Heparin er en sammensatt sukkerart (mukopolysakkarid) som dannes av spesielle celler (se mastceller) i bindevev. Heparin har en fysiologisk oppgave i organismen ved at det hindrer at blod levrer seg (koagulerer).

Heparin brukes i medisinen for å hindre blodproppdannelse, blant annet i forbindelse med operasjoner og i den akutte fase, for eksempel ved hjerteinfarkt. Ved enkelte blodprøver settes heparin til blodet for å hindre at det koagulerer. Ved heparinbehandling må stoffet gis som injeksjoner.

Heparin virker umiddelbart ved å danne kompleks med den fysiologiske koagulasjonshemmeren antitrombin. Antitrombinets antikoagulerende evne økes derved vesentlig (med en faktor på 102–103). Ved eventuell overdosering kan man gi protamin, et stoff som binder seg til heparin og nøytraliserer det. Se også antikoagulasjonsbehandling.

Heparin ble oppdaget i 1916 av amerikanerne William Henry Howell (1860–1945) og Jay McLean (1890–1957).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.