Hemostase er stansing av blødning. Kroppen greier dette vanligvis av seg selv og vi snakker da om «spontan» eller «normal» hemostase.

Faktaboks

Uttale
hemostˈase
Etymologi
av gresk haima, ‘blod’, og stasis, ‘det å stoppe’

Koagulasjon

Når man skjærer seg er det vanlig å blø. Hvis blødningen skal stanse spontant, må en rekke prosesser settes i gang. De overrevne blodårene må trekke seg sammen slik at blødningen blir mindre. Blodplater strømmer til og fester seg til åreveggen, omdannes og lager en plugg som prøver å tette hullet i blodåren. Dessuten må koagulasjonen komme i gang. Denne prosessen startes ved at det frigjøres stoffer fra blodplatene. Ved at blodet koagulerer, kommer det i stand en midlertidig hemostase.

Selve koagulasjonsprosessen er en kjedereaksjon mellom en rekke forskjellige enzymer og andre faktorer. Denne hemostasen er imidlertid noe ustabil og blir i løpet av de neste par dagene forsterket ved at bindevevsceller reparerer skaden. Først når såret har en viss grad av motstand mot ytre «skade», kan hemostasen betraktes som varig eller endelig.

Ytre tiltak

Når blødningen er forholdsvis sparsom, er det vanligvis tilstrekkelig å dekke til såret med et stykke steril gas og forbinde det. Iblant er en remse sårplaster alt som trenges. En bomullsdott har lett for å feste seg til såret og gi ny blødning når den fjernes.

Hvis blødningen er kraftig, kan det være nødvendig å komprimere manuelt og legge på en stram kompress. Kompressen må gis såpass trykk at den stanser blødningen, men blodsirkulasjonen må ikke stanses helt for lengre tid. Det kan være vanskelig å finne den gylne middelvei når en legger kompress rundt armer, fingrer eller bein. Man må prøve seg frem ved å se om blødningen begynner igjen når presset løsner.

Hvis blødningen omfatter en av de store blodårene, kan selve åren sys igjen.

Feil i koagulasjonssystemet

Feil i koagulasjonsprosessen og andre tilstander kan gi økt blødningstendens. Avhengig av hvilken tilstand det dreier seg om, gis stoffer som normaliserer forholdene, for eksempel konsentrater av koagulasjonsfaktorer eller blodplater, K-vitamin og lignende.

I andre tilfeller er problemstillingen den motsatte. Man ønsker å nedsette blodets koagulasjonstendens, spesielt for å hindre dannelse av blodpropper. Da bruker man blodfortynnende medikamenter som heparin, warfarin eller nyere antikoagulasjonsmidler som er tatt i bruk siden 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg