Hjerteovervåking, spesialisert form for kontroll som har til hensikt å behandle komplikasjoner ved hjerteinfarkt og andre alvorlige hjertesykdommer hurtig og effektivt. Hjerteovervåking praktiseres også etter hjerteoperasjoner eller ved andre tilstander som erfaringsmessig betyr en stor påkjenning på hjertet, f.eks. enkelte forgiftninger.

På en hjerteovervåkingsavdeling ved et sykehus finnes apparatur og materiell som er nødvendig for at man øyeblikkelig skal kunne oppdage og behandle komplikasjoner ved hjertefunksjonen. Overvåkingsapparaturen (registreringsapparatur og monitor), som festes til pasienten, gir blant annet et kontinuerlig elektrokardiografisk bilde (se elektrokardiografi) på skjerm. Se også hjertemonitor. Blodtrykket registreres også regelmessig. I tillegg vil ofte trykket i det lille kretsløp bli registrert via et kateter som plasseres i lungepulsåren. På denne måten kan legen eller pleieren iaktta hjertefunksjonen og utviklingen av eventuelle komplikasjoner.

I hjertemonitoren er det bygd inn en frekvensteller som fra minutt til minutt gjengir antallet hjerteslag, og et alarmsystem som gjør legen eller pleieren oppmerksom på eventuelle forandringer i hjerterytmen. Når antallet hjerteslag kommer over eller under grenser som er fastsatt på forhånd, blir det automatisk utløst et alarmsignal. En som er spesialtrenet for oppgaven, er alltid til stede på avdelingen og kan tolke de elektrokardiografiske data som er synlige på skjermen. Denne pleieren vet også hva forandringer i rytme og frekvens innebærer. Dessuten vil vedkommende hele tiden holde seg underrettet om pasientens generelle tilstand og de registrerte trykk i det lille og store kretsløp ved hjelp av omhyggelig observasjon etter et bestemt skjema. På denne måten kan man oppdage tegn på eventuelle andre komplikasjoner fra hjertet. Når det opptrer en klinisk eller elektrokardiografisk forandring i pasientens tilstand, må vanligvis en spesialtrenet sykepleier avgjøre om vedkommende vil fortsette å observere tilstanden, tilkalle legen eller selv begynne behandling.

I motsetning til sykepleieren er ikke legen til stede på hjerteovervåkingsavdelingen hele tiden. Sykepleieren har det primære ansvaret, og legen må stole på iakttagelsene til sykepleieren, som opplyser om forandringer i sykdomsforløpet. Det faktum at legen i denne situasjonen overlater et så stort ansvar til sykepleieren, er et av de mest karakteristiske aspektene ved systemet med hjerteovervåking. Disse sykepleierne er spesialutdannet etter lang, så vel teoretisk som praktisk, opplæring.

Behandlingsprogrammet, som ledes av en lege eller et legeteam, har som mål å hindre dødelige komplikasjoner. I det opprinnelige hjerteovervåkingssystemet var behandlingen hovedsakelig rettet mot å gripe inn ved rytmeforstyrrelser som kunne vise seg å ha dødelig utgang, men nå prøver man å observere den totale hjertefunksjonen med tanke på å kunne diagnostisere og behandle eventuelle komplikasjoner så tidlig som mulig. En hjerteovervåkingsavdeling må betraktes som et system. Optimal funksjon i systemet oppnår man bare når de forskjellige delene av det er riktig avstemt etter hverandre. Hver for seg er delene viktige, men det dreier seg om en samlet enhet. Dette innebærer at overvåkingsapparatet alene, uansett hvor godt det måtte være, ikke kan betraktes som det som overvåker hjertet. Det kreves også erfarne observatører som kan sette i gang nødvendige tiltak.

Oppholdstiden på en hjerteovervåkingsavdeling vil avhenge av den opprinnelige tilstanden og forløpet av denne.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.