man blir rar i hodet! Prøv å drikk 8 øl om dagen, hver dag i 13 år! Da kan jeg love deg at du får mye verre helse enn ved marihuana. Kanskje der er slik at narkotika gir personlighetsendring, men det eneste narkotikaet jeg vet om som har positive helseeffekter ( I MODERATE MENGDER) er cannabis. Så for all del, bøtt nedpå med øl og vin, og snus til tennene dine ramler av, så sitter heller jeg her i sofaen min med gode venner, jointen min, en god film og helsa i behold.

    20. april 2012 skrev Bjørn Stuverød

    Hei vordan kan dere skriv så mye feil i store norske leksikon man blir ikke aggressiv av cannabis det innrømmte til og med Hendry Andslinger i 50 årene da sa han at soldatene ble så beroliget av cannabis at de ikke ville kjempe og man får ikke magesmerter av cannabis og man blir ikke depremert av cannabis,cannabis er den beste antidepresiv som finnes dette er der også en forskningsraport på dere kan finne den her http://www.facebook.com/#!/pages/Legalize-Cannabis-Legalize-all-Drugs-Plants/315215691853030 og man får ikke psykose av cannabis og cannabis er ikke avengihetsskapende cannabis har faktisk ingen neggative bivirkninger les forskningsraporten til professor Hartung http://www.beckleyfoundation.org/2012/04/10/confirm-that-cannabis-is-safe-non-addictive/ dere må slutte med all denne skremsel proppagandaen de fleste eller i allefall over 50% vet at de har blitt løyet for cannabis har hvert medisin i mange hundre år og ble forbutt på grund av grådighet fra olje,tre,alkohol og legemiddelfirmaene http://www.facebook.com/#!/groups/legalizealldrugsplants/events/

    23. april 2012 skrev Georg Kjøll

    Hei Bjørn. Artikkelen hevder ikke at man bli aggressiv av cannabis, men at cannabis-bruk kan framkalle psykose i personer som har en viss genetisk disposisjon. Denne formen for psykose kan gi utslag i aggressiv oppførsel og depresjoner. Det statistiske samsvaret mellom økt risiko for psykose og cannabisbruk er godt dokumentert i faglitteraturen, men det er uenighet om det finnes godt nok grunnlag for å hevde at det er en direkte årsakssammenheng. To nye artikler som kan være interessante fordi de gjør metaanalyser av en rekke studier på dette finner du på disse nettadressene: http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/full/68/6/555 http://www.mendeley.com/research/an-overview-of-systematic-reviews-on-cannabis-and-psychosis-discussing-apparently-conflicting-results/ Det finnes også en evalueringsartikkel som tar for seg en rekke relevante studier i ‘Current Psychiatry’ på nett: http://www.currentpsychiatry.com/pdf/1009/1009CP_Pierre.pdf Med vennlig hilsen, Georg Kjøll Redaktør

    19. juni 2012 skrev Kristian Torkildsen

    Ja kan godt hende at det er godt dokumentert at cannabis can gi psykose hos et lite antall mennesker, men igjennom alle de årene hvor jeg har bladd igjennom diskusjoner, nyhetsartikkler og forskningsraporter om cannabis har jeg aldrig lest om noen som helst som faktisk har fått psykose av cannabis. "Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen." Dette er feil, hvis det stemmer at psykoser kan oppstå så er isåfall det kun hos et fåtall mennesker, men hos en som ikke får psykose av cannabis vil faktisk det motsatte skje, flere studier viser at cannabis fungerer fantastisk mot angst og depresjoner, det kan jeg til og med jeg bekrefte er sant, jeg selv har psykiske problemer som gir meg angst og depresjoner, men de gangene jeg har prøvd cannabis har depresjonene og angsten min blitt borte. ja det er sant at cannabis er ganske vanedannende, men det er ikke det samme som at man blir lett avhengig, cannabis er faktisk det minst avhengighetsskapende rusmiddelet vi kjenner til, grunnen til at det er så vanedannende er at cannabisrusen ikke påvirker deg på samme måte som alkohol, alkohol er et rusmiddel som man ofte må planlegge for å vite når det passer å ruse seg på det, cannabis derimot kan ofte bli brukt uten å gå i veien for andre ting i livet.

