Hemostase, stansing av blødning. Når kroppen greier dette av seg selv uten hjelp utenfra, snakker en om «spontan» eller «normal» hemostase.

Når man skjærer seg, kommer det vanligvis en blødning. Skal denne stanses spontant, må en rekke prosesser settes i gang. De overrevne blodkarene må trekke seg sammen, slik at blødningen blir minsket. Blodplater strømmer til og fester seg til åreveggen, omdannes og lager en plugg. Dessuten må levringsprosessen komme i gang. Denne prosessen startes ved at det frigjøres stoffer fra blodplatene. Ved at blodet levrer seg, kommer det i stand en midlertidig hemostase. Selve levringsprosessen er en kjedereaksjon mellom en rekke forskjellige enzymer og andre faktorer. Denne hemostasen er imidlertid noe ustabil og blir i løpet av de neste par dagene forsterket ved at bindevevsceller reparerer skaden. Først når såret har en viss grad av resistens mot ytre «skade», kan hemostasen betraktes som varig eller endelig.

Når blødningen er forholdsvis sparsom, er det vanligvis tilstrekkelig å dekke til såret med et stykke steril gas og forbinde det. Iblant er en remse sårplaster alt som trenges. En bomullsdott har lett for å feste seg til såret og gi blødning når den fjernes igjen.

Hvis blødningen er kraftig, må man legge på en kompress. Kompressen må gis såpass trykk at den stanser blødningen, men blodsirkulasjonen må ikke stanses helt for lengre tid. Det kan være vanskelig å finne den gylne middelvei når en legger kompress rundt armer, fingrer eller ben. Man må prøve seg frem ved å se om blødningen begynner igjen når presset løsner.

Hvis blødningen omfatter en av de store blodårene, kan selve åren sys igjen. Se også blødning.

Er levringsmekanismen forstyrret, eller det er økt blødningstendens av annen grunn, kan det, avhengig av hvilken tilstand det dreier seg om, gis stoffer som normaliserer forholdene, f.eks. konsentrater av koagulasjonsfaktorer eller blodplater, K-vitamin osv.

I andre tilfeller er problemstillingen den motsatte. Man ønsker å nedsette blodets levringstendens, spesielt for å hindre blodproppdannelse. Da bruker man heparin, warfarin eller andre antikoagulasjonsmidler. Se også antikoagulasjonsbehandling, koagulasjon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.