hjelpemiddelsentral

Alle fylker etablerte hjelpemiddelsentraler fra slutten av 1970-tallet til perioden frem til rundt 1995. I den samme perioden ble rehabiliteringsarbeid bygget ut i kommunene. Flere organisasjoner for funksjonshemmede var viktig i utviklingen og for å formidle tiltakene som ble iverksatt. De funksjonshemmede, deres nærmeste og yrkesgrupper som ergoterapeuter hadde også en viktig rolle i utvikling av hjelpemidlene.

Sentralene har fagkompetanse for hørsel, syn, bevegelse, kognitiv svikt og talehemming, og de forvalter og distribuerer hjelpemidler. Kjernekompetansen knytter seg til hvordan ulike funksjonsvansker kan avhjelpes med hjelpemidler, teknologi og tilrettelegging. Sentralene har kompetanse om hvordan hjelpemidler, tolk og ergonomiske tiltak kan kompensere for eller avhjelpe funksjonstap.

Sentralene gir faglig bistand og informasjon til kommunene og samarbeidspartnere. De holder kurs vedrørende funksjonshemminger og mulige konsekvenser av dem. De peker på mulige løsninger, produkter og tilpasningsmuligheter, samt tilrettelegging av miljøet hvor hjelpemidler skal benyttes.

Etter NAV-reformen i 2006, ble hjelpemiddelsentralene samlet, både administrativt og faglig, i én organisasjon og under én felles, nasjonal ledelse i «NAV Hjelpemidler og tilrettelegging». Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler i sitt fylke.

Hjelpemiddelsentralen er en andrelinjetjeneste og et ressurs- og kompetansesenter både for brukere og det øvrige fagapparatet i formidlingssystemet i kommunene. Det er blant annet ergoterapeuter, fysioterapeuter og helsepersonell i kommuner som vurderer behovet for hjelpemidler for den enkelte. Dette kan vurderes enten ved hjemmebesøk eller ved time hos aktuelle aktører.

Studier fra SINTEF viser at hjelpemidler og velferdsteknologi bidrar til å effektivisere kommunale pleie- og omsorgstjenester. Slike investeringer vil medføre økte kostnader på kort sikt, men betaler seg over tid. Basishjelpemidler, som elektrisk rullestol og høreapparat, er til stor hjelp for å øke funksjonsnivå og mulighet for deltakelse. Effekter som øket sosial deltagelse vil også ha stor betydning for psykisk helse.

• boligtilpasning
• ergoterapi
• hjelpemiddel
• SINTEF

• NAV: Tolketjenester til døve, døvblinde og hørselshemmede.
• NAV: Hjelpemiddelsentral
• Helsedirektoratets veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
• Hem, K-G. og Dale, Ø. (2016). Nytte og kostnader ved bruk av tekniske hjelpemidler. A 27934 Oslo: SINTEF
• Henriksen, G. (2011). Utviklingen av hjelpemidler i Norge, i Ness (2011).
• Hjelpemiddeldatabasen
• Hjelpemiddelsentraler landsoversikt
• Regjeringen.no: Nytt hjelpemiddelutvalg
• Regjeringen.no: NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering— Et helhetlig hjelpemiddeltilbud
• Skøien, R. og Kvam, R. H. (2005). Formidling av tekniske hjelpemidler i kommunen. STF 78 AO 044518 Oslo: SINTEF

• Lorentsen, Ø. (2005). Historien om hjelpemiddelsentralene og drivkraftene bak denne utviklingen. Stor-Elvdal: Sollia forlag.
• Ness, N. E. Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse. Bergen: Fagbokforlaget/ Trondheim: Tapir Akademisk forlag.