    22. juni 2012 skrev Georg Kjøll

    Hei Kristian, Det er mange komplekse spørsmål knyttet til både bruk, avhengighet, samt både positive og negative konsekvenser av cannabisbruk. Nettopp derfor er det vanskelig å etablere sammenhenger, utover å peke på statistisk samsvar, mellom bruk på den ene siden, og konsekvenser av bruk på den andre. Det finnes som du sier en viss støtte for bruk av cannabis til medisinsk behandling, blant annet har 15 stater i USA per i dag lover som tillater/regulerer dette. De mest utbredte lidelsene som behandles av cannabis der er kroniske smerter, søvnløshet og angst, ifølge en ny artikkel av Craig Reinarman og kolleger (Journal of psychoactive drugs, 43/2, 2011). Men igjen: dette er kontroversielt i faglitteraturen, og fordi disse lidelsene er komplekse størrelser som mest sannsynlig har både somatiske og sosiale årsaker er det vanskelig å trekke noen faste konklusjoner. Dette er også en av grunnene til at man må være svært forsiktig med å generalisere fra enkelttilfeller om hva bruk fører til eller ikke fører til. Med vennlig hilsen, Georg Kjøll Redaktør

    8. april 2013 skrev Benedikte Hama

    LES DETTE: "Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet." Heihei :) Hva baserer dere denne informasjonen på? Er dette et påvist faktum? Jeg finner ingen kilder som henviser til noen spesiell undersøkelse eller studie. Først og fremst har cannabis ingen langvarig skade på verken psyke eller fysisk helse, dersom cannabioder naturlig blir produsert i hjernen (kalt endocannabinoids-hvis jeg ikke husker feil), dette stoffet er viktig for kroppen og har mange viktige "oppgaver". Cannabioder er ikke med på å slå av noen viktige reseptorer i sentralnervesystemet og er derfor nesten ikke skadelig på noen fysisk måte, og har aldri ført til noe dødsfall. Når det angår psyken, så er det tusenvis, kanskje millionvis, av andre faktorer som spiller inn. Dette kommer ann på hvordan det biopsykososiale miljøet rundt deg er. Vanedannende, på den måten dere framstiller det på, vil jeg også si er urett, dersom det ikke finnes noen seriøs studie som viser til dette. Den eneste avhengigheten den skaper kommer ann på hver enkelt sitt forhold til rusen. Som nevnt ovenfor, dette kommer ann på det biopsykososiale miljøet rundt brukeren. Oppfordrer ikke til bruk av hasj, men dette er et nontoxic stoff, og fakta rundt dette stoffet burde bli tatt seriøst. Hvis elever kunne fått riktig informasjon om bruk av hasj på skolen, så tror jeg færre ville tatt i bruk dette stoffet før de var ferdig utviklet. For en påstand som viser seg å være korrekt er at det ikke er bra for en uutviklet hjerne å ta i bruk rus, og dette gjelder også cannabisrus. Jeg strekker meg også til en rask konkuksjon om at dette ville hjulpet med å forhindre såkalte depresjons, angst, stress og paranoide lidelser som (dere mener) forekommer av cannabisbruk. Fordi hvis flertaller sitter med ett bilde om cannabis slik som dere fremstiller det, vil det føre til store familiekonflikter, frykt for å bli avslørt, kriminelle følelser osv. for brukeren! Ang. stagnasjon i personlighetsutvikling, så er dette heller ingen lidelse som forekommer av cannabisbruk, men kanskje at ungdommer må oppsøke kriminelle miljøer og blir kanskje værende der pga. aksept. Vil dere ikke da si at dette er det største opphavet til dette problemet, eller vil dere si jeg er full av tull? :) Er åpen for kritikk og andres meninger. Men vennligst henvis til kilder og kanskje les litt av mine kilder... Vil anbefale dere å ta i bruk www.norml.org :) Litt info om cannabis: http://norml.org/aboutmarijuana/marijuana-a-primer Til alle cannabis brukere der ute, vil jeg anbefale denne linken, noen prinsipper så dere kan røyke med god samvittighet over, hvis dere følger dem (og også vise frem til bekymrede foreldre som ikke har så mye kunnskap selv): http://norml.org/aboutmarijuana/item/principles-of-responsible-use?category_id=1585

