medisinsk overvåkning

En akutt syk, skadet eller operert person er i risiko for å få forverret sin tilstand og utvikle svikt i ett eller flere organsystemer. Tidlig erkjennelse av utvikling av respirasjonssvikt eller sirkulasjonssvikt er viktig da dette ubehandlet i verste fall kan ende med hjertestans og død. Hvor nøye og ofte man måler eller observerer kroppsfunksjonene avhenger av sykdommen eller skadens alvorlighetsgrad og forventet utvikling av denne.

Hvorvidt en person skal overvåkes på en slik avdeling eller på en sengepost er en medisinsk vurdering som gjøres av lege. På en sengepost vil bemanningen være mindre enn på en overvåkning- eller intensivavdeling, og det vil kunne ta lenger tid før endringer i personens tilstand erkjennes da målinger vil gjøres mindre hyppig.

Et vanlig brukt system for å vurdere ulike målinger og hvor hyppig disse skal gjøres på en sengepost eller i et akuttmottak er National Early Warning Score (NEWS). Kapasitet vil også spille inn på vurderingen om en person med behov for overvåkning vil ligge på en overvåkningsavdeling eller en sengepost.

Om en syk eller skadet person skal overvåkes på en overvåknings- eller intensivavdeling må det også være meningen at akutte endringer skal behandles, hvis ikke har det ingen hensikt. For mennesker som er i livets sluttfase og i ferd med å dø, uten at ytterligere medisinsk behandling vil være til nytte for denne personen, kan behandling i en sengepost være mer aktuelt enn overføring til en overvåknings- eller intensivavdeling.

• respirasjonsfrekvens (normalt 10-18 hos voksne)
• oksygenmetning (SpO₂,normalt 94% – 100%)
• blodgasser
• EKG (3- eller 5-avleder) for å se hjerterytme og hjertefrekvens
• blodtrykk (enten med blodtrykksmansjett eller invasivt med arteriekran)
• hudsirkulasjon (normalt tørr og varm med normal kapillærtid)
• kroppstemperatur
• våkenhet (med Glasgow Coma Scale)

SpO2, EKG, blodtrykkskurve og temperatur kan vises kontinuerlig på en overvåkingsskjerm. Enkelte pasientgrupper har behov for mer avansert overvåking, som for eksempel overvåking av hjertets pumpeevne med lungearteriekateter ved alvorlig sirkulasjonssvikt. Dette måler hjertets minuttvolum og oksygeninnholdet i blandet veneblod, samt flere andre parametere som gir inngående kunnskap om personens sirkulasjon. Et annet eksempel er personer med alvorlig hodeskade, som vil ha behov for kontinuerlig overvåking av trykket i og rundt hjernen (intrakranielt trykk). Det er flere andre tilstander hvor spesiell overvåkning av organsystemer vil være nødvendig.

Ved forverring i personens tilstand vil disse raskt kunne behandles med legemidler, væsketilførsel i blodårer eller pustestøtte med respirator. Ved hjertestans skal behandling med strømstøt (defibrillering) kunne iverksettes umiddelbart.

Etter større kirurgiske inngrep kan skaden eller inngrepet medføre at personen blir ustabil både respiratorisk og sirkulatorisk. Slike tilstander krever at man raskt oppdager helsefaren og iverksetter behandling. For eksempel om det har tilkommet stor blødning underveis i en operasjon og operasjonen i tillegg har vært langvarig, kan dette utløse en kraftig immunreaksjon (SIRS) og via flere mekanismer gjøre at personen får sirkulasjonssvikt.

Det kirurgiske inngrepet kan også gjøre at personen har smerter og er i behov for kraftig smertelindring med for eksempel opioider. Da disse kan påvirke respirasjonen om det gis hyppig og i større doser kan dette i seg selv være grunn til å gi behandling på en postoperativ overvåkning til smertene er mer under kontroll.

De fleste overvåknings- og intensivavdelinger behandler voksne pasienter, da det er mer sjeldent at barn er så syke at de har behov for medisinsk overvåkning. Avhengig av alder og størrelse vil barn ha andre fysiologiske forutsetninger for å håndtere sykdom og skade, og voksne vil være utsatt for andre typer sykdommer enn barn vil.

Om et kritisk sykt eller skadd barn skal behandles i en intensivavdeling for voksne eller på egen barneintensivavdeling, avhenger av lokal organisering. Det er imidlertid egne intensivavdelinger for nyfødte barn, hvor personalet har spesiell kompetanse på behandling av kritisk syke nyfødte. Dette er fordi nyfødte barn skiller seg fra eldre barn og voksne på en rekke områder med hensyn til sykdomspanorama og behandlingsstrategier.

• intensivavdeling
• hjerteovervåkning
• intensivmedisin