sexologi

Sexologi, studiet av menneskers seksuelle adferd, holdninger og fantasier. Om menneskets seksualitet, se erotikk og seksualitet. Sexologien er ingen egen vitenskap, men ligger i grenselandet mellom psykologi, sosiologi, antropologi, biologi, medisin, kulturhistorie, religion og etikk. En spesialisert gren av sexologien er studiet og behandlingen av menneskers seksuelle problemer. I medisinen er det særlig psykiatere og gynekologer som har arbeidet med dette.

Kliniske sexologer arbeider med et vidt spekter av problemer knyttet til seksualitet, fra seksuelle dysfunksjoner og mindre samlivsproblemer av seksuell art, til behandling av omfattende problemer som seksuell ekshibisjonisme, frotteurisme eller pedofili. Seksologer arbeider også med behandling av seksuelle overgripere og med ofre for overgrep.

Sentrale deler av det som i dag betegnes som seksologi, ble tidligere omtalt som seksualpsykologi. Av pionerer i seksualpsykologien kan nevnes Havelock Ellis og R. Krafft–Ebing. S. Freuds psykoanalyse markerte, som den første helhetlige seksualpsykologiske teori, starten på en ny epoke. Wilhelm Reich presenterte den til da mest rendyrkede seksualpsykologiske teori med sin kobling av muskelspenninger og psykologiske fikseringer, og sin teori om orgasmens frigjørende kraft.

Et av de viktigste bidrag til moderne seksologi er Kinsey-rapportene (etter A. C. Kinsey 1894–1956) om seksuell praksis og seksuelle fantasier hos amerikanske kvinner og menn i begynnelsen av 1950-årene. Kinsey-rapportene brøt tabugrensene for offentlig omtale av seksuelle temaer, og har bidratt til spredning av kunnskap om seksualitet. Offentlig åpenhet og nye prevensjonsmidler brakte det som er blitt kalt den seksuelle revolusjon i 1960- og 1970-årene. I psykologisk sammenheng førte den til at problemer med hemmeligholdelser, angst, skyld og skam i forhold til seksuell aktivitet ble sterkt redusert. Imidlertid har man sett nye tema vokse frem i sporene av den seksuelle revolusjon. Begrepet intimitetsangst brukes om individer som har en rekke partnere, såkalte «one night stands», som ikke ønsker forpliktende forhold, og som opplever angst ved tanken på å skulle knytte seg til og bli intim og fortrolig med en fast partner. Et annet problem oppleves av ungdom, og andre, som blir oversvømmet av informasjon og bilder av relativt lavfrekvent seksuell aktivitet, som analt samleie og sex med flere partnere samtidig, og som lett får inntrykk at dette er vanlige aktiviteter som også forventes av dem.

Erotiske motiver spiller en stor rolle i det menneskelige bevissthets- og handlingsliv, og problemer av seksuell art spiller, iallfall i vår kulturkrets, en stor rolle i mange sjelelige konflikter og sinnslidelser. En viktig del av den seksologiske forskningen i dag dreier seg om årsakene til at noen begår, og virkningene av å bli utsatt for, seksuelle overgrep. Forskningen viser entydig at uforholdsmessig mange av dem som blir innlagt på psykiatriske sykehus, har vært utsatt for seksuelle overgrep. Slike overgrep medfører traumer som, sammen med andre uheldige forhold, kan gjøre ofrene disponert for å utvikle alle slags psykiske problemer, det være seg psykoser, personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon, dissosiasjonslidelser, spiseforstyrrelser eller rusgiftmisbruk. Seksualisert vold ser ut til å være mer psykologisk ødeleggende enn annen vold og omsorgssvikt. Mange seksuelle overgripere har selv vært utsatt for grove seksuelle overgrep i barndom og ungdom.