    26. april 2013 svarte Georg Kjøll

    Hei Benedikte. Beklager litt sen reaksjon på kommentaren din. Dette temaet er, som du sier, fryktelig komplisert, og jeg trengte hjelp med litt research før jeg kunne gi noe ordentlig svar. Du har rett i at det ikke er mange studier som viser en klar årsakssammeneheng mellom virkestoff og avhengighet, men noe finnes, blant annet 'Actions of delta-9-tetrahydrocannabinol in cannabis: Relation to use, abuse, dependence' av Z. D. Cooper & Margaret Haney (International Review of Psychiatry, April 2009; 21(2): 104–112). Her konkluderer de at "Upon repeated drug administration, cannabinoid dependence develops marked by a withdrawal syndrome that is induced by either a cannabinoid antagonist or abstinence." I 'Adverse health eff ects of non-medical cannabis use', av W. Hall og L. Degenhardt (Lancet 2009; 374: 1383–91), konkluderer forfatterne slik: "Chronic cannabis use can produce a dependence syndrome in as many as one in ten users. Regular users have a higher risk of chronic bronchitis and impaired respiratory function, and psychotic symptoms and disorders, most probably if they have a history of psychotic symptoms or a family history of these disorders." På uptodate.com, finnes forøvrig en systematisk gjennomgang som viser at "Substantial evidence indicates that cannabis use causes psychosis beyond transient intoxication": http://www.uptodate.com/contents/cannabis-use-disorders-treatment-prognosis-and-long-term-medical-effects?source=search_result&search=cannabis&selectedTitle=1%7E150 Men også her er det problematisk å gi direkte årsaksforklaringer, fordi "the nature of these studies is such that their results can be explained by the possibility that the presence of psychosis or a psychotic disorder leads to use of cannabis." Grunnen til at artikkelen vår ikke oppgir kildehenvisninger er fordi den er skrevet for papirutgaven av leksikonet, men jeg skal forsøke å sette opp en litteraturliste som kan nyansere og utdype innholdet i denne relativt korte oppføringen. Med vennlig hilsen Georg

    15. juni 2013 skrev Arve Kvalvik

    Seksjonen om virkning av cannabis er reinspikka sprøyt, svada som er oppfunnet av fanatiske motstandere av cannabisbruk. Hvis noen får psykose av cannabis må dette være personer som er disponert for dette fra før av, utløst av propaganda av denne arten som ligger i underbevisstheten. Cannabis fungerer MOT angst og depresjoner, også etter at inntak er avsluttet. Avhengighet er kun av psykisk art og selv etter lang tids hyppig bruk er det verste "abstinenssymptomet" at man blir lett irritabel den første uka. Dette kan jeg skrive under på etter snart 20 års bruk av cannabis. Det er nå 3 år siden sist jeg brukte cannabis, det var verken problem å slutte med det eller å holde seg unna etterpå. Jeg synes det er trist at slike usannheter, produsert av folk som for enhver pris skal trumfe gjennom sine meninger uten å bry seg om andres synspunkter, kan forekomme i et seriøst oppslagsverk. Arve Kvalvik

    17. juni 2013 svarte Georg Kjøll

    Hei Arve. Vi har diskutert disse spørsmålene i en av kommentartrådene over, og jeg henviser til mine svar der for utdypning av påstandene om cannabisrelatert psykose, samt henvisinger til forskningsartikler. Forøvrig er det verdt å understreke noe annet som har blitt nevnt over, nemlig at forholdet mellom årsak og virkning hva gjelder effekten av rusmidler er ekstremt komplekst. Det er derfor ikke mulig å generalisere på bakgrunn av enkelttilfeller (det som gjerne kalles "anekdotisk bevis"), og utlede fra én persons erfaringer at virkningene av cannabis vil være på den eller andre måter for en større gruppe. Med vennlig hilsen Georg Kjøll

    16. august 2013 skrev Svein Askheim

    Intensiv bruk av cannabis kan utløse psykotiske symptom. Narkotikumet kan føre til lette eller alvorlige og mer langvarige psykoser dersom brukeren er disponert for det.En 23 år gammel mann fra Geilo drepte sin kamerat med kniv 30. oktober 2011 etter en periode med bruk av cannabis.

    10. februar 2014 svarte Jonas Rømer

    Dette husker jeg å ha lest om, men kan ikke huske å ha lest noe om cannabis i den artiklen. Sjekket derfor nettop dette opp og som jeg tenkte står det ikke nevnt i noen av artiklene at mannen hadde brukt eller bruker cannabis. Selvom fyren har røykt cannabis før er det så langt fra et bevis på at det var dette som gjorde at han havnet i en "psykose". Jeg har lest om folk som er utsatt for schizofreni men som ikke har hatt noe problem med det før de har brukt cannabis. Men dette er hører til sjeldenhetene, i mine øyne ikke noe å bekymre seg over i det heletatt.

