Sentrale deler av det som i dag betegnes som sexologi, ble tidligere omtalt som seksualpsykologi. Av pionerer i seksualpsykologien kan nevnes Havelock Ellis og Richard von Krafft–Ebing. Sigmund Freuds psykoanalyse markerte, som den første helhetlige seksualpsykologiske teori, starten på en ny epoke. Wilhelm Reich presenterte den til da mest rendyrkede seksualpsykologiske teori med sin kobling av muskelspenninger og psykologiske fikseringer, og sin teori om orgasmens frigjørende kraft.
Et av de viktigste bidrag til moderne sexologi er Kinsey-rapportene (etter Alfred Kinsey, 1894–1956) om seksuell praksis og seksuelle fantasier hos amerikanske kvinner og menn i begynnelsen av 1950-årene. Kinsey-rapportene brøt tabugrensene for offentlig omtale av seksuelle temaer, og har bidratt til spredning av kunnskap om seksualitet. Offentlig åpenhet og nye prevensjonsmidler brakte det som er blitt kalt den seksuelle revolusjon i 1960- og 1970-årene. I psykologisk sammenheng førte den til at problemer med hemmeligholdelser, angst, skyld og skam i forhold til seksuell aktivitet ble sterkt redusert. Imidlertid har man sett nye tema vokse frem i sporene av den seksuelle revolusjon. Begrepet intimitetsangst brukes om individer som har en rekke partnere, såkalte «one night stands», som ikke ønsker forpliktende forhold, og som opplever angst ved tanken på å skulle knytte seg til og bli intim og fortrolig med en fast partner. Et annet problem oppleves av ungdom, og andre, som blir oversvømmet av informasjon og bilder av relativt lavfrekvent seksuell aktivitet, som analt samleie og sex med flere partnere samtidig, og som lett får inntrykk at dette er vanlige aktiviteter som også forventes av dem.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.