Hemjern, jernforbindelse som finnes i blod og muskler. Hemjern er bundet til porfyrin og inngår i hemoglobin og myoglobin. Om lag 70 % av jernmengden på ca. 4 gram i en voksen menneskekropp utgjøres av hemjern.

Den resterende jernmengden, som kalles ikke-hemjern (ionisert jern), finnes i blodet som serumjern/plasmajern og som lagerjern bundet til ferritin.

På samme måten foreligger jernet i maten i to former, som hemjern og ikke-hemjern. Ikke-hemjern er ioniserbart jern mens hemjernet er bundet til protein. Begge typer finnes både i grønnsaker og i animalske matvarer som fisk, fjørfe, kjøtt, blod og innmat.

Absorpsjonen av jern fra kosten varierer bl.a. ut fra en persons jernstatus, men er først og fremst avhengig av det totale innholdet av jern i kosten og i hvilken form det foreligger. Hemjern absorberes lettere enn ikke-hemjern, og er også mindre avhengig av faktorer i kosten som fremmer (f.eks. vitamin C) eller hemmer absorpsjonen. Absorpsjonsgraden for hemjern er 15–35 % mens tilsvarende for ikke-hemjern er 2–20 %. Ved dårlig jernstatus og jernmangelanemi anbefales derfor bl.a. inntak av hemjern fra kjøtt og innmat.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.