    10. februar 2014 svarte Svein Askheim

    SNL støtter seg til vitenskap, mens dine kommentarer baseres på synsing. Medisinsk forskning viser at narkotika, deriblant cannabis, kan utløse psykose. Dessuten har konsentrasjonen av narkoleptika i cannabis økt de senere år.

    10. februar 2014 skrev Jonas Rømer

    Hei, dere har en veldig viktig samsunsrolle (og det håper jeg dere er klar over), akkuratt som NRK, TV2 osv. Det å utelukke fakta fra en sak eller å vinkle saken fra et meget subjektivt perspektiv (dog, kanskje uvitende) blir det samme som å lyve. For å komme til poenget mitt, dere har skrevet en artikkel om cannabis, men har ikke tatt med noen av de medisinske fordelene med stoffet? Dere har ikke skrevet om at cannabis er lovlig i 2 stater i USA, eller i Uruguay? Dere har ikke skrevet noe om at store deler av USA har lovliggjort cannabis til medisinsk bruk?? Dere har ikke skrevet noe om forskjellen på indica, sativa og ruderalis. Dere har ikke skrevet at hemp er det samme som cannabis ruderalis som igjen er en plante med ekstremt lite psykoaktive stoffer i seg og brukes i industri som garn, tau, tekstiler osv.. Hemp er ikke noe man ruser seg på. Dere må også, eller unskyld meg, JEG mener dere også burde skrive om at det er forskjell på cannabis bruk og misbruk. Akkurat som med alkohol, ja forsåvidt alle andre ting i verden som utløser dopamin fra hjernen, kan det skape en vane eller en "avhenginghet". Det er forskjell på å ha en fysisk og psykisk avhengighet. Feks. vil opiater gjøre deg fysisk avhengig noe som jeg aldri har lest en eneste seriøs forsknings utredelse om at cannabis gjør. Dere kan ikke basere dere på en liten forsknings prosjekt dere fant på internet, dere er et seriøst leksikon og dere burde virkelig vite hva flerkildejournalistikk er for noe. Dere burde også prøve å tømme hjernen, tenke kritisk og ikke minst slutte å skrive fra et perspektiv som er, i mine store øyne, godt over grensen til subjektivt. Dette skriver jeg ikke for å trakke ned på noen som har brukt tid på å skrive denne artiklen, men heller for å prøve åpne sinnet deres til nye skrivemønster som kanskje kan inkludere litt fler sider av en sak. Jeg prøver selv å skrive objektivt her, jeg røyker ikke cannabis selv, jeg har ingenting imot cannabis eller de som bruker det, men det viktigste i vårt samfunn er at unge således som voksne skal få riktig OG rikelig med informasjon. Dette kan dere hjelpe til med. Ta gjerne kommentaren min med en klype med salt, sjekk ut flere kilder og ha et åpent sinn. Dette er en viktigere sak en dere kanskje tror. Takk (beklager for eventuelle skrivefeil)

    10. februar 2014 svarte Jonas Rømer

    Har selvfølgelig veldig mange andre "rettelser" eller tilføyninger om du vil kalle det, som feks. cannabis spray som hjelper MS pasienter. Denne har blitt lovlig til visse pasienter i sverige om jeg ikke tar feil. Selfølgelig er det bare en måte for medisin produsenter å tjene penger på en plante de ikke kan regulere, men fremdeles værdt å nevne. Og en ekstra subjektiv bonus, en god kamerat av meg har MS, for ham er det mye bedre å bruke cannabis enn alle de narkotiske stoffene han får på resept av legen. Dere kunne vel kanskje skrive noe om dette også, iogmed at det faktisk er andre folk i norge som har MS og ikke vet om at cannabis kan hjelpe dem (tror det eller ei).

    10. februar 2014 svarte Eystein Ebeltoft

    Hei. Her var det mange fine innspill. Debatt om cannabis har alltid vært litt ladet med fordommer og følelser, og det er bra at vi streber med å få mest mulig fakta på bordet. Og da bør en lede seg til den bredde av vitenskap som finnes, og rette blikket spesielt mot de land som har flest seriøse publikasjoner om emnet. Her er nok Norge en skikkelig sinke i så måte sammenlignet med USA, India og England. Det som skjer i enkelte stater i USA i forbindelse med legalisering av, og medikamentell behandling med cannabis hjelper oss å få mer kunnskap. Vi trenger vitenskap og leksika som greier å fokusere på hva som også kan være de positive sidene av virkestoffene. Alkohol er et nytemiddel som de fleste har et positivt forhold til, men her er det ofte omvendt fokus, ref alle vinspaltene i avisene. At alkohol har skadevirkninger som samfunnsmessig totalt sett er et mye større konkret problem enn cannabismisbruk finnes det vel empiriske data som kan dokumentere. Alle som har prøvd cannabis vet også at det ikke er værre for kroppen din enn vin, alt avhenger av mengden og frekvensen. Kall det gjerne selvopplevd vitenskapelig synsing. Det finnes heller ingen tvil om at omfattende misbruk kan føre til ustabile psykiske tilstander hos ENKELTE. Akkurat som andre er mer disponert for alkoholisme. Så et leksika må etterstrebe å fremstille alt på en mest mulig balansert måte, noe saklige debatter gjerne vil kunne bidra med.

    12. februar 2014 svarte Georg Kjøll

    Hei Jonas og Eystein. Jeg er helt enig i det overordnede poenget om at komplekse tema må framstilles på en mest mulig balansert måte. Jeg vil i tiden framover prioritere å finne en fagansvarlig på dette fagområdet, som kan skrive mer utfyllende om de samfunnsmessige, sosiale og lovmessige sidene av cannabisbruk. Det er dessuten verdt å merke seg at denne artikkelen er skrevet for papirutgaven av Store norske leksikon fra 2005, så nyere medisinsk forskning bør også omtales her. Subjektive erfaringer er derimot, som jeg også diskuterer i kommentarene over, irrelevante i denne sammenhengen. Her er det ingen måte å slå fast hvorvidt psykiske eller fysiske forandringer i oss selv skyldes et gitt virkestoff, placebo, eller har en helt, annen, samsvarende men ellers urelatert årsak. "Selvopplevd vitenskapelig synsing" er i så måte en selvmotsigelse, og det er først forsvarlig for oss å omtale virkninger av lege- eller rusmidler når forskningslitteraturen kan etablere en årsakssammenheng på en robust måte. En ny fagansvarlig, når hun kommer på plass, vil vurdere hvorvidt de nyere studiene på medisinsk bruk av cannabis møter dette kriteriet. Alt godt fra Georg

    27. mai 2014 skrev Jon Olsen

    Hei, ser at flere har ytret seg om denne formuleringen, men jeg vil gjerne legge til noe. Ved å skrive "stagnasjon i personlighetsutviklingen"er man nok ute på tynn is her. Ord som "stagnasjon" forutsetter en form for mal, og siden personer gjerne er svært forskjellige, undres jeg over dette sammenligningsgrunnlaget. I likhet med mange andre artikler på SNL kan det virke som at forfatter har latt seg farge av større, moralske vurderinger som ikke nødvendigvis kan knyttet til rusmidlene som omtales. Anbefaler dere å ta en selvkritisk gjennomgang av saker om rus, med tanke på at slik moralisme er noe de fleste fagmiljøer har gått bort fra i dag.

    2. juni 2014 svarte Georg Kjøll

    Hei Jon. Ja, det er mange som har innspill på denne artikkelen, og det er nyttig. Jeg er enig i at formuleringen du peker på framstår som ladet, og hvis det ligger en spesifikk faglig vurdering bak den er det ikke helt klart hva den består i. Som nevnt ser jeg etter noen som kan redigere og utvide denne artikkelen og være fagansvarlig for 'rusmidler', uten at det er på plass riktig ennå. Men jeg håper dette kan ordnes snarlig. Alt godt fra Georg

    13. april svarte Jon Olsen

    Takk for svar. Ser rollen fremdeles ikke er besatt. Ta gjerne kontakt om det fremdeles er behov, sender gjerne info om fagbakgrunn o.l.

    14. april svarte Gunn Hild Lem

    Hei, alle som ønsker fagansvar kan sende mail til redaksjon@snl.no. Vi ser etter faglig tyngde, tilknytning til fagmiljøer, og særlig innenfor omstridte temaer er det viktig å påpeke at vi ikke ønsker aktivister, men nøytrale, kunnskapsrike fagansvarlige. Alt godt fra Gunn Hild

    9. desember 2014 skrev Trym Bræin

    Et tema jeg mener mangler i denne artikkelen, er bruken av cannabis som medisin. For eksempel hvordan cannabis er bevist for å hjelpe bedre enn noe annet mot MS. Og at man bruker cannabis mot epelepsi, asthma og som smertestillende. bare tips for å utfylle artikkelen mere :)

    7. januar skrev Anders Storsveen

    Hei, Jeg ser at jeg ikke er den første som reagerer på virkningsparagrafen i denne artikkelen. Grunnen til at jeg oppdaget dette var at den ble brukt som kilde i en dagbladet artikkel som intervjuer Norsk Narkotikapolitiforening. Dette er en artikkel som fremstår som en ren propagandasak fra politiets side, og at store norske leksikon sin definisjon blir brukt i faktaboksen fremstår ikke som tilfeldig. "Cannabis er et vanedannende narkotikum. Skadevirkningene er først og fremst av psykisk natur, bl.a. med angstanfall, depresjon, mangel på initiativ og stagnasjon i personlighetsutviklingen. Hos avhengige personer vil avbrudd i bruk føre til abstinenssymptomer som magesmerter, uro og søvnløshet." I tillegg til det andre har kommentert over, vil jeg nevne at "narkotikum" ikke er et særlig bra ord å bruke. Narkotika generelt omfatter som regel de rusmidlene som til en hver tid er ulovlige og befinner seg på narkotikalista ergo til en hver tid er ulovlig. "Ulovlig rusmiddel" er dermed et mye mer beskrivende ord. http://no.wikipedia.org/wiki/Narkotika_%28rusmiddel%29 Hos disponerte personer kan bruk av cannabis fremkalle cannabispsykose, en tilstand som varer i flere uker, helt til alle cannabinoidene er utskilt fra kroppen. Brukeren blir forvirret, oppjaget, aggressiv, ofte manisk. I ettertid forekommer ofte depresjoner. Cannabispsykose kan gå over til en kronisk, schizofrenilignende psykose. Behandling, se narkomani."

    30. januar skrev Stian Bredesen

    Det ble i 2013 publisert en lang studie i USA som avkrefter sammenhengen med schizofreni og psykoser og cannabis. Den viste at personer som røyker hasj og er disponert for psykoser og schizofreni ikke utvikler symptomer pga selvrusing, og at personer som ikke ruser seg hadde like stor grad utvikling av disse lidelsene. Jeg har selv røyket i over 20 år, og jeg fungerer optimalt hver dag uavhengig om jeg røyket dagen før eller ikke. De som sliter, sliter ikke pga rusen men pga av seg selv. Å skylde på hasj blir for enkelt, da kan du like godt gå i kirken og be Gud om tilgivelse. Gir akkurat like lite resultater. Alle rusmidler kan misbrukes, det kan du med mat og alt annet. Det er et meningsløst poeng for å motargumentere et forbruk. Forskning viser at et forbud øker misbruket og øker kriminaliteten mens legalisering og regulering samt korrekt samfunnsopplysning reduserer misbruk og kriminalitet. Hvis mine fremtidige barn velger i ungdomsalderen å ruse seg, så vil jeg opplyse de hva de forskjellige tingene er, hvor det kommer fra og hva det gjør med deg. Jeg kommer ikke til å fortelle barnet usannheter og overdrivelser, for det og det alene kan bidra til misbruk. Korrekt informasjon fører til korrekt handlingsmønster. Den som ikke forstår det bør gå grunnskolen på nytt.

    23. februar svarte Georg Kjøll

    Hei Kent Olaf, Anders og Trym. Jeg har nå fått bestilt en revisjon av denne artikkelen av en anerkjent forsker på området og håper å ha en revidert oppføring om temaet, som blant annet tar for seg cannabis som virkestoff i medisin, klart i løpet av de neste månedene. Til det skjer kan jeg ikke annet enn å gjenta poengene mine over, og påpeke at hva som er "korrekt informasjon" og hva som kvalifiserer til misbruk er et svært komplisert tema, da hvilke virkninger rusmidler kan ha ofte er svært individavhengig. Alt godt fra Georg

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.